Gjest Mammamoms Skrevet 9. oktober 2009 #1 Skrevet 9. oktober 2009 jeg har knapt hvert på DiB de siste par månedene, men her er jeg igjen:) Jeg har fått stoffskifte sykdommen "Graves sykdom", (som man kan få etter fødsel), og den må behandles med medisiner. Medisinene går i morsmelka, så jeg måtte bremse fort og kraftig ned på amminga for noen få uker siden. Lillemor har ikke vært flink til å drikke av andre ting, men etter intens trening er hun nå en kløpper med tåteflaske. 10 mnd. Men det jeg bare hadde lyst til å få ut, er at det er uvisst hvor lenge jeg må gå på disse medisinene. Kanskje 1 til 2 år. Kanskje kortere tid, kanskje lengre tid. Jeg spurte legen om hvordan det er å være gravid når man går på denne kuren, og det ble jeg sterkt frarådet. Det vil i såfall medføre mye oppfølging under svangerskapet, av babyen, og det kan gi babyen problemer når den har kommet ut. Jeg var uansett innstillt på at det hvertfall burde være minimum 2 år mellom første og nestemann, men det føles ikke noe godt at medisiner skal styre det... Men samtidig vil jeg også si at jeg er utrolig glad for den jenta vi har fått, og vi skal nyte tiden med henne så mye vi bare kan!! :-)
☠Diamanda Galas☠ Skrevet 9. oktober 2009 #2 Skrevet 9. oktober 2009 hei;-) jeg ble også styrt av medisiner når det gjaldt graviditet, og fikk lengre avstand enn jeg i utganspunktet ønsket.(mistet en gang også, så da ble det enda litt lengre tid...) men nå har jeg ei datter på straks 4 år og lillebror er 7 uker, og jeg syns nå det likevel er perfekt aldersforskjell;-) jeg ville absolutt fulgt legens råd om å vente... jeg syns det har vært fantastisk å følge datteren min og gitt henne mye fokus når hun har vært enebarn så lenge...litt sjalusi er det selvsagt, men det går veldig greit;-) jeg har heller ikke kunnet amme noen av mine pga medisiner, så jeg vet hvordan det er også.jenta mi er sjelden syk, og lider ikke pga manglende morsmelk! lykke til videre;-)tiden flyr med disse små, så plutselig er tiden inne for at dere kan prøve på nytt;-)
Itsrejk Skrevet 10. oktober 2009 #3 Skrevet 10. oktober 2009 Det er en slags uskreven regel her i landet at to-tre år er den perfekte aldersforskjellen mellom søsken. Vel, vi har av ulike grunner åtte års aldersforskjell mellom guttene våre. Og vet du hva? Det er faktisk helt perfekt, det også. Skjønner at det kan kjennes vanskelig å måtte vente, enten det skyldes medisiner eller andre ting. Vet litt om det... Men uansett: Den dagen det kommer søsken vil det kjennes helt perfekt. Vi har kost oss masse med eldstemann alene i mange år, og nå var vi alle tre veldig klare når minstemann kom, og koser oss sammen, alle fire. Det blir nok helt fint for dere også, bare du får litt tid til å venne deg til tanken.
Frøken Freken Skrevet 10. oktober 2009 #4 Skrevet 10. oktober 2009 Hei! Forstår godt at det er skuffende å måtte drive familieplanlegging etter medisinering, men syns det høres ut som og du takler det SÅ FINT!!! Og du har helt rett - alle vi som har fått barn må prøve å holde fokus på hvor fantastisk heldige vi er, ingen av oss vet hva som kommer i årene framover. Selv håper jeg på å få nr 2 når snuppelure er 3,5 - 4 år gammal, jeg har lyst til å la henne være enebarn lenge og har også lyst til at hun skal være litt mer selvstendig så nestemann kan få masse fokus på seg. Men jeg kommer til å være rundt 37 når den tid kommer, og det er slett ikke sikkert at det går like greit som sist. Bra også at det finnes medisiner som kan hjelpe deg når du nå en gang er sjuk. Tuppa di har fått morsmelk i starten, og det er det viktigste. Selv ga jeg opp amminga etter 8 uker, og snupp er like frisk og rask som hvem som helst andre. Lykke til videre!
epla Skrevet 10. oktober 2009 #5 Skrevet 10. oktober 2009 Hei! Ville bare si at jeg også har Graves, fikk sykdommen påvist da vi hadde lyst til å begynne å prøve å få barn. Ikke god timing, akkurat... Gikk på medisin i nesten to år, og først da jeg sluttet med den ble jeg gravid med snuppa. Fikk ekstra oppfølging i svangerskapet og følte meg veldig godt tatt vare på av fastlege og fødeavd. Stoffskiftet føk til himmels igjen da jeg ble gravid, men da fikk jeg andre tabletter enn tidligere. De går jeg på ennå, og de lar seg kombinere med amming av snuppa som nå er åtte mnd. Kan du ikke bytte tabletter? Hør med legen din. De jeg går på heter Propyltiouracil og går ikke over i melka. Det er nok lurt å vente med å bli gravid igjen ja, når stoffskiftet ikke er i orden fungerer jo ikke kroppen som den skal. Det vil nok uansett være vanskelig å bli gravid før tyroksinnivået er tilnærmet normalt igjen. Du må sikkert innstille deg på å gå på medisin i et par år, men det blir jo en fin aldersforskjell på barna i så fall, blir det ikke? Lykke til - det er tross alt bedre å gå på medisin enn å ha en kropp i konstant høygir!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå