Syns dette diktet var så fint

[mai mammaen til to]

Elsker deg for alltid....

En mor holdt det nyfødte barnet sitt.

Sakte vugget hun det frem og tilbake,

tilbake og frem, frem og tilbake.

Og mens hun holdt han, sang hun

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Det lille barnet vokste.

Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var to år

og løp rundt i hele huset.

Han rev ned bøkene fra hyllene.

Han tok maten ut av kjøleskapet,

og han kastet morens klokke i do.

Av og til ropte moren hans

"Den ungen driver meg til vanvidd!"

Men om kvelden, når den lille toåringen

var blitt stille, åpnet hun døren til rommet

hans, listet seg over gulvet og så bort på sengen.

Dersom han sov tungt, løftet hun

han opp i armene sine og vugget han

frem og tilbake, tilbake og frem, frem

og tilbake mens hun sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

Og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Den lille gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var åtte år.

Han ville aldri komme inn for å spise,

og han ville aldri bade.

Og når bestemoren kom på besøk,

sa han av og til stygge ord ved middagsbordet.

Noen ganger hadde moren hans lyst

til å selge ham til en dyrehage!

Men om kvelden, når han sov, åpnet moren døren

til rommet hans, listet seg over gulvet

og så bort på sengen.

Dersom han sov tungt, løftet hun

han opp i armene sine og vugget han

frem og tilbake, tilbake og frem, frem

og tilbake mens hun sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Gutten vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var blitt tenåring.

Han gikk i rare klær og hadde rare venner

og hørte på rar musikk.

Noen ganger syntes moren det var

som å bo i en dyrehage!

Men om kvelden åpnet moren døren til

rommet hans, listet seg over gulvet og så

bort på sengen. Dersom han sov tungt,

kysset hun ham på kinnet og sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Tenåringen vokste. Han vokste og vokste og vokste.

Han vokste til han var blitt en voksen mann.

Han flyttet hjemmefra til en leilighet

på andre siden av byen.

Men noen ganger, om kvelden når det

var blitt mørkt, tok moren hans bussen

gjennom byen. Dersom alle lysene i sønnens

leilighet var slukket, låste hun seg inn,

listet seg opp på rommet hans og tittet

tittet ned på sengen. Dersom den voksne

mannen sov tungt, kysset hun ham på kinnet

og hvisket:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Moren ble også eldre. Hun ble eldre og eldre og eldre.

En dag ringte hun til sønnen. "Du må komme på

besøk. for jeg er veldig gammel og syk, " sa hun.

Så sønnen kom for å besøke moren sin, og da

han kom inn, forsøkte hun å synge:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid...

 

Men hun var for gammel og syk til å synge ferdig.

Sønnen gikk bort til moren, klemte henne

og vugget henne frem og tilbake, tilbake og

frem, frem og tilbake, og sang

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Da sønnen kom hjem den kvelden,

sto han lenge og så ut vinduet.

Så gikk han inn på rommet hvor den

nyfødte datteren hans sov. Han løftet

henne opp og vugget henne frem og tilbake,

tilbake og frem, og frem og tilbake

mens han sang:

 

Jeg er glad i deg for alltid

og vil alltid like deg.

Så lenge som jeg lever,

vil jeg alltid elske deg.

 

Robert Munsch

 

[Blind Gudinne]

Blir like rørt hver gang jeg leser det diktet....*snufs*

[Ørna m/2 ørnebarn pp1]

Er ikke det en bok fra go boken som har den teksten?

[Bolla:)]

fikk gåsehud nå ja...

[thea - M har gull i gulping]

buhuuu:(