Hmmm... å kvitte seg med mannen min.

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg må kvitte meg med mannen min. Jeg liker han ikke, samtidig jobber han heldigvis mye så han plager meg ikke direkte i hverdagen.

Vi har et barn, så jeg har liksom tenkt at man godt kan bo sammen som venner. Jeg er sikker på at barnet vårt har det bedre når vi er sammen, for vi har en god tone og er kjærlige mot hverandre (men det er overfladisk). Vanskelig. Som å avlive en hund man har vært veldig glad i men som nå bare stinker.

[Anonym bruker]

Tulleinnlegg. Ta deg en bolle og se en film isteden

[Gjest]

Jeg er temmelig sikker på at de aller fleste heller ville gjennomgått en skilsmisse enn å være sammen med en person som omtaler han/henne som en hund som stinker...

[Gjest Antarctica]

Hvis du har begynt å tenke på mannen din som en stinkende hund så er vel kjærligheten ganske død....?

 

Hvorfor jobber han så mye forresten - har han noe annet på gang på jobb? Hvordan ville du føle det dersom han avslørte at han ikke jobba overtid, men derimot hadde en dame på si? Hvis svaret på det spørsmålet er "lettelse!" , da er du ferdig med han...

[Anonym bruker]

Sånn har jeg det også, vi har et barn sammen.... Har vært sammen i mange år, tror jeg er avhengig av han på en måte, redd for det ukjente..... Tenker at er det sånn jeg må leve resten av livet mitt, jeg er jo bare 27 år.... Liker han ikke mer, han irriterer meg noe grenseløst, men tror ikke at jeg kan leve uten han heller..... Får vel bare være misfornøyd til jeg stryker med..... Kommer sikkert ikke til å finne meg noen ny mann heller så jeg får vel bare bli...

[Anonym bruker]

Har tatt meg en bolle nå og føler meg så meget bedre... neida... jeg elsker selvfølgelig ikke mannen, men jeg tenker litt på hvorfor skal jeg skille meg? Grunnen måtte jo i så tilfelle være for at jeg ville treffe en annen, for forholdet innebefatter en smule vennskap de dagene i måneden vi ser hverandre (nå er det nøyaktig to måneder siden jeg har sett han live). Han jobber fordi han elsker å jobbe. Han har kanskje andre damer, men det plager meg ikke. VI har ikke hatt sex på 3 år.

[Anonym bruker]

Litt som: Man vet hva man har, men ikke hva man får. Forferdelig dilemma. Kanskje man bør risikere litt for å oppnå lykken. Jeg tror hunden må avlives, dessverre. Eller omplasseres.

[Gjest Antarctica]

Jøss, da er det dødt ja.Men du kan jo ta det opp med han, dere kan diskutere fordeler og ulemper med å bare leve i kollektiv som dere gjør nå kontra å leve aleine.

 

Venninna mi lever i et platonisk ekteskap -hun syns det er synd, men de har to barn og hun vil gi dem stabilitet. Jeg har vondt av henne, for hun var jo glad i han en gang, men det er dødt. Og det er jo litt stigmatiserende å etablere et nytt forhold mens man bor sammen med en ektemann...

[Anonym bruker]

Ja, hva skal man liksom spørre når en rasende kjekk kar spør om man er singel? Ja, jeg er singel men jeg bor med ektemannen min og barnavåre`?

Vanskelig.

[Anonym bruker]

Omplasser vovsen,du. Sjekk ut med deg selv hvorfor du velger kjøtere før du går inn i neste forhold!

[Anonym bruker]

Jeg vet hvorfor jeg valgte han. Han var en rebound som ble igjen. En som jeg trodde var sterk, men som viste seg å være kontrollerende. En jeg trodde var seksuell, hadde sex flere ganger pr dag, men som viste seg å bli impotent. En som var hjelpsom, men som nå kun sitter på datan.

 

Tror forresten han puler horer fra tid til annen

[Anonym bruker]

Kanskje slemt å dytte problemet over på en annen kvinne.