uff,sliter med folk på jobben pga graviditeten....

[gutt06+jente10*Fødeklar*]

føler bare for å lette hjertet mitt til noen..... begynte i ny jobb i slutten av juli.det var en stilling som assisterende sjef,jobber med ferskvare i butikk.jeg var utrolig motivert til å gjøre en glimrenede jobb. de hadde nok store forventninger til meg også,da de virkelig trengte en ny lagkamerat som tok litt ansvar, og jeg har god erfaring og referansene mine er glimrenede både yrkesrelatert og som person. så etter 2 dager på jobb blir jeg syk,kaster opp,må gå hjem..kjekt...så blir sønnen min syk,først en uke,så frisk en uke så syk en uke igjen.med andre ord,fravær:( så etter tre uker til der jeg er i elendig form finner jeg ut at jeg er gravid....jeg er ni uker på vei!!!(pga uregelmessig mens så ringte det ikke noen bjeller da den ikke kom)...blei utrolig glad,men samtidig redd for hva folk ville si....totalt kaos i hodet!!! sjefen tok det ok,men merker nå etterhvert at hun og de jeg jobber med(damer!!!) er nok sure og snurt over meg...de viser det veeeeldig tydelig til tider...er forferdelig!!har i tilegg vert vekke noen dager pga kvalme og pga dårlig form...jeg føler ikke at jeg gjør en så god jobb som jeg kunne ha gjort,fordi jeg er sliten og trøtt(er 16 uker nå) og blir ukonsentrert og vimsete....føler jeg klarer å gjøre det som er nødvendig men ikke mer....er så utrolig slitsomt å føle det sånn!! har bare lyst til å slutte!!!!! i tilegg så har jeg en muntlig avtale med sjefen om å gå opp til fagprøven som kokk( har alt av praksis jeg trenger fra tidligere,er bare å ta den) innen dette året så jeg kan stige i lønn... kun muntlig! har sjekket i kontrakten min og det er ikke nevnt noen plass da!! men alikevel...føler og vet at jeg ikke kommer til å klare å fokusere på det nå,har meir enn nok med å komme meg igjennom dagene...er en alfor stor påkjenning!!! puh...ble langt dette syteinnlegget....

dette legger en stor demper på graviditeten vår...mannen min er veldig lei seg for at jeg skal ha det sånn,og har lyst å se meg litt mer positiv,men han forstår jo meg da... noen andre so m har det sånn eller som har noen råd??

 

 

[Bebis i April:)]

Jeg har ikke villa jobba der. Det der kalles mobbing på arbeidsplassen. Syns du skal ta det opp med sjefen, så hun kan snakke med de andre. Bedrer det seg ikke så sykmelder du deg.

[FrkBomst&Frø]

En muntlig avtale er forsåvidt like bindene som en skriftelig. Viktig for oss som er ansatte å huske dette, for det er noe herk når sjefene "glemmer" det av og stadig trenger påminnelser. Pass på at du får økt lønn!!!

 

Arbeidssituasjonen; der syns jeg du skal gjøre det du klarer nå, ikke mer og ikke mindre. Vær hyggelig og snill mot dine arbeidskollegaer og vit med deg selv at i april begynner permisjonen din -det er ikke så lenge til!! Og tida går fort dit!!! Det er så mye som skjer på en slik arbeidsplass iløpet av et år, og når du kommer tilbake etter permisjon er sikkert situasjonen en helt annen på arbeidsplassen og du har muligheten til å vise hvor god du faktisk er i jobben!!

 

Men vær overbærende med deg selv i denne perioden, selv om ingen andre tar hensyn, så gjør det selv! Og ta gjerne opp den dårlige stemningen på personalmøter, med sjefen el.l. Forklar hvorfor starten ble slik den ble, kanskje hjelper det at folk vet det ikke var meningen å "lure" seg til en god stilling for å gå i permisjon...

 

 

Men du er da ei positiv og sterk dame, så jeg er sikker på at du mestrer denne utfordringen helt strålende!

Ønsker deg lykke til!

[en liten en]

"bebis i arpril":du sier at du ikke ville jobbet der, men det er jo ikke så lett å søke (og få) ny jobb når man er gravid og kvalm/sliten!

 

desuten er det ikke bare å sykemelde seg, det er noe legen bestemmer, og det er dessverre slik at det ikke holder å ikke trives på jobb...

 

jeg tror jeg ville prøvd så godt jeg kan å holde ut, så kan HI vise hva hun duger til når hun er tilbake fra permisjonen. Det er jo lett å forstå de andre også, det er jo dem det går ut over dessverre. Så selv om du har rett til og lov til å være gravid, så er dt ikke alltid så kult når det ike passer med jobben.

 

har selv en jobb som krever mye av meg,men er i god form, så jeg har ikke fortalt det ennå. gruer meg velidg til å fortelle det, da flere andre er gravide på jobben og jobbpresset er stort. jeg vet jo at jeg har rett til og krav på permisjon, men jeg vet og at det kommer til å gi de andre mye mer å gjøre, og det er jo ikke noe hyggelig å vite. de kommer ikke til å ansette en vikar, det er ikke mulig. sånn er det, og jeg prøver så godt jeg kan å gi alt på jobb, men vil ikke slite meg ut, det er det ikke noen som tjener på.

 

lykke til med en litt kjedelig situasjon HI, det kan bare bli bedre!

[MammaMø med to små]

hvis du forklarer situsjonen for legen så skal legen kunne sykemelde deg hvis du mistrives på jobb.

jeg ble sykemeldt i 3 mnd i en jobb jeg nesten ble deprimert av å være på. så det er faktisk slik at det er mulig, Etterhvert ble jeg friskmeldt til arbeidsformidling, noe som betyr at du er friskmeldt til å lete etter ny jobb,men ikke den jobben du i utgangspunktet ble sykemeldt fra. Jeg skrev oppsigelse mens jeg var sykemeldt og trengte ikke tibake til samme jobb.

Så det er fullt mulig om du ikke vil være i en slik jobbsituasjon mer.

 

Stå på dette ordner seg:)

[guttebaby2010]

 

jeg er også i en jobbsituasjon nå der jeg føler jeg ikke passer inn, det blir ikke tilrettelagt for at jeg begynner å få litt mage og er litt mer sliten enn før (er 24 uker på vei) og føler meg rett og slett sett ned på av noen andre ansatte (+ at jeg studerer litt ved siden av..) så alt i alt så begynner jeg å bli sliten og i og med det at jeg ikke trives på jobb så har legen bestemt å sykemelde meg fra jobben slik at jeg faktisk kan kose meg resten av svangerskapet å tenke på helsa mi og ikke på hvor masse jeg faktisk mistrives på jobb nå...

 

så det er fullt mulig å bli sykemeldt dersom du ikke trives på jobb..

stå på, og fokuser på at du skal bli mamma og kooooos deg så masse du klarer

[gutt06+jente10*Fødeklar*]

tusen takk for fine,konstruktive svar jenter:) gjorde godt å lette hjertet,det motiverte meg litt til å ta det opp på jobb...forklarte hu eine jeg jobber med hvordan jeg følte det og at det ikke føltes noe godt...ho skjønte det og sa at jeg ikke alltid måtte ta det ille opp og at ho skulle vise litt mer forståelse....jeg har ikke noe ønske om å sykemelde meg så sant formen holder,tror ikke en sykemelding gjør det noe bedre for meg egentlig,da tenker de jo vaertfall sitt!!!!!men blir det for ille så gjør jeg det!!!har igjen å prate med sjefen om det at jeg ikke orker å gå opp til fagprøven...håper hun ikke blir sinna... har det jo som sagt ikke skriftelig,så jeg er jo ikke nødt da kanskje;) men følr meg litt kjip...kommer jo godt med å ha fagbrev pluss å stige i lønn,men får ta det etter permisjon,orker bare ik nå...har bare lyst å kose meg og fokusere på familien=)