Dere som har hatt svangerskapsforgiftning...

[Bare blåbær]

Hvordan merket dere det?

Kjente dere det på kroppen, dårlig form? Hodepine? smerter?

Eller ble det påvist på kontroll med forhøyet BT og protein i urinen?

 

Er litt spent på dette, da jeg har den siste måneden vært til ukentlige kontroller pga plutselig ødem/vannansamling og forhøyet BT.

Urinprøvene mine har vært fine frem til forrige uke da det ble påvist 1+ på protein. Jeg har ikke stressa nå av den grunn, da 1+ på protein kan komme av mye, forurensing av prøven osv..

 

Men i helga fikk jeg mere vann i kroppen, og kjenner pulsen min mye bedre enn tidligere. (i hånden når kniper sammen, vedlig mye bedre på magen...) Formen er bra annet enn at jeg føler meg oppfyllt på en måte...

 

Skal på kontroll nå om et par timer, så spør ikke om råd, men har lyst til å høre deres erfaringer.. Hvordan den utviklet seg hos dere..

 

Jeg håper jo i det lengste at det bare er blitt mere vann i kroppen, og at det ikke er svangerskapsforgiftning jeg har fått...

 

[kaffeplante]

det er mange grader av svangerskapsforgiftning da....

der barnet har det fint og mor er dårlig lar de det bare være med nøye overvåkning men der mor er grei form emn barnet har det dålig må barnet ut ....også har du den dødelige varianten som jeg fikk,HELLP, hvor vi begge går i vei om ikke barnet blir forløst øyeblikkelig....

 

jeg var på rutinekontroll hos jormor en torsdag....hadde høyt blodtrykk og litt protein i urinen...skulle komm tilbake over helga på tirsdag til ny kontroll...men det rakk jeg aldri....natt til fredag sov jeg dålig...og på morgenen hadde jeg så tungt for å puste at jeg grein...kjørte til legekontoret og fikk målt blodtrykk...som var skyhøyt....sendte meg på sjekk på føden...ville ikke ta helg han gode fastlegen min før jeg var nøyere undersøkt....

 

da jeg kom dit ble det påvist svangerskapsforgifning....hadde symptomer på det...vann ikroppen, høyt blodtrykk og proteiner i urinen...men ble tatt ul av barnet som så ut til å ha det fint til tross for noe dårlig blodgjennomstrømning til morkaka....

 

altså med den graden av svangerskapsforgifning jeg hadde da ble det bestemt å overvåke meg...ble lagt inn for observasjon den helga.....var mye dålig men ble medisinert...

 

utover søndagen ble jeg kjempedårlig....kasta opp og hadde kramper....ble sendt rundt for alle mulig undersøkelser....gallestein...nyrestein...blintarm....lever....for en bestemt blodprøve of de røde blodplatene vistnok falller drastisk i verdi fikk de ikke påvist...noe som gir savra på at man har den dødelige varianten av svangerskapsforgiftning......på kvelden tok de nye blodprøver hvert 10ende minutt i håp om svar.....de hadde aldri opplevd at det tok så lang tid å få svar noen gang.....jeg var kjempedårlig og hadde slike smerter at mannen min ikke klarte å være inne på rommet mitt og se at jeg hadde det så fælt....

 

jeg var i svangerskapsuke 26 så derfor ville de ikke ta ut ungen før svarene forelå.....hadde jeg kommet over uke 30 hadde tatt ut barnet mye før....men litt over midtnatt ble det svar på HELLP og fikk narkose og ble katastrofekeisersnitt....

 

ungen kom ut og alt endte godt....

 

dette ble langt.....ser jeg

 

altså går helt fint å ha høyt BT uten at noe annet er galt og er noe noe vanlig å ha litt proteiner i urinen helt mot slutter...ser du er høygravid men har du lenge igjen da?

 

 

[Bare blåbær]

kaffeplante.

 

Takk for svar, og for at du delte historien din

 

 

Du har virkelig fått gjennomgått ser jeg. Kjempebra at det gikk bra med dere begge 2!!!

 

Jo da, jeg vet det finnes flere varianter av svangerskapsforgiftning, og jeg tror ikke selv at jeg skal ha det... Og jeg er jo under oppfølging, så føler meg trygg på at jeg blir passet på...

 

Er bare det at prøvene mine begynner å tegne mot dette... Så hadde bare lyst til å få høre hvordan folk som har hatt svangerskapsforgiftning har opplevd utviklingen.. + at jeg fikk 2 kg mere vann i kroppen i helga... :S

 

Jeg har heldigvis ikke igjen mere enn 2 uker til termin, så bebisen kan jo trygt komme når som helst. Håper bare bebisen kommer naturlig, og at jeg slipper å bli satt igang:)

 

 

[kaffeplante]

bare hygglig å dele...hehe:)

 

da kan du snede 2 kg babystøv da vettu til meg så blir du lettere:))Jeg skal ha egguttak i morgen:)

[Bare blåbær]

Kaffeplante!

 

Åiiij, så spennende!!!

Skal sende over MYE babystøv til deg. Sender de over med en gang!! hehe

 

Lykke lykke til i morgen!!!!

 

Så da satser vi på at det blir kul på magen hos deg ganske så snart!!!!

[kaffeplante]

takk for det.ja litt for spennende....mange ting som skal klaffe for at dette skal gå veien.men håper selvfølgelig masse...overtar kulemagen din jeg da vettu:)

[Frk Marge]

kort og greitt: jeg så ut som en altfor stappa pølse, kunne nesten ikke bøye fingrene fordi jeg var såfull av vann

såpass svimmel at jeg sleit med å få 5 meter uten støtte.

hadde 145/95 i BT og 1+/2+ på urin.

ble ikke lagt inn desverre og vi holdt på å stryke med fordi legen ikke syntes det var så alvorlig jeg hadde vist ikke høyt nok blodtrykk :S

jeg ha lavt trykk til vanlig (er 110/70 nå) så dette var ganske heftig for meg....

 

gikk ikke bra i det hele tatt, men vi lever nå begge to.... ungen mistet hørselen pga oksygenmangel i 14 dager etter fødsel... men er en ellers 100% frisk 12åring nå

[ToTette!]

Jeg hadde lavt blodtrykk hele svangerskapet, 95/60 ->110/70.

 

Så fikk jeg litt vann i kroppen fra ca uke 25, men ikke bekymringsverdig. Tok av meg ringene og kjente det godt i beina om kveldene, men var ingen pølse enda liksom.

 

Så hadde jeg 0 protein og 120/80 på jordmorkontroll uke 29/30. Vitalt barn sa hun også.

 

La på meg 1, nesten opp mot 2 kg på en uke.

 

Helgen etter var det lite liv plutselig... ble litt bekymret, men det kom seg igjen akkurat da jeg skulle ringe lege om det.

 

Noen dager senere - uke 31+0 målte jeg 130/90 på jobben hos sånn omreisende bedriftshelsetjeneste.

 

To dager etter det, 31+2 tok jeg kontakt med lege for jeg begynte å få bange anelser og det var fredag....altså en helg før jeg evt kunne ringt lege igjen. Og å ringe føden var litt skumlere husker jeg at jeg tenkte..

 

Hadde da 160/100 og 3 + på protein!

La på meg 2,5 kg på den uka.

 

Ble lagt inn og deretter steg ødem og blodtrykk raskt. Ble satt på blodtrykksmedisin og det ble økt gradvis, men kom opp i 180/120 på 31+6.

 

32+0 begynte jeg å synes det ble litt mer ubehagelig å puste.. var lyssky.. hoven.. blod i nesa.. svimmel. Men var på det tidspunkt også så redd at jeg vet ikke hvor mye som var psykisk og hvor mye som var fysisk av alt jeg merket. Gikk i en døs. Men var alvorlig syk.

 

Proteinene var plutselig den dagen økt noe helt voldsomt. Hadde alt for høyt allerede, men over natta hadde innholdet steget 9 ganger!

Derfor ble det "kontrollert hastesnitt". Altså alt foregikk forholdsvis rolig, men de gjorde det altså samme dag.

Jenta var 39 % undervektig og hadde hatt for lite næring. Men allikevel sa de hele tida at de var mer redd for meg enn for ho. At ho hadde det bra. Litt merkelig det da... de trodde på forhånd hun skulle være mellom 1700g og 2000 g. Ho var dog noe rolig i magen de dagene på sykehuset husker jeg... ble ikke akkurat mindre redd av det.

 

MEN hun har kommet seg veldig fint og er nå helt frisk og rask. Har hatt mindre greier med henne enn mange av mine venninner har hatt med sine terminfødte. Nesten aldri syk. Heldigvis! Tatt igjen vekt og utvikling

 

Er gravid igjen nå, uke 28 nå, og nå følger jeg nøye med og kommer nå utover å sjekke meg hver uke. Og noen ekstra UL for vekstestimering. Føler meg tryggest sånn.

Hittil ingen tegn til forgiftning! :-D

[ToTette!]

PS: glemte å si vekta på tulla. 1385 gram uke 32

 

Mens når jeg var på vektestimering med gutten jeg har imagen nå, i uke 26+5 anslo de han til 1200 gram(!!)

 

Vet ikke helt om jeg tør å tro det men. Slår av litt inni hodet mitt sånn for sikkerhetsskyld..hehe.

[DK+2]

Jeg fikk svangerskapsforgiftning da jeg gikk gravid med førstemann. Det begynte med høyt blodtrykk, det hadde jeg forsåvidt hatt under hele svangerskapet, undertrykket lå på rundt 85 og steg til 90 etterhvert, litt vann i kroppen hadde jeg og. Jeg hadde egentlig jordmortime på en onsdag, men så ringte de og sa de måtte utsette den til over helgen, jeg ba om at jeg MÅTTE få komme å måle blodtrykk og sjekke urinen (da var jeg 36+4) . Heldigvis fikk jeg det, for da jeg kom dit, hadde blodtrykket og protein i urinen steget. Jeg fikk beskjed om å dra til sykehuset dagen etter, og da ble jeg innlagt. Etterhvert begynte hodepine og snike seg på og blodtrykket var på det verste 170/121. Sent på kvelden torsdagen ønsket de å foreta keisersnitt, men pga vaktskifte, ville de overlate besluttningen til neste vakt. Jeg ble ofte vekket på natta for å måle blodtrykk.

Fredags formiddag ble jeg satt igang, og utpå ettermiddagen begynte jeg få mensenlignende smerter i underlivet. Smertene økte på og vannet gikk på kvelden, han ble født 01.20 den natta. Jeg kastet opp både før og under fødsel og hadde det ganske tøft. En stund vurderte de sugekopp, pga han sto litt skeivt jeg fikk ikke pressa han ut, men så klipte de og da kom han. Han virket så tynn, selv om han ikke var noe spesielt liten, han va 2942 g og 49 cm, men han hadde så mye hud, nesten som en bulldog om dere skjønner, så tror han hadde det tøft mot slutten.

 

Mens dette foregikk, ante jeg ikke hvor alvorlig det kunne blitt, men nå i ettertid har jeg tenkt mye på dette. hvor utrolig lite informasjon jeg fikk om alt, både graviditeten, fødsel, eventuelle komplikasjoner osv. Jeg føler meg rett og slett snytt for obigatorisk informasjon!

Nå er jeg snart i uke 16 med nr.2 og gleder meg masse. Blodtrykket kunne godt vært lavere, og det bekymrer jeg meg selvsagt endel for.. men nå har jeg vært igjennom dette før, og vet mye mer enn hva jeg gjorde da. Jeg prøver tenke positivt, for det trenger ikke skje denne gangen og, men så har jeg den lille tanken i bakhodet om at det KAN skje igjen. Er bare så sjeleglad for at jeg fikk komme å måle blodtrykk og sjekke urinen den kvelden, for jeg vet ikke hva som kunne skjedd hvis jeg ikke gjorde det... jeg er nemlig ikke bestandig den som tør si ifra å stå på mitt, så hadde jeg troffet en kjip jordmor i telefonen som hadde sagt at jeg måtte vente til mandagen, ja, så hadde jeg vel gjort det. Men denne gangen vet jeg, at jeg skal gjøre alt for å få den oppfølgingen jeg har krav på! No more miss nice girl, hehe

 

Håper dette kan være til hjelp for andre, stå på ditt få sjekket ting om du er usikker eller bekymret. Det kan bety så mye!

[ToTette!]

DK + en i magen :

" Er bare så sjeleglad for at jeg fikk komme å måle blodtrykk og sjekke urinen den kvelden, for jeg vet ikke hva som kunne skjedd hvis jeg ikke gjorde det... jeg er nemlig ikke bestandig den som tør si ifra å stå på mitt, så hadde jeg troffet en kjip jordmor i telefonen som hadde sagt at jeg måtte vente til mandagen, ja, så hadde jeg vel gjort det. Men denne gangen vet jeg, at jeg skal gjøre alt for å få den oppfølgingen jeg har krav på! No more miss nice girl, hehe :)"

 

Det er som jeg skulle sagt det selv!!!! Hadde det helt på samme måte. Hadde legesekretæren bedt meg vente den fredagen hadde jeg gått helt til mandag, for jeg også var sånn som ikke turte å si i mot. Og da hadde jeg sikkert ikke fått meg til å ringe føden heller...

 

Så stå på, og ta vare på dere selv jenter!