sykemeldt og gravid.

[Anonym bruker]

Bare lurer,

 

Hva er det som gjør at mange gravide sykemelder seg så fort de blir gravide. Kjenner ei som er 2-3 mnd på vei som er sykemeldt i 3 uker pga slapphet og lite energi, er ikke dette VEEEELDIG vanlig når man er gravid da? Hvorfor legge seg ned for å dø så fort testen vise positiv...?

 

Jeg skjønner de som har komplikasjoner og ekstreme ting... Det er helt greit, men slapp...... Nei, vettu hva. Hadde jeg vært lege i det tilfellet hadde jeg gitt beskjed om at jobbe det kan du... Det er tung for mange, men man overlever de 6-8 ukene som er verst.

[Anonym bruker]

Jeg er en av de som var sykemeldt fra jeg var i uke7, men det var pga kvalme og oppkast. Prøvde meg på jobb,men måtte spy hele tiden. Det er ikke noe særlig når jeg jobber i bhg, og de andre er avhengig av at jeg er der og ikke på do. Da den værste kvalmen hadde gitt seg, så hadde jeg ferie. Prøvde meg på jobb igjen etter ferien,men gikk en dag, så kunne jeg ikke gå på kvelden, Hadde så sinnsykt vondt i bekkenet. Fikk bekkenløsning ganske tidlig. Ble sykemledt 50%, fordi jeg ville jo være på jobb. Det funket ikke for meg eller bhg. Så ble jeg aktiv sykemledt,men gikk med konstant vondt hele tiden. Så da ble jeg sykemeldt 100%. Er nå i uke 23, så dette kan bli ett langt svangerskap.

[Gjest]

Jeg ble sykemeldt i uke 6 eller var det i uke 7? Husker ikke helt?

Hadde en uhell med en fotball i magen i gymtimen og fikk noen blødninger så nå må jeg ta det litt med ro en stund.

 

Ellers er jeg jo frisk og rask.Så hadde det ikke vært for uhellet så hadde jeg vært på jobb. Å være gravid i seg selv er ingen sykdom, men jeg kan skjønne at mange blir syke av de plager man får som en følge av at man er gravid. Men terskelen for å sykemelde seg burde være litt høyere? Noe legene burde se litt mer på?

[Anonym bruker]

Er for så vidt enig at det er for slappe holdnunger ute og går, det gjelder ikke bare for gravide forøvrig.

Men har du noen gang vært totalt utkjørt/utbrent? Da vil du vite at man er så sliten at bare det å løfte det ene benet er et stort ork. Jeg snakker for meg selv nå. Jeg begynte å grine så fort jeg var kommet hjem. Klarte absolutt ingenting hjemme. Jeg var på gråten på jobben og klarte ikke tenke klart.

Det har jo litt å si hvilken jobb du har vil jeg tro, men som sykepleier har jeg en fysisk krevende jobb samtidig som man skal ha tusen tanker i hodet på en gang, beskjeder kommer alle steder fra og man skal holde hodet kaldt ved håndtering av medisiner.

Jeg kapitulerte til slutt fordi jeg var sykelig deprimert pga at jeg var så sliten og fordi jeg rett og slett ikke klarte å henge med på kjøret på jobb, - beskjeder ble glemt og det samme ble medisiner.

Jeg er delvis sykemeldt nå.

 

[Anonym bruker]

Er helt enig med deg at når det gjelder trøtthet og kvalme (som er heelt normalt i svangerskapet) så synes jeg dette ikke er god nok grunn til å bli sykemeldt. På dette kan en bite tennene sammen!

 

Det er noe helt annet med de som spyr konstant (hypermesis) eller f.eks de som sliter med bekkenløsning slik at de faktisk ikke er i stand til å jobbe noe særlig.

I tillegg er det ikke noe gøy å ligge hjemme heller, får ikke gjort en dritt når en har bekkenløsning....og en skal tenke på at det er ikke for moro skyld at en blir sykemeldt!

Det ligger en god grunn bak + medisinsk vurdering. Så ikke ta alle under en kam. Noe som jeg tror flere gjør....ikke lett å vise forståelse kanskje når en ikke har gått gjennom det selv - men det for og være måte på med all mistenkeliggjøringen!

[Anonym bruker]

Hei

 

Jeg skjønner godt hva du mener. Graviditet er vanligvis ingen sykdom. Jeg skjønenr at de de som har voldsomme bekkenplager og kkvalme/oppkast ikke kan være på jobb, men dette gjelder på langt nær alle gravide. Jeg er selv over halvveis i graviditeten nå og er konstant sliten etter jobb + litt bekkenplager. Jeg jobber likevel 100% fordi jeg kun slapper av når jeg er hjemme. Jeg har et samfunnsansvar i tillegg til at jeg har et ansvar for babyen i magen. babyen i magen vokser og sparker og da ser jeg ingen grunn til å ikke være på jobb, selv om det er slitsomt.

 

Jeg tror arbeidsmoralen i dette lander trenger et stort løft, ikke bare blant gravide men også blant andre arbeidstakere som tar sykedager/sykemelder seg over en lav sko. Det er utrolig mange som ikke kommer på jobb fordi de er forkjølet. Det går fint an å jobbe med forkjølelse så fremt en ikke har feber/kraftig nedsatt allmennstilstand eller er til stor smittefare for de rundt (f.eks kreftpasienter).

 

Mange som også sier at "i morgen skal de sykmelde seg". Det er aldri du som sykmelder deg, det er en legevurdering. Jeg skjønner likevel at noen fastleger blir lei av det evige gnålet om sykemelding og sykmelder pasienter rett og slett for å få litt arbeidsro.

 

Ut og jobb folkens! (og da mener jeg selvfølgelig ikke de som har en god grunn til å være sykmeldte)

[Anonym bruker]

Det er forskjell på å være "trett og sliten" og å være totalt utkjørt.

Det er også forskjell på jobber, ikke alle har en kontorjobb hvor de sitter på ræva.

Det finnes ingen leger i dette landet som gir sykemelding på grunnlag av at man er "trett og lei".

Man blir jo sykemeldt for depresjon og utberenthet bl.a, man blir gjerne dette av å være utslitt.

[Anonym bruker]

Ser at dette er et tema som engasjerer veldig. Hvorfor legge seg opp i andres sykemeldinger og legers vurderinger? Mye som kan ligge i "lapp og trøtt". Har selv ikke mer energi enn at jeg så vidt kommer meg opp til 2.etasje på do, det er faktisk litt av en bragd å komme seg opp dit. Må jeg tisse, gjør jeg det i hagen. Om jeg er på jobb? NEI! Dessuten kan du heller ikke konstantere at det er 6-8 uker som er verst, dette er ikke tilfelle hos meg ihvertfall. Er i uke 20 og spyr og er uten energi fortsatt. Har ikke hypermesis, men har ikke en jobb der jeg kan yte noe i denne tilstanden. Dere bør tenke litt på de dere misstenkeliggjør, ikke spesielt hyggelig å bli uglesett på denne måten. Hva med å passe sine egne saker og egen kropp? Har aldri vært sykemeldt tidligere, så har ikke akkurat noen tendens til å utnytte systemet og sykemelde meg for ingenting. Men at folk snakker, det kan jeg nesten garantere at de gjør. Typisk de som ikke har følt dette på egen kropp og som alltid er friske og raske.

Må også si at det må da være supert om ho fikk 3 ukers sykemelding om det faktisk gjorde at ho orka å jobbe igjen etterpå. Det å presse seg selv til det ytterste fører jo ganske så ofte til enda mer utmattelse og lengre sykemeldigner. Vær heller glad på hennes veine med tanke på at ho fikk henta inn kreftene igjen!

[Anonym bruker]

Litt bekkenplager er ikke det samme som mye bekkenplager, det er forskjellig grad av dette. En som har bekkenløsning kan f.eks ikke sitte på kontor engang - pga det belaster bekkenet å sitte lenge.

Ikke alle er i stand til å være på jobb, av forskjellige medisinke grunner og tilstanden deres. Nei, en er ikke syk som gravid, men det er noe som heter SVANGERSKAPSRELATERT SYKDOM.

Tror du har litt liten forståelse for dette HI - for du er jo i god nok form til å jobbe!

Du kan ikke sammenligne alle gravide med deg selv.

Skal love deg det ikke er gøy å bli uglesett og mistenkeliggjort fordi en sykmelder seg som gravid. Når en ligger hjemme i konstante smerter og ikke kan ta vare på selv engang.

Hilsen ei som har måtte slite med bekkenløsning i store deler av svangerskapet + vet hvordan det er å være sykemeldt!

[Tigerpote]

Jeg kjenner at jeg blir så sliten av innlegg som dette. Det er ikke vi som sykmelder oss, men LEGEN.

 

Jeg legger meg aldri borti hvorfor andre er sykmeldte. Selv jobbet jeg "til siste slutt", men trappet ned med to dager de siste ukene. Men jeg holdt kun ut pga av arbeidets art! Hadde jeg arbeidet feks i hjemmesykepleien som jeg gjorde en periode, hadde jeg garantert blitt sykmeldt mye mye før.

 

Jeg har nok hatt et relativt greit svangerskap, men sannelig har jeg følt meg syk mange ganger! Jeg har ikke hatt så mye mer enn plagene vi må "regne med" å ha. Men jeg har hatt både hodepine, magesmerter, vært sliten, ufattelig trøtt så jeg nesten sovnet på jobb, vært kvalm, hatt plagsomme hetetokter, svimmel, uvel osvosv. Det er sant at graviditet i seg selv ikke er en sykdom, men sannelig kan en graviditet føre med seg plager/sykdommer som vi kan relatere til svangerskapet!

[Vicky 83]

Jeg er nok en av de du sikter til. Jeg ble 40% sykemeldt i uke åtte. Ble sykemeldt en mnd., men en av ukene skulle jeg ha ferie uansett. Jeg ble sykemeldt nettopp på grunn av slapphet og lite energi. Jeg hadde andre plager som kvalme, hodeverk og svimmelhet også, men det var bare småtterier i forhold til energimangelen min. Store deler av tiden følte jeg meg helt utmattet og jeg verket i hele kroppen. Denne utmattelsen og energiløsheten begynte allerede i uke 3, så i uke 8 hadde jeg presset meg lenge. Jeg jobber som lærer, og da må man gjøre ferdig arbeidet sitt uansett hvor lang tid man bruker. Jeg klarte akkurat å presse meg gjennom undervisningen, og når jeg skulle sette meg ned med kontorarbeid var jeg helt utslitt. Jeg klarte ikke å tenke klart og alt gikk veldig seint. Dermed endte jeg opp med å jobbe hver eneste søndag også. Når jeg så vidt hadde klart å presse meg gjennom uken, var det ikke noe heldig at jeg skulle ut og jobbe om søndagen også. Fikk bare en dag fri etter ha slept meg gjennom uken. Jeg stod opp klokken halv syv om morningen og var hjemme klokken seks om kvelden. Da var det bare å få i seg middag, som min mann måtte lage, for deretter å sitte foran PC`en som en amøbe i et par timer før jeg la meg. Jeg hadde absolutt ingen energi igjen, og noen dager ble jeg sittende 20 minutter i bilen etter å ha kjørt hjem og bare stirre fjernt ut, en dag begynte jeg å gråte på grunn av at min mann ba meg om å leite etter noe når jeg kom hjem. Den uken jeg var aller verst, i uke 5, følte jeg at jeg var til fare for andre når jeg kjørte bil.

 

Jeg hadde virkelig håpet å slippe å bli sykemeldt, men til slutt måtte jeg gi tapt og tenke på min egen og barnets helse. Arbeidsgiveren min ba meg også om å ta vare på meg selv i graviditeten og ikke presse meg for mye.

 

Man skal ikke sykemelde seg dersom formen er fin, men samtidig synes jeg folk bør ha respekt for andre og forstå at det er kun det enkelte menneske som vet når presset blir for stort. Det er ingen andre enne en selv som vet hvordan formen er, og dermed er det ingen andre enn en selv som kan vurdere når man er "syk nok". Dessuten bør man ha forståelse for at ulike mennesker har ulike jobber og livssituasjoner.

[Anonym bruker]

Men HI, kjenner du til grunnene til alle sykemeldinger av gravide her i landet? Er ikke alle som deler grunnen til sykemeldingen og du har jo heller ingenting med det.

Har du kjennskap til jobbene disse forskjellige gravide har? For i veldig mange yrker kan du ikke være trett og uopplagt når du møter på jobb. Har man en kontorjobb hvor du har muligheten til å trekke deg litt tilbake og være i din egen verden noen minutter i løpet av dagen, så fungerer det jo greit å være på jobb. Men om du er bussjafør og har ansvar for en mengde mennesker og i tillegg skal være opplagt i trafikken, så kan du ikke stille på jobb uopplagt. Jeg som bruker buss/trikk/bane er i alle fall takknemlig for at førere av kollektivtrafikken er i god form og oppvakte.

Kontrolltårnet på gardermoen feks? Løpe ut for å kaste opp eller trekke frisk luft i ett kjør?

Du sier at om du hadde vært lege så hadde du gitt beskjed om å gå på jobb. Men nå er du da ikke lege, og om du så hadde vært, så kanskje du hadde hatt et litt annet syn på ting.

Er faktisk flere mennesker som legger seg "død" ved en vanlig forkjølelse og krever sykemelding, enn det er gravide som "lurer" til seg en sykemelding.

 

[Anonym bruker]

Jeg blir lei meg når jeg leser slike innlegg. Jeg har vært sykemeldt fra uke 7, og regner med at det vil vare resten av svangerskapet. Jeg har ekstrem svangerskapskvalme, og føler at jeg blir sett ned på og uglesett av andre som er så heldige å være friske i svangerskapet sitt. Jeg ville mye heller ha jobbet fulltid og mere til enn å ha det slik som jeg har det nå.

 

Og det er legen som sykemelder deg, en sykemelder ikke seg selv.

[Gjest]

Det er jo ikke sikkert at hun du kjenner fortalte deg alt om hvorfor hun var sykemeldt HI. Det er ikke alle som har lyst til å snakke om de hvis de har hatt masse blødninger eller lignende vet du.

 

Forøvrig er min personlige erfaring at villigheten til å sykemelde er heller laber. Jeg husker første gangen jeg var gravid. Da måtte jeg trygle på mine knær for å få litt sykemelding da jeg hadde kraftig bronkitt og 40 i feber (etter at jeg hadde tatt paracet) ... noe legen min normalt sett ville ha sykemeldt meg for uten å blunke!

[Anonym bruker]

Vet du hva som provoserer meg? Alle "heltene" og "heltinnene" rundt omkring som drar seg selv etter håret for å komme seg på jobb, og der smitter de alle rundt seg, syter og klager, er ineffektive og setter sin egen helse - og om de er gravide også sitt barns helse - på spill! De må liksom gå på jobb fordi de er så innmari viktige og uerstattelige, staten Norgen kommer til å gå rett på trynet om ikke de kommer seg på jobb hver eneste bidige dag. Slike selvforherligende selvopphøyde moralister er utrolig irriterende. De har "samfunnsansvar" og gud-vet-hva. Nei det får være måte på å gå rundt å tro hvor viktig en selv er. Og på toppen av alt påberoper de seg utstrakt kunnskap om andres arbeidsmoral og andres motiver for å gå til legen sin å be om sykmelding, hva med å stole på at legestanden er i stand til å vurdere ut fra hvert enkelt unike tilfelle hva som er riktig å sykmelde eller ikke?? Dere er verken lege eller psykolog. Kom deg ned fra din høye hest, og ned på jorda der du hører hjemme HI!

[Tigerpote]

And halleluja and amen to that, anonym 18:32!

[Anonym bruker]

Jeg blir faktisk kraftig provosert av de som legger seg ned av den minste ting.. Jeg sliter med kroniske smerter hver eneste dag, men jeg går på jobb, tar med av barn, hu sog hjem,, Jeg er ingen heltinne. Jeg velger det selv.. Men det går an å presse seg litt innimellom..

 

Nå er jeg gravid og går på jobb.. Noen dager er det tøft mens andre dager går det greit.. Legen min har villet sykemelde meg fra uke 8, men jeg er så redd for at jeg blir liggende om jeg legger meg ned..

 

Å være gravid er ingen sykdom.. TRror mange benytter sjansen til å være slappe litt av o bare dille siden de har gravididteten å skylde på..

 

 

[Tipp topp]

I Norge er det faktisk legen som sykemelder og grunnen er mellom den gravide og legen. Kan ikke heller dere som har lite plager heller være glad for det i stedet for å rakke ned på de som trenger en sykemelding. Å være gravid er ingen sykdom, men det kan være en tung jobb for kroppen som kan føre til mange plager.

 

De som ikke har blitt sykemeldt på grunn av slapphet og lite energi har neppe den samme graden av disse "plagene" som en som trenger sykemelding. Tror faktisk de aller aller fleste gladelig hadde byttet bort sykemelding og plager med en "fungerende kropp".

[Anonym bruker]

Hvordan vet du at folk legger seg ned for den minste ting? At de ikke presser seg selv? Er du synsk? Tankeleser?

 

At du tror mange benytter graviditet til å slappe av og dille sier mer om deg enn om de som er sykmeldte.

 

Pass dine egne saker! Folks sykmeldinger er rett og slett ikke din bissniss......

[Anonym bruker]

Jeg er sykemeldt 50% og har vært det siden uke 12 ca.

Grunn: Bekkenplager, kvalme og hodepine. Hvis jeg ikke hadde hatt barn fra før, så hadde jeg helt sikkert holdt ut lenger.

For min del er barnet mitt viktigere enn om du og mine kolleger syns at svangerskap ikke er en sykdom. Han fortjener en Mamma selv om det er en ny baby på vei.

 

Jeg presser meg ikke fordi om du syns man kan eller bør det. Så lenge legen sier at jeg kan være sykemeldt, så holder det for meg.

Det snill pike-syndromet er for min del helt tullete. Hvorfor utsette sin egen og sitt barns helse for unødig risiko?

 

Jeg er en av dem som betaler skatten min med glede, og som aldri tar ut egenmeldingsdager uten at jeg trenger det. Jeg har heller ikke dårlig samvittighet for å bli sykemeldt nå som jeg føler at det er det beste for meg, mitt ufødte barn og min sønn sin del.

[aanonym]

Det er like mange årsaker som det e rgravide. Jeg var ikke sykemeld en eneste dag i første svangerskap, men i det andre gikk det meste galt: Heavy bekkenløsning, første anfall av en alvorlig ikke-svangerskapsrelatert sykdom, min mor var alvorlig syk og døde, depresjon osv osv. Jeg var stort sett sykemeldt gjennom hele svangerskapet. Ikke alle som vet hvorfor, det har de ikke noe med. Sa jeg var slapp, trøtt og kvalm og lot dem tenke hva de ville.

[Anonym bruker]

Jeg har en kontorjobb der jeg sitter mye "på ræva". Det e rimidlertid en meget stressende og ansvarsfull kontorjobb, og ikke mindre slitsom enn mange andre yrker, bl.a. fordi jeg ikke bare kan gå hjem når "vakta" er over.

[Anonym bruker]

Jeg har en kollega som driver og presser seg selv på jobb (med "kroniske smerter hver dag"), der klager hun hull i hodet på oss andre, og på toppen av alt må vi gjøre deler av hennes jobb for henne fordi hun ikke klarer. Det hadde vært myyyye bedre for oss andre om hun hadde tatt ansvar og sykmeldt seg, slik at vi kunne fått en vikar som faktisk fungerte!

 

Nå er jeg blitt sykmeldt selv og noterer meg med glede at det er kommet vikar for meg slik at mine (svangerskapsrelaterte) plager ikke er andre til belastning!

 

Tror forresten ikke det er noen i det 21. århundre som mener at graviditet er en sykdom. Derimot er det mange (slik det alltid har vært) som sliter med svangerskapsrelaterte plager, laaaangt utover kroniske smerter.....

[Anonym bruker]

Jeg har vært sykemeldt siden 13.3 og er ennå gravid.... før jeg ble gravid hadde jeg aldri vært sykemeldt. Men pga kvalme og stort vekttap så ble det en løsning dessverre... og jeg tror ingen sykemelder seg tidlig i et svangerskap for morroskyld, det er nok grunner til at man ikke er i stand til å jobbe....