Anonym bruker Skrevet 11. oktober 2009 #1 Skrevet 11. oktober 2009 Her kommer en liten oppdatering om min samboers kamp om å få samvær med sine barn. Har nå vært i retten og fått fastsatt samværsavtale. 1 helg i mnd pga stor avstand. (reisetid på over 10 timer hver vei) og hva skjer?? 3 dager før samværet kommer det en tlf fra biomors advokat om at samværet må avlyses fordi den nest eldste "ikke er klar for det" og den yngste skal på overnattingsbesøk!! Her har altså sambo kjempet i over 1 år, med advokater, meklingsmøter og rettsmøter og likevell får han ikke se barna.Har vært til psykologundersøkelser både han og barna, og fått fastslått at barna gjerne vil se sin far, men hjelper det? Nei, ikke så lenge biomor gjør hva som helst for å hindre samvær. Er så fortvilende og se at sambo gråter stille om natta fordi han savner barna sine så. Vi har jo fått et fellesbarn for ikke så lenge siden,og er nå gravid på ny, men de barna kan jo selvfølgelig ikke erstatte de han har fra før.Føler meg så maktesløs i denne situasjonen.Hva kan jeg gjøre i en slik situasjon? Tar imot alle gode råd med takk.
Gjest Antarctica Skrevet 11. oktober 2009 #2 Skrevet 11. oktober 2009 Hmmm, det var ikke så lett, gitt! Tenk hvis mor hadde sluppet barna avgårde til far, og fars advokat hadde ringt på mandag og sagt at hjemreisen dessverre ble avlyst på ubestemt tid, for barna var ikke klare for det. Da hadde jo mange kunnet si at det ligner på kidnapping? Jeg syns det er skikkelig fælt at advokaten på en måte lar seg "misbruke" - når han /hun ringer og ikke mora sjøl, så låner advokaten på en måte ut sin autoritet og troverdighet til mors prosjekt (holde barna vekk fra far.) det argumentet om at en av dem skal på overnattingsbesøk holder bare ikke, da kunne man jo juge sammen noe om en klassekompis og en invitasjon hver eneste gang. Vi andre foreldre som har barn som skal på samvær, pleier å ikke avtale andre ting de helgene, vi sier at det må far i så fall godkjenne først.
Anonym bruker Skrevet 12. oktober 2009 #3 Skrevet 12. oktober 2009 Hei. HI her. takk for det. Ja, noe av poenget her er at biomor satt på rettsmøtet 1. oktober og sa seg enig i hvilke samværshelger som passet! Og så kommer kontrabeskjed 3 dager før samværet skal avvikles. Selvfølgelig etter at sambo har fått seg fri fra jobb til å reise. Er jo tross alt en 10 timers kjøretur dit samværet skal skje.. Og det kunne faktisk ikke falt sambo inn å utsette ungene for noe så traumatisk som en "kidnapping". Han prøver så godt han kan å ikke dette ned på det samme lave nivået som biomor.Men nå har han ikke sett eller pratet med barna siden jul i fjor så han er ganske fortvilet. Nettopp derfor tok han opp kampen og gikk rettens vei. Mye det hjalp! Meg får ikke ungene komme i nærheten av, enda de kjenner meg fra før både gjennom sfo og barnehage. Biomor kjenner jeg også fra den tiden ho og ungene bodde her. Men jeg ble visst til ei heks den dagen jeg forelsket meg i hennes xmann. 2 år etter at ho flyttet.. Hun har også selv hatt flere forhold etter at ho flyttet så det er ikke det at ho vil ha sambo tilbake eller noe. Huff, skulle ikke tro at vi er i 40 åra alle sammen.Rene såpeoperaen dette her. Det triste her er at det dessverre er 3 barn det går mest utover. Ja 4 hvis en regner med jenta vår som ikke får se og bli kjennt med sine søsken.Meg gjør det ikke så mye at jeg ikke får se ungene, men det å stadig se sambo trist og lei og ikke kunne gjøre noe for å hjelpe, det er tungt. Nei vi får bare håpe at noen (biomor) ser lyset snart.At sambo må reise 10 timer til barnas hjemsted, leie seg inn på hotell osv for å se dem gjør oss ingenting så lenge han bare får se dem men når han flere ganger har kommet for å hente ungene, etter avtale, og kommet til låst og mørkt hus.....Nå har han snart ikke krefter til å kjempe mer...
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå