hvordan fordeler dere fritiden ?

[Anonym bruker]

Min mann spiller fotball, og er på trening to timer hver eneste dag. i helgene spiller han kamper og er borte hele dagene. Jeg har sagt til han at jeg har lyst å begynne å trene litt jeg og, men da mener han at jeg må skaffe barnevakt de dagene jeg skal trene..

 

jenta vår er 7 måneder, og jeg går hjemme hele dagen.. Har et behov for å komme meg litt ut av og til, men han kan aldrig stille opp og være hjemme med hun, fordi han ser på sine ting som viktigere enn mine.

tar jeg dette opp med han, så sier han bare at alle andre framilier klarer å ha det slik, så det er min feil at det ikke funker her hjemme. og så sier han at alle kompisene hannes har damer som backer dem opp 100 % osv. Blir så lei meg når han skal fremstille meg som den nazi dama, bare fordi jeg vil trene litt...

 

noen som har det slik eller?

[Anonym bruker]

nie jeg har det ikke slik og det synes jeg ikke du skulle hatt heller!

herregud, hva er det med mannen din?for en ufølsom fjott!er han virkelig så egoistisk at han bare tenker på seg selv hele tiden?hva med å påpeke at den er hans datter også og at dere skal faktisk dele ansvaret her.unnskyldinga hans er IKKE at du er hjemme i permisjon, du skal da ha lov til å få litt fritid du også når hans arbeidsdag er over!

 

nå får han skjerpe seg og du må få sagt klart og tydelig ifra at dette tolererer du ikke!så får du være nazi da, selv om det er din rett å ha like mye fritid som han!

[Anonym bruker]

Nei, vi har det ihvertfall ikke sånn!! På kveldene og i helgene skal dere ha AKKURAT like mye tid for dere selv, og det bør være en selvfølge!

 

Det at du er hjemme om dagene med jenta har ingenting med saken å gjøre. På kveldstid kan man dyrke hobbyer/trening for seg selv,føle et flyt som man ikke får når man må konsentrere seg om barn og andre ting, noe som er viktig for alle. Dette bør mannen din unne deg. Er han på trening to kvelder i uka, får også du dra ut på trening to kvelder i uka. Kamper i helgene har jeg ingen formening om, fordi hos oss er helgene familietid og kun det.

 

Det bør være likestilling i et forhold.

[Anonym bruker]

Herregud for en idiot du er sammen med. Hvor fant du han?

 

Du kan jo si at andre har menn som backer opp damene sine og vil at de også skal trives og holde seg i form.

 

[Anonym bruker]

off.. jeg ser virkelig at han er egoistisk og sånn, men når han bruker kompisene sine til forsvar, så vet jeg virkelig ikke hva jeg skal si til han.

 

Og i tillegg er han bare sur og irritert de få timene han er hjemme med meg og jenta vår.. han tåler ikke at hun klager litt, eller bråker. Jeg går konstant med hjerte i halsen for at hun skal gjøre han irritert.. er så redd for at de skal få et dårlig forhold.

 

Dessuten så lever han jo for å spille playstation og alt som er. så på kveldstid når treningen hans er over, kommer han hjem og rigger seg til med data og playstation, og sitter der til det er natt. Jeg må alltid spørre om jeg vil sitte meg han å se tv eller noe. virker som han helst vil være for seg selv egentlig..

 

jeg trenger bare å høre litt fra dere, fordi det har vært sånn så lenge at jeg virkelig ikke vet hva som er normalt lengre

[Anonym bruker]

Det er ikke normalt, det du opplever i ditt forhold. Men mange menn føler bare ikke ansvaret for barnet sitt før det er gått en stund.

 

Du kan med god grunn forlange at du skal få gå på trening, det er da helt normalt.

 

Eller er fotball jobben hans? - type A-lag i eliteserien? Slik at han faktisk må på trening hver dag for å få lønn? Da må dere se dere om etter andre løsninger, f.eks at han passer jenta på dagtid når han har treningsfri,

[Anonym bruker]

nei han er på jobb til klokken 4, og drar på trening klokken halv 7.

 

HI

[Gjest Filifjonka]

Nei, dette er helt uakseptabelt. Min mening er at i et forhold bør begge ha omtrent like mye fritid. Når du er hjemme er det logisk at du jobber hjemme og tar barnestell og husarbeid, men når han da kommer hjem om ettermiddagen må tiden deles likt.

 

Mannen din har tydeligvis ikke skjønt ansvaret og forpliktelsene med å skaffe seg familie. Når han påstår at alle andre familier har det slik, tar han jo feil. I min familie har vi det ikke slik, og jeg vet om flere andre familier som heller ikke har det slik. Jeg har ingen statistikk, men jeg vil anta at det er et flertall av familiene som deler på fritiden.

 

Her er noen tanker fra meg. Stryk det som ikke passer:

 

Skaff deg en avtale en ettermiddag. Når han kommer hjem, lemper du barnet over i hans armer og forteller kort og greit at du går ut. Ikke spesifiser hvor du går, ikke spør, ikke ha mobilen på. Bare forsvinn. Så får han ta ansvaret. Neste kveld er hans, men kvelden deretter forsvinner du igjen.

 

Bestill time på familievernkontoret og få ham med deg dit. Ofte kan det hjelpe å snakke om ting med en uforstående. Han kan ikke godt kalle deg "nazi" fordi om du ber om litt treningstid når en uforstående fagperson hører på.

 

Forstår han at han ikke kan fortsette å leve som han alltid har gjort, når han har skaffet seg barn og familie? Forstår han at hans frihet er ditt fengsel? Forstår han at han er på full fart mot en tilværelse der han får eneansvar for et lite barn minst en kveld i uka og annehver helg? Hvis ikke så får du forklare ham det. I store bokstaver.

[Anonym bruker]

jeg har nevnt familievernkontoret for han, man han bare fnyser av det. vi har problemer med kommunikasjon også, er ikke bare dette som er skrevet som er problemet. Men han mener bare jeg vil ha han dit for å snu terapauten mot han eller noe i den duren.

 

Jeg har sagt til han at jeg snart ikke orker mer.. jeg er jo alene mesteparten av tiden, og den tiden han er hjemme er ikke akkurat koselig. så jeg har jo vurdert å flytte, men er jo veldig glad i han.. og så bor vi på hans hjemsted, og jeg vil jo gjerne flytte nærmere familien min om det blir slutt mellom oss. men han sier at det er lover og regler mot det.. at jeg er nødt til å bo der han bor! er dette tilfelle?

 

isåfall får jeg en ensom fremtid her, visst jeg velger og forlate han...

 

HI

[Anonym bruker]

Aha, du har altså tenkt litt videre. What if. Vel, han tar feil hvis han tror at du er lenket fast til hjemstedet hans pga barnet. Du kan flytte likevel, når barnet er så lite skal det mye til at han får hovedomsorgen - han får det ikke, tror heller ikke at han seriøs vil ha den.

 

Nei vet du hva, du har ikke et liv men eksisterer bare. Tenk litt fremover, vil du kaste bort på en fyr som er en egoist hele veien. At han ikke vil til familievernkontoret viser jo at han innerst inne vet veldig godt at han oppfører seg unormalt.

[Anonym bruker]

Nei herregud, selvfølgelig ikke. Han høres ut som en egoistisk tosk, sorry./

[Anonym bruker]

Du kan ikke seriøst mene at du vil fortsette å leve livet ditt på denne måten, du utsletter jo deg selv totalt..

 

Det er ikke meningen vi jenter skal gå bak guttene og plukke smuler, vi har også krav på respekt, på å bli behandlet med vennlighet og omsorg. Vi har krav på en mann som ønsker det beste for oss og er villig til å ofre litt for at vi skal få våre behov dekket også, ikke bare tenke på sine egne. Har du dette?

 

Det er på tide å kalle inn til familieråd rundt kjøkkenbordet. Ikke angrip han og fortell om alt han gjør feil, men fortell hvordan du har det. Fortell at du føler deg alene om ansvaret, at du er sliten av å bare stå på for familien, at du trenger litt luft av og til. Fortell at du trenger litt tid med venner, at du har lyst til å trene litt. Om han ikke forstår dette og unner deg det, må du rett og slett ta det selv. Kanskje betyr det at du blir alenemor, men det er du vel nærmest allerede?

 

Du kan forresten uten problem ta med deg datteren din å flytte "hjem", det er ingenting som kan hindre deg i det. Der tar mannen din helt feil (selv om det faktisk har vært fremmet et forslag om det i stortinget tror jeg aldri staten norge vil begynne å bestemme over oss på den måten).

[Anonym bruker]

bra svar, kl 22.27!!!

[Anonym bruker]

enig.. bra svart 22:27!!