Har et fam medlem som er helt ute å kjører:(

[Anonym bruker]

Har et nært fam medlem som er helt ute og kjører .

Fam medlemet er 20 år ,driver med stoff ,har blitt arrestert flere ganger .1 gang for noe veldig alvorlig (har med narko å gjøre )

 

De andre fam medlemene går 5 på hver gang ,at dette er siste gangen ,at H#N skal skjerpe seg ,ferdig med det miljøet osv....

 

Familien gjør alt for denne personen ,får hjelp til alt ,de ordner opp med gjeld,politiet osv...

 

Og ALT jeg har sagt kommer til å skje med denne personen har skjedd !! Men NEI da ,resten av fam tror ikke på det ,Og bare kommer med masse unnsyldinger ,som:husker ikke du hvordan det er å være ung ,må lære selv bla bla bla ..

 

Jeg er så bekymret for denne personen og vil ikke at h#n skal ødlegge hele livet sitt

 

Vet ikke hva som skal til for at de andre skal høre på meg Innen de gjør det ,er det vel for sent ....

 

Jeg blir så forbannet og skuffet over de ,de er så utrolig naive .

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget ,men takk for at du leste ...

[Anonym bruker]

Hei på deg.

Dette høres ut som min bror.

Ikke lett å være i en slik situasjon. Foreldre og familie generelt vil bare hjelpe, men det er ingen enkel sak. Jeg har bare ett eneste råd, og det er å få h*n innlagt på et eller annet senter med så fort som mulig. At familien hjelper h*n med å komme ut av gjeld, politi, unnskylde h*n osv er som du også sikkert mener bare å sy puter under armene på vedkommende- de slutter ikke med rusrelatert oppførsel av den grunn. Enten må de være motiverte for innleggelse selv, eller så mener jeg de må tas med tvang. Mange som er i mot meg der, men jeg tror det er eneste måte å få de til å åpne øynene sine. Egentlig vil de nemlig ikke leve slik de gjør, og mange hater seg selv for at de skuffer familien sin gang på gang. Selvbildet blir totalt ødelagt.

 

Min bror døde for to år siden i en ulykke der han kjørte i ruset tilstand. En annen ung gutt ble livstruende skadd og skadet for livet i ulykken. Jeg hadde varslet politi, fastlege, fylkesmann og sosialkontor 6 uker før både pr brev og telefon, og bedt på mine knær om at de måtte "ta" han med tvang, for han var en fare både for seg selv og andre. Men ingen hadde fullmakter til å gjøre noe. Den eneste trøsten vår i etterkant er at vi ihvertfall gjorde det vi kunne for han. Han opplevde at vi brydde oss. Vi hadde ikke økonomi til å sende han på privat institusjon, og han avbrøt gang på gang offentlige behandlingsmetoder. Min mor hjalp han i ett og alt, og jeg vet hun sånn sett er glad den dag i dag for at hun gjorde det. Selv om jeg mange ganger mente han burde blitt overlatt til seg selv for at han skulle lære- og ikke minst bli motivert til å få hjelp.

 

Det nytter ikke å kritisere de som er pårørende til en slik person, de har mer enn nok å tenke på fra før. Det eneste de trenger er støtte og motivasjon til å få slutt på problemet.

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Klart du husker hvordan det var å være ung, men du gjorde ikke som dette familiemedlemmet for det.

Om h'n får hjelp i hue og ræva, hjelper ikke det en dritt. Da vet jo h'n at det spiller liten rolle hva h'n gjør, andre ordner jo opp for h'n. Om h'n i det hele tatt skal lære noe av sine feil, er det ikke mye hjelp i å ordne opp i hytt og pine. Hvordan du skal få de andre fam.medlemmene til å innse det, er en helt annen sak. Du får nesten bare håpe på at h'n gjør noe så alvorlig at resten av fam ikke makter å hjelpe h'n ut av krisa. Da forhåpentligvis noe som fører til en fengselsstraff.