Er dette riktig av meg? Å bare se en annen vei..

[cherry coke]

Jeg har en god veninne som er utro mot mannen sin. Mannen hennes var tidligere en av mine bestevenner, men det skled ut da vi ble litt eldre og han flyttet fra hjemstedet.

Veninna mi er opp over ørene forelsket i denne nye typen hun har møtt. Jeg vet hvem han er og han er visst en fantastisk type.

Men saken er at hun er gift, har 3 små barn og verdens beste mann.

Jeg har jo såklart fortalt henne hva jeg synes om dette, men hun vil fortsette med denne elskeren sin.

Har egentlig betstemt meg for å overse hele greia, men føler på at det heller ikke er helt riktig. Er dette min business? Bør jeg si noe til mannen? Jeg mener nei, men hun er jo min besteveninne så jeg vet ikke hvor objektiv jeg er...hva ville du gjort?

[Mrs.HvorErNøkleneMine?]

Jeg ville gitt bestevenninna et ultimatum faktisk - avbryte forholdet eller fortelle mannen om forholdet.

 

 

[Hikken]

Jeg hadde ikke hatt samvittighet ovenfor mannen hennes til å ikke si noe, enten som darknight sier eller fortelle det til mannen hennes. Utroskap er råttent.

[cherry coke]

Ja, jeg burde kanskje det.

Det er som er så rart er at hun er virkelig ikke "typen" til å holde på sånn. Hun er hjemmekjær,elsker å varte opp mannen sin, skryter uhemmet av han og de har det veldig bra sammen. Skjønner ikke at hun vil dette.

Skjønner ikke at folk kan være utro jeg..det er jo det ultimate svik!

[erteposen + 4]

Nei, ikke si noe til mannen hennes. Du kan gjøre vondt verre. Si til din venninne at dette er vanskelig for deg og det hun gjør er noe du ikke kan støtte. Du vil ikke vite noe om forholdet, og om hun respekterer deres vennskap må hun holde det for seg selv.

[*Molly mus*]

Stakkars mann, han fortjener da bedre.

Jeg hadde nok snakket med han om det ja.

[Verdens tøffeste mamma]

Hun oppfører seg skikkelig rottent.. På en annen side er det hun som er vennen din.. Jeg tror nok kanskje jeg ville rådet henne til å fortelle dette selv. OM jeg hadde truet med å fortelle dette til mannen hennes, vet jeg ikke. Men jeg hadde i hvert fall synes det var utrolig ubehagelig å vite om dette og forholde meg likegyldig..

[cherry coke]

Ja, jeg ble litt irritert da hun fotalte meg det, for jeg vil ikke vite.

Har sagt at hun ikke får fotelle meg noe for hun setter meg i en ekkel situasjon.

[Nyttårs barn]

Hei, dette var kingig...

 

Kanskje du skulle tenke deg at det var du som ble bedratt av din ektefelle.

og kameraten hans var klar over hva som foregikk.

 

Ville du ønske at du fikk vite om saken, eller ville du vært forskånet for det?

Det kan jo tenkes at dette er noe din venninn må få ut av systemet og at hun deretter går tilbake til sin mann..

 

Samtidig synes jeg at det er råttent.

Får egentlig håpe at det blir oppdaget så får alle muligheten til å velge hvor veien går, også den bedratte parten.

Personlig hadde jeg stillt min venninni overfor valget enten å avslutte dette eller å si det som det er.

Mannen hennes fornemmer nok at noe ikke er helt riktig det tror jeg nok.

 

[Sjefsmegga]

Vanskelig dilemma, men jeg har vært i en lignende situasjon, sa fra hva jeg mente, men la meg ikke videre borti det. Hennes sak å fortelle, og slikt kommer alltid for en dag før eller senere. Venninna mi tilsto selv, de holdt sammen, men sliter fortsatt flere år etter med tillitten.

 

 

[Tøysetipp]

Jeg ville holdt det for meg selv, men informert henne om at jeg ikke ønsket noe mer informasjon. Utrolig lei situasjon, men dessverre ikke en så uvanlig en. Jeg dømmer ikke mine venner om de velger å være utro, det kan være mange årsaker til dèt. Det betyr heller ikke at jeg støtter det- men det er deres liv og blir jeg fortalt noe i fortrolighet holder jeg tyst om det.

[cherry coke]

Nei, jeg dømmer henne ikke. Hun er voksen og må nesten få ta sine avgjørelser selv. Men det er ekkelt å vite.

Jeg synes utroskap er så simpelt! Men jeg tror, etter å ha hørt på dere, at jeg ikke sier noe til mannen hennes. Jeg håper at hun snart vil få opp øynene og innse at dette foholdet ikke er liv laga. Han er forresten også gift.

[Sjefsmegga]

Er nok det mest riktige du kan gjøre, selv om det er ubehagelig. Men du kan be henne om å la være å fortelle mer til deg siden du settes i en ukomfortabel situasjon siden du er venn av både henne og mannen.

Jeg syntes det var helt pyton, samboeren til min venninne var god venn av min mann og meg, så jeg følte meg som en dritt selv også med tanke på det jeg måtte sitte å holde kjeft om når vi møttes i sosiale sammenhenger, det tok nemlig litt tid før hun sa noe, og årsaken var at hun fryktet han skulle høre det av andre, hvis ikke så hadde det neppe blitt noen tilståelse der.

Jeg innrømmer at jeg etter dette minstet mye av respekten for henne, jeg ser nok litt på henne som en som ikke er til å stole helt på. Ikke den som jeg deler mine innerste tanker mer i hvertfall. Hun var min beste venninne, merk deg VAR...

 

[prekæs]

Ja, det er riktig av deg. Ett par som opplever det din venninne og hennes mann er oppe i nå, trenger ikke en gjeng "sannsigersker" som forventer en dramatisk slutt på forholdet deres. Jeg ville definitivt oppfattet det å bli fortalt sannheten fra en annen, som ett ønske fra denne personen om at forholdet skulle gå til helvete. Det er mange fler som koser seg i andre menneskers elendighet, enn som oppriktig vil noen vel. I verste fall kan ønske fra mannen om ikke å tape ansikt overfor gud og hvermann som vet, være nok til at han ikke er villig til å tilgi. Det er en sak mellom de to, og sannheten kommer fram etterhvert helt uten din hjelp. Derfor. Du tier helt stille og snakker ikke om det til noen som helst. Tror det er beste hjelp, til syvende og sist.

[Gjest sug lut]

La det ligge. Hun er lykkelig, mannen vet ingenting og trenger ikke vite noe før hun evt går fra ham. Det er definitivt ikke din business.

[Pirkeanonym]

Jeg er i samme situasjon selv, men nå har de litt problemer i ekteskapet, så jeg har valgt å ikke gjøre noe med det.

 

Jeg var i en liknende situasjon for flere år siden, da var det samboeren til ei venninne som hadde vært utro med henne, jeg nølte ikke med å fortelle det til henne, og det endte opp med at hun nærmest brøt kontakten med meg, og hun er fremdeles sammen med samboeren. Jeg vet om flere tilfeller etter dette hvor han har vært utro, men jeg har ikke sagt noe til henne.

[Brillefint - Jadda!]

Jeg ville ikke sagt noe til mannen. Men jeg hadde sagt til henne hva jeg syntes og bedt henne ikke si noe mer til meg (eller andre - forutenom mannen da) om forholdet. Dess færre som vet noe - dess lettere er det for dem å rydde opp den dagen det kommer til overflaten. Om mannen ønsker det da....

 

Og DU burde virkelig ikke fortelle det til noen utenforstående - selv om du skulle få behov for å lette på trykket.

[Anna Anka]

La henne ordne dette selv. Dette er egentlig ikke din sak. Det er jo barn inne i bilde også. Forhold kan overleve utroskap.

Er de heldig så går det over og hun fortsetter livet sitt med den flotte mannen sin.

[cherry coke]

Dere har overbevist meg; jeg holder klokelig kjeft=)

 

Veninna mi er utrolig lykkelig nå,men det "værste" er at hun har ikke dårlig samvittighet. Håper bare at hun snart tar til vett og får han ut av systemet sitt.

Jeg sier det ikke til noen, men kommer til ¨å si til henne at jeg ikke vil vite mer.

[ippemo får augustbaby]

Se en annen vei. Du kan si din mening om saken til henne, men ikke om henne!

Det eneste du oppnår er å ødelegge et ekteskap (sjansen for det er stor uansett, men hun kommer nok til vett og vil selv redde stumpene) og ditt vennskap med henne.

 

Dette er ikke din sak!

[Snuppa!]

Jeg hadde sett en annen vei, det er jo ikke min sak.

[Manhattan skyline]

Jeg hadde ikke sett en annen vei, av en enkelt årsak: Dersom jeg hadde blitt bedratt, hadde jeg hatt et sterkt ønske om å bli fortalt sannheten.

Det verste som finnes er å finne ut at andre visste, men ikke sa noe.

 

I alle fall hadde jeg øvd sterkt press på denne venninnen, prøvd å overbevise henne om å fortelle det til mannen. Utroskap er det verste jeg vet!!!

[therehag]

hm... noen ganger føles det som om det nesten ikke er noen som lenger lever etter den gyldne regel. jeg er en av de som alltid stiller meg spørsmålet: hva ville jeg at de skulle ha gjort hvis det var meg det gjald? Derfor går jeg bort til fremmede som har toalettpapir hengene bak på skoene og sier ifra, gir penger til hjemløse, reiser meg for eldre på bussen, og er ærlig når folk spør meg om hva jeg syntes.

 

så du må spørre deg? Hva ville du at noen skulle gjort hvis det var din mann som var utro?(du må sette deg i skoen til offeret, ikke vennina di;))

 

jeg vet at svaret er at jeg ville at noen skulle si ifra. men jeg er enig i det at du burde få vennina di til å si det, men hvis hun ikke hadde gjordt det, hadde jeg gjort det selv.

 

og hvis venninen din blir sint på deg pga dette: så høres hun ikke ut som en vennine som er verdt å ha. Noen ganger er det beste en venn kan gjøre er å tvinge en til å se sannheten i øynene....

[Gjest]

Helt enig med therehag ...

Synes det er leit å se hvor mange som anbefaler deg å bare gi blaffen.

Om min kjære var utro mot meg, og en av kameratene hans visste om det hadde jeg såklart villet vite om det.

Aller helst fra mannen min selv, men om han ikke ville si noe så mye heller fra en utenforstående enn ikke i det heletatt.

 

Jeg hadde gitt venninnen et ultimatum ... enten forteller hun det selv, eller så gjør jeg det. Om mannen vil fortsette med en utro dame, ja da skal han såklart få lov til det, men tror de færreste ønsker å leve med noen som egentlig elsker en annen.

 

 

 

[Sjefsmegga]

Kan fortelle dere at hvis min mann noen gang skulle vært utro så hadde det vært 100% sikkert at det ville vært spiker i kista for forholdet om noen andre fortalte det, uansett om jeg fikk vite det lenge etter utroskapen eller like etter. Hvis han hadde fortalt det selv så kunne forholdet muligens ha blitt reddet.

 

Så lenge ikke folk oppdager det, eller det blir en snakkis åpent i omgangskretsen så ville jeg holdt kjeft uansett. Det er den utro som har ansvaret 100% for å fortelle å være ærlig.

 

Jeg forsvarer ikke utroskap på noen måte, det er og blir en uting. Jeg la kraftig press på venninna mi da hun hadde et forhold på si, ikke ved å true med å fortelle, men ved å fortelle hva jeg syntes om det, hvor råtten hun var mot samboeren osv. Det fungerte, hun fortalte ham, de holder fortsatt sammen, men hadde han hørt det av noen andre så hadde han tapt ansikt i tillegg til sjalusi, garantert spiker i kista.

Vi kvinner kan tåle å høre det av en venninne, men menn flest ser noe anneledes, det er verre for dem å "tape ansikt" utad, da har de ikke noe valg om å bli lengre.