Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #1 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg er ikke alene mor og håper aldri jeg blir det. Jeg har respekt for dem som håndterer barn og hverdag helt alene.. Men er det synd på dem?? Jeg har mange venner som er alenemødre men de klager aldri.. De klarer seg greit. De har jobb, bil, hjem og barn. De tjener sine egne penger og klarer seg veldig bra. Men her inne klager alle alenemødre over alt mulig.. Er det synd på alenemødre??
Miss Misantrop Skrevet 9. oktober 2009 #2 Skrevet 9. oktober 2009 Er det synd på jøder, hvite, mørke, kvinner? Nei, ikke som gruppe, men det er en god del enkelt individer innen for kategoriene som har det vanskelig både fordi samfunnet ikke er godt nok lagt til rette (ja til døgnåpne barnehager ... NEI, det betyr ikke at jeg mener barn skal være mere i barnehage i snitt en det de er i dag.) og fordi det er mennesker rundt som er fordømmende.
Gjest Skrevet 9. oktober 2009 #4 Skrevet 9. oktober 2009 Nei, man kan ikke konkludere med at det er synd på alenemødre som gruppe. Gruppen er ikke homogen, den er satt sammen av individer. At det finnes enkeltskjebner innen denne gruppen som man lett kan synes synd på er derimot tilfelle, som i alle andre grupper.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #5 Skrevet 9. oktober 2009 Nei, de alle fleste har valgt det selv.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 9. oktober 2009 #6 Skrevet 9. oktober 2009 vi kan jo i grunn snu på det. er det synd på samboere og gifte? her inne klager jo folk hele tiden på mennene sine.
PAVEEL Skrevet 9. oktober 2009 #8 Skrevet 9. oktober 2009 sikkert synd i noen alenemødre og...som det er synd i noen familier, alenepappaer, etc. men generellt; NEI.
Miss Misantrop Skrevet 9. oktober 2009 #9 Skrevet 9. oktober 2009 Men jeg syntes synd på de som ufrivillig går igjennom et svangerskap alene. For på seg selv kjenner man andre og jeg tror jeg hadde tørnet gal.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #10 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg er alenemor og har det som plommen i egget. Men jeg tror mange andre har det mye verre enn meg - Jeg har et nydelig barn, en familie som stiller opp, en BF som stiller opp, har mange venner, er høyt utdanna og har en jobb jeg trives i.
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 9. oktober 2009 #11 Skrevet 9. oktober 2009 ja. svangerskap alene er megatøft. ihvertfall syns jeg det
SuperGlad Skrevet 9. oktober 2009 #12 Skrevet 9. oktober 2009 Er ikke synd på meg selv om jeg er alene med to små :-) Klager gjør vel alle her inne, eller?
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #13 Skrevet 9. oktober 2009 Nei, det er ikke synd på alenemødre. Men de gjør en stor og ensom jobb, og det står det respekt av. Synes faktisk de fortjener honnør for det, ikke å bli rakket ned på slik de ofte blir her
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #14 Skrevet 9. oktober 2009 jeg er alemor , og synes ikke synd på meg selv;) går nå gravid igjen, alene, dette er ikke frivillig, for han jeg trodde var den store kjærligheten i mitt liv viste seg å være alkoholikker og narkoman...synes synd på meg med at jeg må takle et hardt svangerskap alene, men utenom det er alt bare flott:)
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #15 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg vet ikke, men har heller inntrykk av at en del kvinner her inne klager over sine menn;) Ser egentlig lite til at alenemødre klager så fælt:) De forklarer bare hva de har å leve med og av. Det er ikke klaging, det. Da er det verre med dem som mener at alenemødre har det for godt, og at de får "kastet penger etter seg" fra NAV. DET er feil. Og alle som blir enslige forsørgere har samme retten, noe de misunnelige nok vil sette pris på den dagen de selv blir alene;) Nei, det er nok ikke mer synd på alenemødre enn andre, selv om alle grupper inneholder enkeltskjebner en kan mene det er synd på.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #16 Skrevet 9. oktober 2009 Men leser en alenemortrådene og enketråden, får en jo et helt annet inntrykk..
:::) Frøken Velferdsrett Skrevet 9. oktober 2009 #17 Skrevet 9. oktober 2009 det er ikke sikkert at folk føler at det er syn på dem som gruppe bare fordi de føler at folk viser at de ikke forstår noe som helst når de omtaler seg selv som alenemor om mannen er borte en helg
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #18 Skrevet 9. oktober 2009 Det er å forklare. Det er ikke å klage. Jeg er alenemor selv, jeg. Og klager ikke, men vet da forskjellen på å skulle ha alt det daglige, økonomi, bekymringer osv osv alene og det å være to om oppgaven. Jeg vet at min hverdag, økonomisk og praktisk hadde vært helt annerledes om vi var 2. Og de som blir i et forhold hvor de føler seg ensomme og alene om alt, har jo bare seg selv å takke. De KAN faktisk bryte ut om det er så galt. Så kan de se selv. Ene fordelen med å være enslig mor, er nemlig det at du ikke har en partner som du ønsker skulle gjøre ting men som ikke gjør noe som helst.....
Tigerpote Skrevet 9. oktober 2009 #19 Skrevet 9. oktober 2009 Jeg tror hver og en alenemor (eller noen andre fra en annen gruppe) må uttale seg om det er synd på dem eller ikke. Jeg kan ikke si hverken det ene eller det andre. Om noen synes synd på seg selv fordi at de er alenemødre kan ingen nekte for det. Det er en subjektiv oppfatning, og ikke noe vi kan definere som hverken det ene aller det andre.
Anonym bruker Skrevet 9. oktober 2009 #20 Skrevet 9. oktober 2009 Syns heller ikke det er noe synd i alenemødrer eller fedrer. Er selv alene, og har det kjempe bra. Har egentlig ikke noe å klage over. Men er det noe jeg har lest mye av her inne, er damene som klager over mennene sine. Hvor lite dem hjelper til hjemme, eller med barna. Så jeg tror heller det er litt omvendt.
aanonym Skrevet 9. oktober 2009 #21 Skrevet 9. oktober 2009 Nei, på ingen måte. Jeg har fem års fartstid som alenemor, og klarte meg veldig godt. Hadde os halvannet år mens jeg gjorde meg ferdig med studiene, kjempegenerøs ordning. De som klager for at det er for lite/for kort tidsrom, vil jeg si at det jo ER meningen at man skal kunne forsørge seg selv og sine. Å være en familie med bare en voksen er ingen "skjebne", det er en helt vanlig familieform i dag. Det har t.o.m. sine fordeler. Selvsagt kan det være tungt i de tilfeller barnefar et totalt "utmeldt" og man mangler nettverk/familie, men da får man sørge for å gjøre noe med sin egen situasjon.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå