Jeg er så bekymra!

[Anonym bruker]

Jeg er gravid, 22 uker, og har fått merke hormonene så det holder! Jeg blir fort sint, ofte uten noen spesiell grunn, og sliter med å få roa temperamentet igjen. Det sliter på meg og jeg kan bare tenke meg hvordan det sliter på samboeren. Jeg har konstant dårlig samvittighet overfor han for tida. Resultatet av dette, i tillegg til bekkensmerter, er at jeg er godt på vei til å bli deppa. Altfor deppa. Mister lysten til å gjøre noe som helst, være det seg husarbeid, handle, ta en tur ut, besøke venner...

I tillegg til dette så har jeg nå de siste to dagene hatt en svaaaak rosa farge på truseinnlegget. Ikke akkurat det jeg trenger når jeg daglig går og tenker på at humørsvingningene og irritasjon/sinne som jeg går med altfor mye gjør at jeg får vondt i magen og jeg bekymrer meg for hvordan det kan påvirke barnet.

 

Dette blir rotete og langt ser det ut til, men jeg holder på å bli gal av humørsvingninger og tanker. HVOR er stopp-knappen?

Noen som har noen tanker eller ideer eller egne erfaringer å dele?

[Anonym bruker]

Depresjon og irritasjon henger ofte sammen, jeg var selv deprimert og nærmest voldlig da jeg var gravid. Var helt jævlig, og det ble brudd mellom meg og barnefar. Ville råde deg å ta dette opp med lege og/eller jordmor, for det er ikke noe bra å ha det slik.

 

Dessuten bør du prøve å aktivisere deg, komme deg ut en liten tur eller drive på men en eller annen hobby, få fokuset på bra ting i stedet før depresjonen tar fullstendig overhånd.

[Anonym bruker]

Hadde det sånn i første svangerskap. Det er viktig at du snakker med din samboer og forklarer at du er noe irrasjonell for tiden på grunn av litt for mye hormoner i kroppen. Det er lettere for han å takle hvis du innrømmer at sinnet ditt ikke er rettet mot ham, men at det beklageligvis går utover de nærmeste. Vet ikke hva som roer deg, men for meg hjalp det veldig at han kom og gav meg en god klem og et kyss når jeg begynte å bli irritabel.

 

Du må også være klar over at dette vil gå over. Men du kan klare å tøyle det også. Ta deg en time out når du kjenner irritasjonen bruse. Vær litt for deg selv. Jeg trodde selv at det ikke var mulig å tøyle disse følelsene, men det er det jo. Jeg klarte jo utmerket godt å ikke få raserianfall på jobben selv om jeg kjente at irritasjonen bygde seg opp.

 

Ikke noe godt å ha det slik, men det går jo over heldigvis. Og er du heldig slipper du dette i neste svangerskap. Jeg var mye bedre da jeg gikk med nr 2. Men da er man jo nesten nødt å ta seg litt sammen når man har et barn i hjemmet.

 

Forsøk å se på det du har som er positivt. Gjør det hver gang du føler deg deppa. Det hjelper! Lykke til!

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for tipsene. Jeg ser at det er fornuftig og har tenkt i samme baner selv uten helt å få gjort noe med det. Nå har jeg bestemt meg for at det blir satt av tid til en god, lang prat i kveld. Tror vi trenger det og håper det kan hjelpe meg med å få litt orden på tankene og samvittigheten og at det kan være en god start for det som må komme videre. :-)