Kjemperedd.

[Anonym bruker]

Etter 2 Sa og 1 exu er jeg gravid igjen i uke 16+4. Synes dette svangerskapet har vært veldig tøft, selv om jeg har sett den lille 3 ganger og senest som et sprell levende foster i uke 12.

Men i høstferien hadde jeg noen dager med magesmerter. Derfor var jeg livredd for at legen min ikke skulle høre hjertelyden i dag på kontroll. Og det gjorde hun selvsagt ikke. Dvs hun synes hun hørte den helt i starten, men fikk den ikke inn så tydelig at hun fikk målt hjerterytme eller at jeg ble helt overbevisst om at det var det hun hørte. Hun prøvde og prøve, men fikk det ikke inn. Men hun mente at det ikke var noe å bekymre seg for, siden symfysemålet var kjempefint og hun mente hun hadde hørt lyden "i starten".

 

Jeg sa det gikk bra og at det gikk greit for meg å vente med sjekk til orinær UL om en uke. Men det går jo ikke bra i det hele tatt. Og jeg bare lurer på hvordan jeg skal klare å "holde ut" til i morgen - slik at jeg får tatt en privat UL eller fått en annen sjekk.

Jeg er på en måte overbevist om at det har gått galt igjen.

:( :( :(

 

 

Noen tips til hvordan jeg skal komme igjennom denne kvelden?

[Anonym bruker]

Alle disse forkortelsene, hehe...har null peiling på hva du prater om nå

[Anonym bruker]

SA er spontant abort. Exu er svangerskap utenfor livmor.

[Anonym bruker]

Jeg skjønner godt at du er redd etter å ha opplevd det grusomme å miste flere ganger.

 

Jeg tror du ikke har noen ting å frykte, både med tanke på at du nå har kommet så langt og hun hørte jo hjertet helt i begynnelsen. Det som høyst sansynligvis har skjedd er at babyen har snudd seg i en litt dum stilling for å høre hjertet skikkelig.

 

Jeg klarer nok ikke helt å beroligge deg. Frykten er nok dessverre noe du selv må overvinne.

 

Få en privat UL i morgen, jeg er 100 % sikker på at du vil se hjertet til den nydelige babyen din slå da :-)

[Anonym bruker]

Har ikke noe tips egentlig. Men jo mer du tenker på det, jo mer paranoid blir du. Selvfølgelig er det vanskelig å la være å tenke, men om du kunne finne på noe å gjøre. Se en film, eller ha noe være opptatt med. Så får det kanskje tankene bort.

 

 

[Anonym bruker]

Forstår godt at du er redd, men du må bare jobbe med deg selv. Husk at babyen i magen lider av all redsel du påfører den.

 

Du kommer til å ha masse vondter og plager fremover i svangerskapet, og dersom du velger å plage deg selv med masse tunge tanker videre, påfører du bare deg selv og dine omgivelser unødig negativ energi.

 

Forsøk heller å tenke positivt, og begynn like gjerne med en gang! Og OM noe har gått galt nå - vel, så er det ingen som kan hjelpe deg nå likevel.

 

DU velger i stor grad hva slags svangerskap du vil ha, og som sagt - de neste 24 ukene vil være fullt av plager, smerter, bekymringer osv.

 

Mitt tips er derfor at du fokuserer på positive ting, samt også ANDRE ting enn å bare være gravid. Da blir hverdagen lettere å leve.

 

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

huff, skjønner godt at du er redd jeg. Men legen ville vel aldri sagt til deg at hun hadde hørt noe, hvis hun ikke hadde gjort det? Jordmor sa til meg at det er vanskelig å høre hjertelyden godt, når man ikke er så langt på vei. Hun sa dette til meg da jeg var i uke 19, så kan tenke meg at det er vanskeligere å høre det i den uka du er...

 

Du kommer nok helt sikkert til å høre hjertet og se den lille krabaten som koser seg i magen din i morgen )

Hvis su skulle på UL da?

[Anonym bruker]

Takk for svar.

 

Er ikke redd for plager,smerter eller andre svangerskapssymptomer - de er hjertelig velkommen hos meg. Jeg har 2 barn fra før også, så sånn sett vet jeg hva jeg går til og synes ikke vanlige svangerskapsplager er så ille jeg da.

 

Det jeg er redd for er at den lille ikke lever lenger og det er plagsomt. Og uansett om jeg vet at den lille ikke har det bra når jeg er så redd, er ikke dette noen bryter jeg kan slå av, for å si det sånn.

 

Det var betryggende å høre at det kan være vanskelig å høre hjertelyd før uke 19. Jeg skal en UL i morgen, enten privat eller hos de som har fulgte meg opp i 1.trimester.

[Anonym bruker]

Jeg hadde det på samme måte som deg i mitt første svangerskap. Vi hadde prøvd å bli gravide i over 4 år og jeg var livredd for å miste. For min del var den store trøsten å ha egen doppler hjemme. Ble en del leting i begynnelse, (fikk den i uke 10) men jeg ble ikke noe mer stresset av å ikke finne den ,men ble forferdelig lettet når jeg hørte den. Jeg fikk en del erfaring med å bruke doppler de ukene framt til jeg kjente spark, så forstod fort at jordmor og fastlege ikke var like flinke å vite hvor på magen de skulle lete. Legen streifet også bare innom, hun brukte rett og slett for raske bevegelser fordi man må treffe akkurat når fosteret er så lite og holde doppleren i ro når man først har funnet riktig punkt.

 

Men vil bare si at for noen så fører doppler hjemme til enda mer stress, mens for andre er det et kjempegodt hjelpemiddel for å stresse ned.

[Anonym bruker]

Jeg har tenkt på det flere ganger i dag at jeg skulle hatt en doppler. Holdt på å kjøpe en i begynnelsen av svangerskapet, men lot det være. Angrer for det akkurat i kveld ja..

 

HI

[Anonym bruker]

Alt er i orden med den lille. Puster lettet ut! HI

[Anonym bruker]

Det var godt å høre

 

Hilsen en av de første anonym som svarte.