Synes alt er så tungt om dagen...

[Frk Vims]

...vil ikke at det skal være slik. Sliten og lei, tålmodigheten er borte (går vel mest utover mannen egentlig). Frustrert fordi minsten ikke vil sove, sov godt på natta 2 1/2 uke etter grøtstart, men nå ser det ut til å ha snudd igjen. Sover lite på dagen, og kjempestyr for å få til den lille sovinga vi har. Har hele tiden trodd det skal gå seg til, men det gjør det ikke.. Gjorde det med de andre, men nå kommer vi ikke videre. Vil ikke være i vogn våken, vanskelig å trille så han sover også, våkner plutselig igjen. Noen ganger pga av at vogna stopper - eller begynner å trille - noen ganger av ingenting. Bekymrer meg og for jobb etter perm - må ta ferdig "videreutdanning" for førskolelærere for å fortsette i jobben min på skolen, men vet ikke hvor jeg skal hente energi og motivasjon for å komme i mål med oppgaver og eksamen rett over jul. Er i tillegg usikker på om jeg vil tilbake til skolen, lurer på om jeg skal hoppe over til bhg. Dette i seg selv er et veldig vanskelig valg å ta synes jeg.

 

Lurer faktisk på om jeg er inne i en svak fødslesdeperesjon, er så ulikt meg å alltid være sliten og ved dårlig mot. Noen som har erfaringer med det?

 

Huff, mye surv om meg og mitt, beklager - skulle egentlig bare være glad og lykkelig med fire flotte barn og snill mann.

[CMH]

Uff, høres ut som du er inne i en tung periode. Skjønner deg godt, har og hatt det sånn. Lillemor sov dårlig en periode, våknet mye mer enn før, sov mye mindre enn før. Jeg var sliten hele tiden. Husarbeid, matlaging, stell og pass av baby og i tillegg skulle jeg være kjæreste. På toppen av alt ble jeg gravid på nytt noen uker før jobben startet, men hadde en SA ikke lenge etterpå. Etter det følte jeg meg utbrent og var usikker på om jeg var klar for jobbstart, var så veldig sliten.. Dessverre. Føler meg enda mye sliten siden jeg er i full jobb og har et lite troll på 9 mnd å ta meg av når jeg kommer hjem. Du kan trøste deg med at det blir bedre! Hvis ikke, synes jeg du skal ta kontakt med helsesøster på helsestasjonen deres å fortelle hvordan du føler deg, for sånn bør det ikke være. Klem.

[Frk Vims]

Takker for svar. Skjønner godt at det blir slitsomt å begynne igjen i jobb når man synes det er slitsomt fra før. Har hatt noen litt lettere dager nå, prøver å ta meg selv i nakken å tenke positivt. Det klarer jeg noen ganger men ikke alltid. Hvis det ikke blir stabilt bedre over ganske kort tid skal jeg snakke med helsesøster.

[SusieQ-Anna210707+Kasper090409]

Huff, dette hoeres slitsomt ut. Og med 4 barn har du jo litt aa henge fingrene i :-) Vil bare si at jeg var omtrent der selv for en uke siden. Saa utrolig troett etter at gutten (naa 6mnd) vaaknet opptil 8-10 ganger hver natt, mest for smokk og noen ganger for pupp. Jeg visste noe maatte gjoeres og startet nattavvenning. Dvs faren startet nattavvenning og jeg begynte aa sove. Naa, en uke senere, er livet mye lysere! Dessverre er jeg av den typen som venter helt til jeg er utslitt foer jeg ber om hjelp av mannen. Veldig dumt og helt unoedvendig, for mannen hjelper gjerne til. Det er vel en slags stolthet vel. Anyway, ta deg litt fri, faa deg noen netters soevn og se om ikke det hjelper? Ikke glem at du er et menneske med behov ogsaa, og ikke bare mor og kone. Gjoer noe for deg selv, som ikke inkluderer mann og barn. Oensker deg lykke til og haaper du kommer deg over kneika snart :-)

[SusieQ-Anna210707+Kasper090409]

Maa bare legge til at etter minsten begynte ss sove mer paa natta, sover han mye bedre paa dagen ogsaa. Foer sov han 30-40 min, naa kan han sove opp til to timer!