Trenger sårt gode råd (sammes som skravle)

[collagirl]

i utgagspunktet har jeg en skikkelig blid unge, men når vi er hjemme, og spesiellt på ettermiddagene, er hun et lite "mareritt".

 

Jeg kan ikke gå på kjøkkenet med koppen min, for da skriker hun. Enda hun kan krabbe etter. Hun skal være oppå meghele tiden. Dette har pågått i nesten 2 mnd.

 

Jeg har prøvd å ignorere hun når hun sutrer, sånn at hun ikke skal få respons for det. Men hun gir seg ikke. Hun gråter til hun hoster og brekker seg.

 

Hvis jeg sitter i en stol eller sofaen, står hunved siden av å sutrer.

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for at hun ska gi seg. Blir snart gal...

 

[allegodetingertre<3]

Hvor gammel er datteren din?

 

Og hvordan har du reagert på dette de to siste månedene?

 

Innstingtivt tenker jeg at det kanskje ikke er det beste å ignorere og ikke respondere på henne, men du har sikkert dine grummer til å velge å gjøre det.

[collagirl]

Hun er 8 mnd.

 

Jeg har egentlig prøvd det meste disse 2 mnd. Flere dager av gangen for å se. Tatt henne opp, satt med ned på gulvet ilage ho. Syngt en sang hver gang, pratet med ho osv

 

Har da ikke ignorert henne i 2 md, men tenkt at det å måtte prøves. Tenkte kanskje at hun var blitt litt "bortkjemt" når jeg alltid ga henne oppmerksomhet når hun sutret og at det var derfor hun fortsatte.

[FruTB]

Du kan ikke skjemme bort en så liten baby

 

Det første som slår meg er at hun kjeder seg? Bo er nemlig lik - forferdelig sutrete når vi er hjemme, og jeg gjør noe han ikke er med på (leser en bok, ser tv, lager middag osv) Her må det skje ting - hele tiden. Aller helst skal vi gå rundt med ham å vise ham verden

 

Hun er jo midt i separasjonsangstalderen + at hun begynner å bli så stor at hun sikkert vil se og oppleve verden på en annen måte enn før.

 

Trøst deg med at det mest sannsynlig bare er en fase, så får dere heller prøve å møtes på halvveien så lenge

[Gjest yrild]

Enig med Mammadammen :-)

 

Ville underholdt, avtalt treff med andre barn og gått turer jeg, så mye det lar seg gjøre :-) Ikke at de ikke kan sutre litt, men jeg ville nok ikke ignorert et lite barn...

 

Min lille stump klenger endel for tiden og sutrer når han kjeder seg... må endel action til i løpet av en dag for at han skal være fornøyd :-)

 

Er nok en blanding av kjedsommelighet og separasjonsangst.

 

Lykke til videre, jeg skjønner jo at det kan gå deg på nervene (uæææh sier man det??? bodd alt for lenge i utlandet...)