Hvorfor er det så vanskelig å være stemor???

[Fireblade]

Nå har min mann og jeg vært på høstferie hos min familie med alle ungene. Han har to gutter på 5 og 8 og jeg har en gutt på 8 og en jente på 13 også har vi en liten gutt på 4 1/2 mnd sammen. Hele uken har vi kjempet med hans to gutter for å få de til å være litt høffelig som å si takk når de får noe, spørre "kan jeg få" i stede for å si jeg skal ha og jeg vil ha og ikke minst å svare når voksne snakker med de. Når en sier hei eller god morgen og prater hyggelig med de så bare ser de på deg og går sin vei. I tillegg blir de tatt gang på gang i løgn. Dette er ikke akkurat første gangen de er på besøk hos stebesteforeldre og likeledes er familien ofte på besøk hos oss mens de er der, men likevel så er de like uhøffelig, og de er sånn uansett hvilken voksne som snakker til de eller prøver å være hyggelig. Det som er så veldig dumt det er at mine barn er blid og høffelig uansett hvor vi er og derfor faller hans to gutter totalt gjennom sammenliknet med mine og deres sure og mutte holdning skinner veldig igjennom. Når vi skal gjøre noe som en famile har vi et stort problem, for spesielt hans gutt på 8 vil kun spille ds eller se på tv og fysisk aktivitet er ikke aktuelt, mens min gutt på 8 springer turen to ganger og hopper opp og ned bergknauser med største letthet. Så når vi går tur springer mine i forveien, mens vi må gå i dabbetempo for å få med oss hans to.

 

Dette var et stort hjertesukk, men hva i alle dager gjør man med sånt. Hvordan skal vi få ting til å fungere så vi kan ha det litt koselig når vi er på tur og slippe å være rett og slett flau over uhøffelige, sure, grinete og mutte unger som att på til lyger og er frekk???

 

Noen i samme situasjon her som har noen innspill så blir jeg takknemmelig for jeg skulle virkelig ønske at ting fungerte litt bedre..

[Gjest amandine]

Sender bare en klem... Vet så alt for godt hvor vanskelig du har det, så nok en gang, varm klem

[Fireblade]

Takk, det er godt det er noen som forstår:) Nå skal jeg trekke pusten frem til neste helg og prøve med friskt mot igjen neste gang.

[Gjest Filifjonka]

Stakkars barn.

 

De har en sorg i seg over det livet de ikke har. Alle barn vil aller helst at mamma og pappa og de selv skal leve sammen som en familie. Barn i brutte forhold må forholde seg til at det er noe de ikke får oppleve.

 

Så må de forholde seg til stemor og kanskje stefar. De har altså en pappa og en mamma, en stemor hos pappa og en stefar hos mamma. Stemor og stemors barn får være mye mer sammen med deres pappa enn de selv får.

 

Så blir de sammenliknet med stemors barn, og sammenlikningen faller selvsagt ikke ut til deres fordel. Stemors barn (som altså har "tatt over" pappa) er høflige, fysisk aktive, blide og flotte. Selv er de sure, late og uhøflige.

 

Vedder på at de gruer seg like mye til samværet som du gjør...

[Fireblade]

Joda, har tenkt den tanken selv også. Tenkt på hvordan omveltningene i livet deres oppleves for de, derfor er jeg også både blid, rettferdig og omtenksom med de for at de skal ha det så greit som mulig. Mine barn har hatt omveltninger i sitt liv også, de har jammen ikke hatt det så lett. De er frem og tilbake mellom mor og far og far har også forhold på sin kant som de må forholde seg til, men de er ikke stygg med andre barn fordet, de banner ikke eller er sur og mutt så snart de ikke får spille ds eller se på tv, de vasker seg på hendene når de har vært på do og de griser ikke med maten og ikke minst så svarer de når andre voksene sier hei eller prater og de gjør det både når de er hos meg og når de er hos sin far.

 

Egentlig kunne jeg lent meg tilbake og tenkt at dette er moren og faren sitt problem, men vi skal jo fungere som en familie når hans barn er her også, så det må jo være en fornuftig måte å gripe dette an på som er til det beste for alle parter for de kan jo ikke få lov å oppføre seg slik selv om de har sorg i livet. Det er jo blitt nok så mange år siden faren og moren skilte lag, så hvor lenge skal man dulle med barna og unnskylde oppførselen deres? ..og de blir snakket med og spurt og forklart så det er ikke slik at de ikke får sagt noe om hvordan de har det..

[Gjest Filifjonka]

Vet du, jeg vil ikke angripe deg eller noe, men når jeg leser innleggene dine så får jeg en sterk følelse av at du ikke liker stebarna dine.

 

Du gjentar og gjentar at de er sure, mutte, uhøflige og grisete. Du sammenlikner dem med dine egne barn som kommer best ut av det på alle måter.

 

Hvordan tror du at du ville hatt det hvis du jevnlig ble tvunget til å være hos noen som helt tydelig ikke likte deg? For det merker barn. Og så kan du kanskje si at hvis de hadde oppført seg skikkelig og slik og sånn så hadde du likt dem. Men det er nå en gang ikke slik vi mennesker er skrudd sammen.

 

Du og din mann er de voksne her. Det er deres ansvar å få dette til å fungere. Ikke ungenes. De har ikke valgt deg og dine barn. Det har mannen din gjort.

 

Dette høres ut som en fryktelig trist situasjon, og jeg syns oppriktig synd på barna.

 

Sett deg ned, sammen med mannen din, og så prøver dere å finne ut hva HAN kan forandre på og hva DU kan forandre på slik at situasjonen blir litt bedre for hans barn. Så skal du se at de kanskje også tør litt opp etter hvert.

[Fireblade]

Jeg liker ikke den dårlige oppførselen deres, men jeg missliker ikke dem fordet. Vanskelig å misslike et barn, men man kan bli kraftig irritert over dårlig oppførsel som man ikke kan gripe inn og forandre forde det ikke er ens egene barn, men som likevel har like stor innvirkning på livet ens. Tror nok det handler mer om at jeg er redd for at det skal bli mye mer negativt enn positivt forde det da er så vanskelig å snu. Derfor ønsket jeg et godt tips om hva man kan gjøte for å gjøre det bedre, men ikke tro at jeg er den onde stemor og missliker stebarna mine for det gjør jeg ikke. Jeg deler ut ris og ros og klemmer til de som til mine egne.

[Gjest Filifjonka]

Jeg tror ikke du er ond. Jeg tror at dere, familien, har kjørt dere fast i et uheldig spor. Jeg skjønner at deres oppførsel tærer på deg.

 

Likevel: Det er dere voksne som må snu trenden. Det er ikke barnas ansvar. De er faktisk ikke så veldig store! Og de er yngre enn dine barn.

 

Tror du virkelig ikke at stebarna merker at de blir sammenliknet med dine barn, og at de faller igjennom uansett? Tror du virkelig ikke at de merker at du syns de er uhøflige, sure, mutte og vanskelige? Selvsagt merker de det.

 

Prøv å finne ut _hvorfor_ ungene reagerer som de gjør. Og da finner du også svaret på _hvordan_ du kan forandre på situasjonen.

 

Du _kan_ikke_ forandre barna. Ingen kan forandre på andre mennesker. Derfor må du forandre på situasjonen rundt, stemningen, holdningene dine til barna og så se hva som skjer.

 

En femåring og en åtteåring er ikke ferdig oppdratt. De er i en prosess som skal føre dem frem til ansvarlige, harmoniske voksne (forhåpentligvis).

 

I stedet for å bli irritert og tenke at de er late når de vil spille Playstation, så prøv å prat litt med dem. Positivt, vel og merke! "Er dette et nytt spill?" "Hva handler det om?" "Hva må du gjøre for å...?" "Kan jeg få se på at du spiller?" Prøv å komme i dialog med dem.

 

I stedet for å tenke at de er late når de ikke vil gå på tur, prøv å finne ut hvorfor! Ikke bli irritert fordi du må gå i daffetempo med dem mens ditt flotte barn løper hit og dit og fram og tilbake.

 

Prøv å finne noe positivt, noe dere kan snakke om og ha en positiv dialog. Det er DU som er voksen her!

[Fireblade]

Jeg vil bare få lov å takke deg. Du fikk meg til å gå noen runder med meg selv, spesielt siden du sa det hørtes ut som jeg ikke likte dem. Etter å ha tenkt veldig mye på det i løpet av dagen i går kom jeg heldigvis frem til at det ikke er slik. Vi har nok hatt en spesielt dårlig høstferie uke og da er ting tungt å ta fatt på, men heldigvis så får man ladet krefter innimellom og ting blir lettere. Men det jeg også kom frem til etter tankerunden min i går er at du nok har rett i at de merker at de kommer "dårligere" ut enn sine stesøsken og det er selvsagt ikke bra. Litt vanskelig å løse siden de er vidt forskjellige søskenpar, men det går seg nok til håper jeg.

 

Ha en fin dag alle sammen:)