Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #1 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg er så drittlei!! Tenker og analyserer ALT, spesielt i sosiale situasjoner. Tankene mine er så høye, liksom. Hvis jeg treffer en bekjent i køen på Rimi, så grubler jeg masse på den IDIOTISKE smalltalken jeg gjorde der...leeenge etterpå.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #2 Skrevet 9. oktober 2009 Dette høres nesten ut som en hallusinasjon, HI. Ta en tur til legen!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #3 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg kjenner meg veldig igjen!! Men jeg sliter ikke så mye nå. Fordi nå har jeg gått til psykolog og lært meg "STOPP" teknikken...
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #4 Skrevet 9. oktober 2009 Dette gjør jeg også, hver dag, flere ganger om dagen. Men jeg begynner å bli bedre, men har også noen skikkelig dårlige dager. Jeg ødelegger selvtilliten min helt ved å tenke slik, for jeg har en passe god intuisjon og evner å lodde stemninger og folks tanker ganske raskt, ettersom hvordan de oppfører seg og hva de sier. Akkurat som om jeg leser, ikke tankene deres, men oppførselen. Jeg analyserer kjempemye andre mennesker og oppdager fort falskhet og overfladiskhet hos andre, ettersom de sier en ting en dag og noen uker etter sier de det motsatte. Jeg husker altfor godt det de har sagt. Jeg prøver å ikke bry meg om det, men det er ikke lett. Jeg har søkt endel på nettet og funnet ut at jeg sannsynligvis er "overfølsom", dvs hypersensibel på alt mulig, alle følelsesreaksjoner hos meg er mye sterkere enn hos "vanlige".Dette er for meg en gave, men den er vanskelig å leve med for det er slitsomt. Hvis du klarer å slappe av litt mer så kan det være ganske morsomt å høre på det dumme smalltalket andre kommer med noen ganger. Smalltalk skal jo ikke være så veldig "intelligent" snakk så her er det lov til å feile. Men ikke noe gøy å føle seg dum etterpå. Jeg vet at kognitiv terapi skal hjelpe på dette problemet, har ikke kommet meg dithen selv for for tiden prøver jeg å bli mer kjent med meg selv og akseptere den personen jeg er. Det innebærer også å akseptere mine feil og mangler og å lære å fokusere riktig, altså på det som er bra og ikke det som er dumt. Alt det dumme du føler du har sagt eller gjort, tenk raskt på det, le av det, og så legg det rett i søplekassa! For det er nok bare du som tenker at det er dumt!!!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #5 Skrevet 9. oktober 2009 Min stemme dukker opp etterpå. Når jeg sitter alene. Hvorfor sa jeg det? Hvorfor smilte hun på den måten når jeg sa det? Syns han jeg var helt idiot når jeg gjorde det og det? Og så ender det opp med at jeg føler at jeg er fulstendig evneveik. Jeg tror alle ler av meg når jeg går ut av rommet. At ingen liker meg.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #6 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg var også sånn, men fikk hjelp av psykolog - kognitiv terapi. Synes ikke det hjalp mens jeg gikk hos henne, men det har det, for jeg er kvitt mange av disse tankene. Det er så slitsomt. Ellers så har vi vel alle til en viss grad slike tanker innimellom, men bruker man mye energi på det og preger dagen, så bør man få hjelp. Lykke til.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #7 Skrevet 9. oktober 2009 Du skal vite at jeg har det helt på samme måte, kjenner meg helt igjen. Men i det siste har jeg innsett at jeg er i en livssituasjon som ikke er helt bra. Jeg er ganske usosial, har kun blitt kjent med en person på dette nye stedet vi flyttet til i løpet av to år nå. Synes folk skygger unna meg, og noen ganger ser jeg meg selv i speilet og så lurer jeg meg selv til å skjønner hvorfor. Tror liksom folk skygger unna fordi jeg ikke føler meg særlig pen. Jeg har vært gjennom litt mobbing når jeg var liten, mye usikkerhet i tenårene, hadde en skikkelig bra periode i beg. av 20 årene (men det var mye takket alkohol og jeg gjør som jeg vil holdning), før denne usikkerheten tok meg igjen da jeg var 22 ca. Så hadde jeg en jobb hvor jeg var utsatt for mobbing, hadde problemer i samlivet med en mann som var utrolig egosentrisk og trodde alt dreide seg om han og fikk meg til å føle som ingenting. Når jeg tenker etter på denne bakgrunnen så ser jeg at det er mye leit. Men jeg ser også at jeg fokuserer på alt dette leie. Klarer ikke å huske det positive liksom. Og det er her feilen ligger. Det er tankemønsteret som må endres og det er en stor jobb, men slettes ikke umulig. Du må stå på, det er ingen andre enn deg som kan gjøre noe med dette!!
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #8 Skrevet 9. oktober 2009 Les "sjef i eget liv" av Ingvard Wilhelmsen. Det er en god bok i kognitiv terapi som høres ut som noe du kan ha kjempeeffekt av, hvis du vil bli kvitt dette.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #9 Skrevet 9. oktober 2009 Snakk med legen din. Høres ut som du sliter med sosial angst/fobi. Utrolig slitsomt med de tankene. Er selv under behandling nå og håper det vil hjelpe (selv om det er vanskelig å tro etter så mange år...) Teknikken er at du skal få kontroll over tankene dine og stoppe de automatiske tankene som dukker opp i sosiale situasjoner. Du må snu på ting. Hvorfor skal de andre tenke at ting du sier er dumt når du ikke tenker det om det de sier? For alt du vet kan de gå ut av den sosiale situasjonen og tenke akkurat slik som du, at de ikke taklet situasjonen, at det er deres feil at den ble litt pinlig og at du tenker at de er dum. Håper du får hjelp og at det ordner seg for deg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå