jeg har så lyst å amme:'(

[Anonym bruker]

amminga gikk skeia uten like, holdt på å dø under fødsel, så melka kom ikke i gang før det var for sent, da var gutten flaske og mme vant. Jeg har alltid hatt lyst til å amme, men det toget har nå reist for godt for denne gangen ihvertfall. Har prøvd å legge ham til titt og ofte , men nå er han jo over 1 år gammel, så litt sent å begynne med amminga nå...

 

Huff, jeg føler meg snytt uten like:/ Ikke fikk jeg til fødsel, og ikke fikk jeg til amming... Trodde jeg var over disse følelsene, men innlegget om hun andre som slet med amminga fikk bare de gamle sår til å åpne seg på nytt :'(

 

Så heldige dere damer som kan amme er:) Jeg unner dere virkelig den kosen og nærheten, men jeg er nok litt sjalu til tider....

 

måtte bare få ut litt følelser...

[AO3]

Huff, jeg skjønner godt at du har behov for å få ut følelsene dine!

 

Jeg er en av de heldige som fikk til ammingen, og det er jeg veldig takknemlig for. Derimot gikk fødselen skeis (ks), og det har jeg slitt mye med psykisk i ettertid. Du har begge disse to tingene hengende over deg, det må være enda verre. Nå kommer dette fra helt feil person, for jeg tenker enda at jeg ikke "fikk til" å føde og mange lignende negative ting, men du må prøve å slutte å tenke at du ikke "fikk til" å amme, og ikke "fikk til" å føde. Det var bare slik det ble, det var ikke din skyld, og du kunne ikke gjort noe mer enn det du gjorde. Den viktigste mammajobben er ikke hverken å føde eller å amme, men å være der for barnet ditt de neste 18 årene.

 

*trøsteklem*

[Anonym bruker]

tusen takk meg80 Godt å høre at jeg ikke er riv ruskende gal alikevel da;) jeg håper ejg får det til neste gang, emn jeg er så redd for å føle at alt ble feil med førstemann, og at alt skal gå bra med andremann hvis du skjønner? Er redd for at jeg skal føle mer for andremann enn førstemann hvis alt går bra med neste... vet det høres helt forferdelig ut:(

 

 

HI

 

 

[Nemlig]

Uff da.

 

Vet hvordan den følelsen er. Har slitt med begge barna mine for å få til ammingen, og har grått mang en tårer. Men jeg var så heldig å få det (sånn nogenlunde) til da. Vet jeg er heldig som fikk det til! Og jeg merker at jeg virkelig holder på det også, tror andre synes jeg styrer litt vel mye.

 

Håper det blir bedre neste gang, hvis det blir noe neste gang!

[AO3]

Jeg har etterhvert innsett at uansett hva man føler, samme hvor sprøtt og sinnssykt man selv tenker at det er, så er det noen som har følt det samme før deg. Det ER noen som forstår der ute. Hvis alt går på skinner med andremann, tror jeg ikke du kommer til å elske ham/henne mer enn førstemann. Førstemann har du jo kjempet for med nebb og med klør, ikke sant? Og ingen kan erstatte den første babyen din. De er ulike, alle sammen, og du har kjærlighet nok til dem alle.

 

Har du fått snakket med noen om dette? Har du fått ordentlig oppfølging på sykehuset/fastlegen/helsestasjonen? Det kan være lurt å ta opp disse tingene når du en gang blir gravid igjen, slik at folkene rundt det vet hvordan ting har vært, og hva de skal gjøre for å hindre at det skjer igjen.

[Knotten & lille persille]

Huff, ingen god følelse:-(

Men jeg kan trøste deg med at det må ikke gå skeis andre gangen. Jeg fikk ikke til amming første gangen med liten sugesvak gutt. Denne gangen har det gått greit med jenta mi. Noen problemer har jo alle, men ikke som med nr 1. Er absolutt like glad i gutten som ikke ville suge som i jenta som er en sugekopp:-) kjærlighet har heldigvis ingenting med amming å gjøre.

[Anonym bruker]

ja jeg skal ha konsultasjoner neste gang jeg blir gravid pga fødselen. jeg håper på å få samme lege neste gang, for han forstod meg så inderlig godt, og han jhalp meg masse:)

 

takk for gode ord meg80, og Nemlig Det er så deilig å vite at mine tanker er "vanlige"