huff og hufffff....

[Anonym bruker]

hva er det med mannfolk a??

prøver prate med typen fordi vi sliter litt og bestemte meg skrive brev isteden kanskje han da skjønte mere...det er 4 timer sia..fortsatt ingen respons..ikke et ord!!! hva faen skal man tor a...vet han ikke vil gjøre det slutt men vi må da kommunisere for f...

noen med råd???

[Gjest]

Kurs i kommunikasjon! søk på nett hva som finnes der dere bor. Han bruker sikkert hele natta på å fordøye det du prøver å si,de kan være treige om det er følelser involvert:)

[Anonym bruker]

problemet er at jeg har foreslått kurs (kommunikasjon)men han sier han ikke sliter..huff:(

hver gang vi krangler sier han når jeg sier at vi sliter så sier han bare da får jeg gjøre noe med det.Altså jeg meg som må gjøre noe og ikke han...

[Anonym bruker]

Kanskje på tide å gå hvert til sitt.

[Gjest]

Hvis det er "du som har problemer i forholdet" og ikke DERE er vel ikke dette en fyr det går anå rette på noe med... Du kan ikke fikse forholdet aleine, det går jo ikke. Husk at selv om det kan virke skummelt å gjøre det slutt og være aleine om alt går som regel det helt greit det og:)

[Anonym bruker]

har barn sammen og glad i hverandre men inrømmer at følelsene er mindre nå ja..vært sammen 7,5 år.ikke bare bare gå fra hverandre:)

føler jeg vil men han skjønner ikke allvoret -er det sånn med gutter eller??

[Anonym bruker]

Hvis dere har vært sammen i 7,5 år, og må skrive brev for å kommunisere, og DET ikke hjelper heller, da er det jo ikke et spesielt bra forhold. Skal du ha det sånn i 7,5 år til?

 

 

[Anonym bruker]

vet at det ikke er verdens undergang å gå fra hverandre.han vil bli knust og jeg prøver virkelig å ordne opp men han skjønner det ikke...enten vil ikke eller kan ikke..han sier heller ikke mye til vanlig vier ikke følelser osv...men han har det bra sier han..men det har ik jeg.

[Anonym bruker]

jeg skrev brev fordi jeg ikke når til han på annet vis..hadde et håp da vet du om at han kanskje skjønte noe av det..første gangen jeg skriver brev da..

[Anonym bruker]

Hva skrev du i brevet da?

Hvis du vil ha svar fort, kan du vel true han i brevet med at hvis han ikke får opp øynene, må du dessverre snuse på en lang separasjon.

[Miss Misantrop]

Jeg har også skrevet min del av brev til den jeg er sammen med. Forstår utrolig godt fustrasjonen din. Jeg har kun fått svar på et av de, men i det tilfelle tror jeg han misforsto det hele som en kjærlighetserklæring... det var det OGSÅ, men han tok ikke poenget. Nå har jeg skiftet strategi. Jeg skriver brevet.... lar det ligge en dag.. og fremfører det muntlig, samtidig som jeg avkrever svar.

 

Samliv er ikke lett, det er virkelig forferdelig når lange forhold, ekteskap og forhold med barn tar slutt. Verdt å jobbe for.

[Anonym bruker]

skrev hvordan jeg føler det ,at det er jeg som er hjernen i huset( jeg gjør alt,han hjelper litt men hvis jeg ikke lager middag blir det ikke gjort ,hvis jeg ikke setter på maskin blir det ikke gjort...

jeg har tatt oppgjør med mine problemmer ,vært hos psykolog ,han sliter og han har ikke hatt det lett i barndommen men det er ingen unskyldning vel..hvis man vil ha det bra må man jo jobbe for det.han er ikke enkel når det gjelder følelser osv..men det verste er kommunikasjonen..jeg vil sååå gjerne men hvordan få han virkelig til å fatte det at det er allvor nå?

føler jeg vært litt slem da jeg skrev brevet men jeg har da også følelser og jeg vil ha dte bra og ikke ha det såsom nå.

han har sagt 2 (TO) ord ihele dag til meg...fatter ikke at han ikke kan begynne snakke med meg.han vil ikke inrømme at han sliter det er farlig skjønner dere.huff a mej jeg er så lei ,meg og oppgitt..det eneste jeg vil er ha det fint alle sammen

[Anonym bruker]

jeg prøver å ordne opp i ting. jeg går på kurs og noen dager må jeg i møter osv..og nå er minsten syk og jeg har ikke flere dager jeg kan ta av mens han han har vondt i armene sine(en god grunn til å få sykemelding) sånn at han kan både sykemelde seg og værehjemme med junior sånn at jeg ikke mister pengene for de trenger vi virkelig. men det er som å snakke til en vegg..jeg sa det men ingen svar. sist sa han at han må jobbe for det er så mye å gjøre osv..trur han er litt redd sjefen og har respekt for han men det får da vel være måte på det?jeg mener han klager på armene sine så sier jeg gå til legen han vet han får sykemld men neida..og nå som jeg sier må JEG være hjemme mjunior og uten penger.føler meg så alene og forstår ikke hvorfor han oppfører seg sånn..blir vel rotete dette her men...

[Anna Anka]

Menn som vet de ikke har rett holder heller kjeft. Antageligvis så vet han at han er lat og kan ikke svare deg hvorfor så da holder han heller kjeft. Han føler seg sikkert ikke mye til mann og vil ikke miste den lille selvrespekten han har.

 

Lag en arbeidsfordelingsplan og gi han et kyss på kinnet hver gang han gjør noe i huset eller for dere.......da vokser selvrespekten og han tørr åpne seg mer.... kanskje ;-)

[Anonym bruker]

det er det som er poenget han vil ikke miste den lille selvrespekten han har men alikevel er det vel ikke farlig å innrømme at man sliter litt?foreldrene hans har aldrig brydd seg noe særlig om han(skal bare late som) og jeg er den eneste som har brydd meg veldig mye om han (fordi jeg er faktisk glad i han) men føler han han finner på en masse unskyldninger hele tiden da det er snakk om allvor..mange ganger han bare ler da jeg snakker til han.trur kanskje det har litt md barndommen hans å gjøre men han må jo forstå at vi ikke kan ha det sånn...

uansett tusen takk for at dere svarer:) setter stor pris på det

[Anonym bruker]

Mange menn tror at om man ikke nevner det så går det over av seg selv. Det er en idiotisk, idiotisk, fjollete, naiv og barnslig holdning, som har skutt mangt et ekteskap i senk. Særlig når de begynner med den der "det er DU som er problemet, for det er problematisk når du alltid skal snakke om problemer, det er derfor det skjærer seg." Som om kona skaper problemene i det ho setter fingeren på det. Utrolig irriterende og veldig korttenkt.

 

Til min framtidige kjæreste skal jeg ikke si en dritt. Hvis ikke alt går på skinner helt av seg selv, skal jeg bare avslutte uten forklaringer. Prat funker ikke på menn, og hadde jeg visst det for ti år siden, så hadde jeg spart meg to 5-årige forhold som begge gikk på ræva fordi man ikke skulle nevne det vanskelige i forholdet før etter at det var alt for seint. Tværa det ut i det uendelige fordi jeg trodde jeg kunne kurere forholdet ved å være kommuniserende, pro-aktiv og gå til egenutvikling hos terapeut og bla bla.

 

Men begge forhold viste tegn til slitasje i løpet av første året, og når bare en av partene vil avhjelpe problemet, og den andre setter hælene i bakken for i det hele tatt å slippe å høre om problemet, da går man en lang og smertefull oppbruddsfase i møte.

 

Unnskyld, vil ikke psyke deg ned i dette, men jeg sier vel neppe noe du ikke visste fra før?

[Anonym bruker]

neida det går bra ,du psyker meg ikke mere ned for å si det sånn...

forstår hva du mener,vi har hatt maaange sånne stunder og til slutt går vel som det går. jeg gikk jo som sagt til psykolog for å ordne mine problemer sånn at vi ikke skulle få enda mere å slite med men som du sier det er jo ikke bare en i forholdet som skal ordne opp.

som jeg skrev så skrev jegbrev og han har ikke svart på noe av dette .nå har han lagt seg med junior så får neppe svar i dag ,og gudene vet om jeg får det. han trur kanskje at alt er bra i mårra,det er det jeg har en følelse av at han venter en dag så trur han at jeg har "roet" meg ned.

mannfolk:(

det er ikke bare negativt med han, han er blitt flink å leke med junior og lese for han osv selv om han har vanskelig å lese høyt for andre så prøver han men jeg kan ikke la de gode tinga veie opp mot det som er dårlig for det dårligste er det som er problemet, selv om han er flink pappa osv så er det ikke det som er problemet.vanskelig for han å forstå meg.kanskje jeg uttrykker meg feil??