Drar til Tromsø i morgen for å starte utredning. Er livredd!

[JKM09]

Sist jeg var der så fikk vi konstatert at gutten vår var svært syk- endte med en senabort i uke 20. Gikk som en sombi der oppe i en hel uke til fødselen var overstått. Nå skal vi oppover igjen for en tidlig ul og samtale med genetiker om hva vi skal gjøre framover (har påvist en kromosomfeil hos meg). Kjenner at dette gjør meg mer og mer stresset. Våkner flere ganger om natten i småpanikk. Selv om jeg var på ul for under en uke siden og alt så bra ut, klarer jeg ikke å tenke positive tanker. Forsøker hver dag å si til meg selv at dette går bra denne gangen, men så kommer de tunge tankene. Ønsket morgendagen var over! Trodde jeg skulle takle dette svangerskapet bedre enn dette. Er veldig psykisk belastende.

 

Beklager at jeg er så negativ og deprimerende:(

 

Noen som har hatt senabort som synes det er vanseklig å være gravid igjen?

[snartflere]

Har ikke hatt senabort, men fikk spørsmål om og "ta babyen" i uke 24. De turde vel ikke kalle det føde, siden de ikke viste om de kunne redde babyen. Sa jeg ville vente, så jeg fødte i uke 30. Begynte på cellegift uka etter....

 

Ønsker deg masse lykke til. Skjønner små panikken. ikke kult med sykdommer o.l. Iallefall ikke når en er gravid og følsom nok som det er.