huff, en slitsom ettermiddag med dårlig samvittighet på toppen...

[~anette & lukas + ella ~]

I dag har jeg ikke hatt den beste dagen.

Kl 15 sov Ella (2 uker) søtt i vognen på verandaen. Plutselig hørte jeg et hyl og hun hadde våknet av vifta på varmepumpa. Etter det fikk hun ikke sove igjen og ble kjempe overtrøtt. Fikk henne til å sove i 17 tiden, men så våknet hun etter 10 min da storebror kom stormende inn døra etter å ha vært i bhg. Stakkar Lukas, han vil jo bare være en flink storebror å gi henne sutten osv, han skjønner ikke at hun må ligge i fred når hun skal sove.

Hun var våken med ekstrem hyling fra kl 15 til 20. Noe som er aaaaltfor lenge for en så liten baby... Etterpå skulle jeg hjelpe Lukas på badet med kveldstell, men tålmodigheten min hadde egentlig tatt slutt for lengst etter mange timer med hyling fra lillesøster. Selsagt skal ikke det gå ut over Lukas, men det gjorde det altså i dag... Jeg ble sinna på han og klarte ikke å kontrollere meg, tok han i armen og satte han ut i gangen. Han ble kjempe lei seg og ville bare til pappaen etterpå...

Får så utrolig dårlig samvittighet! Føler at Lukas ikke tror at jeg er noe glad i han lenger...

Visste at det kom til å bli slitsomt å få et barn til, men man vet aldri helt hvordan ting blir før en er i situasjonen.

 

Hvordan er det for dere andre som har flere barn? Går det seg til etterhvert?

[Collet :)]

ÅJA... Jeg vet hvordan du har det.. Hadde noen rimelig tøffe stunder i begynnelsen, men nå er minsten 6 mnd. og det går laaangt bedre. Ikke slike situasjoner lenger, men har alltid en konstant dårlig samvittighet for at jeg ikke alltid kan gi begge 100% av meg.

Støresøster var 4 år når minsten kom til verden og var vant til full oppmerksomhet av oss begge. Og selv om minsten vår har vært så snill og rolig som det går an så krever han tid og oppmerksomhet, som en da "tar" av storesøster.. Jeg har grått meg i søvn noen ganger os syns det har vært pyton.

Mitt råd er bare at det blir bedre!! Dag for dag, uke for uke, og vips sitter du der hvor minstejenta er et halvt år og alt er forbi. Da er det rutiner og ro rundt det meste og de kan gjøre mer sammen, det gjorde de vel egentlig for et par måneder siden her.

Og så må du bare prøve å nyte denne tida for alt det er verd, tenke positivt og bare balansere mellom de to barna og gjøre så godt du kan.. Men det er tøft....!!

[~anette & lukas + ella ~]

Det var godt å høre

Jeg får bare slite med dårlig samvittighet en stund, selv om alle sier at jeg ikke behøver å ha det. Sånn er det bare å være mamma...

[MathildeC]

Jeg har også en liten Ella på to uker :-) !

Storesøster på 2 år og 3 mnd har vært veldig snill mot lillesøsteren, men hun utagerer en del mer med oss. Er blitt mer høyrøstet og trassig, men det er nok naturlig i hennes alder uansett. Det er noen ganger jeg føler meg trøtt og sliten og ikke er så tålmodig som jeg jo ville vært hvis det bare var ett barn å ta hensyn til. Jeg pleide å være litt oppfinnsom og finne på ting å avlede med f.eks - men nå når jeg er trøttere så fungerer ikke hjernen like godt.. har slitt litt med dårlig samvittighet ovenfor storesøster, men hver gang tankene går den veien, så tar jeg meg i nakken og tenker på hvilken velsignelse det er med søsken. Så forsvinner som regel den dårlige samvittigheten. Vi har da vitterlig gitt storesøsknene en stor gave ved å gi søsken! De kommer sikkert til å ha MYE glede av hverandre i årene som kommer.

[~anette & lukas + ella ~]

Det har du helt rett i

[Collet :)]

Hei igjen!

 

Jeg må bare si at selv om vi sitter med dårlig samvittighet for følelsen av at vi ikke gir begge like mye så betyr det på ingen måte at vi fortjener å ha dårlig samvittighet!! For det trenger vi virkelig ikke, vi gjør så godt vo kan og er supre mammaer uansett. De kan reagere litt (de største) men det må de få lov til, det er en tilvenningssak. Og det er ikke hver dag det er så ille da. Høydepunktene er det flest av og de er SÅ verd det! Men dette faller på plass etterhvert. Nyt tida mens hun er liten så godt du kan, og det går ikke utover storebror!

Lykke til!

[***Juanita***]

 

~anette & lukas + ella ~ - hvis jenta di bare er to uker er du nok ganske sliten etter fødselen og de hormonelle påkjenningene som følger i dagene etter den! Jeg var selv ganske utålmodig med storebror i begynnelsen, samtidig som jeg var kjempenervøs for hvordan han skulle takle ting. Men nå er jenta mi snart 5 uker og jeg synes allerede at ting går mye bedre. Så bare vær tapper!

[~anette & lukas + ella ~]

Jeg er vanligvis en jordnær, kontrollert og samlet jente så det er helt rart å være så ustabil følelsesmessig... Men som du påpeker ***Juanita***, så er det bare nå 3 uker siden fødselen, og det tar jo på

I går ble Lukas helt spinn vill når jeg sa at jeg skulle legge han og lese for han istedenfor pappaen. Han hylte, sparket og slo villt rundt seg. Har aldri sett han sånn før... Det var helt forferdelig...

Han vil bare til pappaen og får panikk hver gang han tror jeg skal hjelpe han med noe. "Jeg er ikke glad i deg mamma, bare pappa" sier han.

 

Han ser for seg at det er meg og Ella som hører sammen og Lukas og pappaen som hører sammen. Men vi snakket på sengekanten i går om dette og forklarte at jeg er mammaen til begge og at pappaen er pappa til begge. Stakkar Lukas, ikke så lett for en 3 åring å skjønne alt dette her. Det er mye nye følelser for han å takle også, ikke bare for meg...

 

Godt å se at ting bedrer seg etterhvert ***Juanita*** Setter pris på gode råd og/eller støttende ord