Dere med ADHD barn, hvordan var de som babyer?

[Anonym bruker]

Min gutt på 11 måneder har vært slitsom siden fødselen.

Da snakker vi mer enn normalt slitsom.

Det startet med kolikk i 3,5 mnd. Konstant grining,utilpass og alt var et helvete for å si det mildt.

Så roet det seg litt fra 3,5 mnd. Han gråt mye men det var mye bedre enn de første månedene.

Så har det bare tatt seg mer og mer opp. Han gråter hele tiden, han vil ikke sove. Han har aldri klart å finne roen, har prøvd alt som er.

Han klarer ikke sitte et sekund stille og har bare vridd og kastet seg av gårde fra han var 3 mnd. Ingen som klarer å holde han på fanget. Han vil ikke leke, han vil ikke stelles, han vil ikke spise, han vil ikke kose, ikke sitte stille. Han vi lrett og slett ingen ting. Han er ikke fornøyd med tilværelsen på jorda.

Vi har gjort alt for han men ingenting virker å fungere.

Vi har tatt han med til fysio, helsestasjon,2 leger, 1 barnelge,kiropraktor,osteopat, manuell terapeut, tatt blodprøver, hjerte og alle tenkelige undersøkelser.

 

Ingen finner noe på han. Helsestasjonen klarer ikke hjelpe meg mer. Eneste og siste utvei de snakker om er sovetabletter. Helsesøster er rådvill. Hun sier det kan være snakk om adhd men det kan ikkeutredes før 4 årsalder.

Så til dere med adhd barn, kjenner dere dere igjen i gutten min?

Eller noen andre som kjenner seg igjen?

[Anonym bruker]

Han var villmann. Gråt ikke sånn som din, men våken og aktiv hele dagen lang. Voldsom aktivitet. Klarte ikke sitte rolig.

Du kan ikke utrede han enda, men du kan la han få utagere seg på steder med store rom, sånn at han kan bruke kroppen sin fritt.

La han utfolde seg, sånn at han ikke føler seg fanget.

 

Før språket kommer igang, er det veldig vanskelig å ha ADHD!

[Anonym bruker]

Jeg har bare veldig vanskelig for å tro at gutten min vil forandre seg så veldig. Jeg føler han bare blir verre og verre. Jeg orker ikke om det her bare eskalerer. Ja jeg burde tenkt på det før jeg fikk barn men jeg hadde aldri foresett at det kunne bli sånn. Ikke i midt verste mareritt engang..

Tror du han kan endre seg etterhvert?

[Anonym bruker]

19.47 HI

[Anonym bruker]

Jeg kjenner det ikke igjen, og har et større barn med bl a ADHD. Min unge var verdens snilleste baby. Sov hele natten fra første natt(med mattid i starten da, selvfølgelig. men det regner jeg ikke for nattevåk), blid som en sol hele dagen. Ja, egentlig det mest enkle barnet en kan tenkes. Vet ikke om mine slavisk fulgte rutiner gjorde at ting var så enkle, for de med ADHD har nytte av meget faste rutiner. Eller det kan være bare tilfeldig.

 

Eneste jeg i ettertid kan si var annerledes med dette barnet, er at ungen var så stiv i ryggen hele tiden. Sånn rak i ryggen, og ikke vondt stiv. Holdt seg selv veldig tidlig, og lå aldri sånn avslappet i armene mine slik andre babyer gjør. Gikk 10 måneder gammel, og har siden tatt igjen for den roen som var i starten;)

 

Men jeg vet at mange sier at deres ADHD-barn har en "travel" spebarnstid.

[Northernlights]

Hei, jeg har en gutt på 11 som har diagnosen, og han har roet seg betraktelig. Men jeg kjenner meg veldig igjen i beskrivelsen din. Ikke i gråtingen, for han var blid som ei sol. Men han var veldig aktiv som baby, og jeg visste det var noe mer enn "bare" guttefakter. Barnelegen mente at han var bare en aktiv gutt, men jeg hadde to andre gutter fra før, som ikke var "sånn". Men han fikk ikke hjelp før 1.klasse, og da var det pga at læreren var sliten!

Jaja..sånn gikk det.

 

Det er vanskelig når de ikke kan fortelle deg hvordan de har det på innsiden, og det er faktisk mye verre for dem som bittesmå uten språk, enn å greie å snakke og gi uttrykk for hva de føler.

Ikek fortvil altfor mye. Du må heller prøve å lære deg å kjenne han bedre, og innfinne deg med at sånn er gutten din, og finn heller ut hvordan hverdagen kan legges opp best mulig.

 

Jeg synes det var verst fra 1-3 år på mange måter. Veldig slitsomme år.

Det har vært slitsomt etter det også, men på en annen måte.

[Anonym bruker]

enig med henne over. La barnet bruke kroppen så mye som mulig! Lag til et trygt rom med myke gulv og vegger (matter, madrasser, puter dyner osv) og la barnet krabbe, krype rulle, vrenge osv, bare la ham frese ra seg. Ikke hold ham hvis han ikke vil, ikke stress med at han må sitte rolig osv, skal han spise, så gi ham fingermat på en egen tallerken og sett den på gulvet slik at han kan komme tilbake til maten å spise hvis han plutselig MÅ gjøre noe annet. Kjøp inn bambino koppen med sugerør, de er supre og barna skjønner dem med en gang, da kan han finne koppen selv og drike når han blir sulten osv. Hvis du skal lese for ham, så senk belysningen, men ikke hold ham fast, la ham drive på i "løsgang".

 

Hvis du vil sette deg inn i situasjonen til barnet, kan du prøve å sette på radio, tv, data og alt annet som bråker samtidig, feste aluminiumsflie overlat slik at alt du kommer borti veker oppmerksomheten din, ha skrikefarger rundt deg hele tiden, og deretter prøve å holde konsentrasjonen på en dødskjedelig bok eller lignende. Sånn er det å ha ADHD;)

[Anonym bruker]

19.53

Min gutt er også stiv.

Det med stiv i ryggen har jeg tatt opp med alle behandlere. Jeg har prøvd å si at det ikke er normalt at gutten min er stiv som en stokk. jeg har aldri kunne holdt han i vuggestilling eller koset med han på fanget. Han er stiv og armene står rett ut.

Han er ikke stiv i ledd,muskler eller noe. det har vi sjekket hos så mange forskjellige.

Jeg glemte å si i hovedinnlegget at han aldri har sovet en hel natt.

Han våkner minst en gang i timen.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Har du fått sjekket om dette kan være KISS-syndrom? Ut fra din beskrivelse kan det være interessant å undersøke dette.

 

Gjør et Googlesøk, les bl.a dette:

http://www.dinbaby.com/dinbaby_site/innhold/tema/bevegelsesutvikling/barnelegens_syn_paa_kiss_og_kidd_syndrom