noen med erfaring med MA og en ny runde prøving..??

[Puppen og lillemor]

hei.. har akkuat hatt en utskrapning etter en ma, og er utålmodig etter å komme igang med prøving igjen!

 

noen som har noe erfaring - hvor lang tid kan jeg regne med at det tar før tr kommer?

 

[enlitenpågang]

På meg kom den etter ca en mnd. Ryktene sier at man helst bør vente 1 syklus før man prøver igjen. Leger har svært forskjellig mening om dette, har hørt både 0, 1, 3 og 6 sykluser.....

 

Lykke til uansett hvor lenge du velger å vente:)

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Hei, så leit at du mistet. jeg mistet selv i uke 13+5,med utskraping samme ettermiddag. Blødde bare på operasjonsdagen og litt dagen etterpå. Var meget vellykket operasjon. Vi begynte prøvinga allerede etter 5 dgr da jeg ikke blødde. Det gikk helt fint. Fikk ikke eggløsning før det var gått 4 uker, og mens 2 uker etter der igjen. Ble ikke gravid. Har brukt å ha 28 dgr syklus, men tok meg denne gang nesten 4 uker å få eggløsning. Ikm er til uka og jeg er så spent så spent, men har ikke mye symptomer så har ikke helt trua på at det har gått denne gangen heller. masse lykke til til deg. klem

[katta76.med 2 store og 2 små.]

Mente at jeg atter en gang fikk nesten 6 ukers syklus. Min gyn sa det var helt ok å prøve uten mens da kroppen bestemte selv om den ville befruktes eller ei. Min har ikke villet til nå. Venter min 2 mens til uka. mistet 23 juli og er utålmodig.

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Jeg hadde MA og utskrapning 13. juli. Var da 8+4. Blødde veldig lite etter operasjonen, men holdt vel på en ukes tid godt og vel med småbløninger. 14 dager etter utskrapning hadde jeg EL og 12 dager etter det kom mensen. Vi måtte vente minst 2 sykluser før vi fikk prøve igjen pga infeksjonsfare og en stor del pga psyken (hadde en meget dramatisk EXU 3 mnd før MA). Har hatt stabile sykluser på 26 dager etter MA og jeg ville vel ha ventet 1 syklus før prøving igjen da det kan være fare for infeksjon i livmora dersom man har ubeskyttet sex før 1. mens.

Ønsker deg masse lykke til med prøvingen og håper du snart blir gravid igjen og at spire klamrer seg fat i 9 mnd:)

Varm klem

[Puppen og lillemor]

takk for svar alle sammen.

Gynekologen jeg snakket med før inngrepet sa at vi kunne begynne å ha sex igjen etter ca 2 uker.. hun nevnte også at det kunne være greit å vente en syklus, men sa også at om vi begynte tidligere så ville jeg ikk ebli gravid før kroppen var klar for det..

 

Men jeg merker at jeg er litt redd for infeksjon.. og ikke minst for å bli gravid før det er optimalt.. livredd for å måtte gå gjennom dette igjen. Det fysiske kan jeg takle - men det har vært en større pyskisk påkjenning enn jeg hadde trodd..

 

Men det er interessant å høre hva andre har erfart, blitt fortalt av leger osv..

 

Og det får meg til å føle at jeg ikke er alene om dette.. og det hjelper!!

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

ja jeg skjønner så godt hva du mener. Det fysiske synes jeg var veldig lett, men den psykiske biten er tøff altså! Vi har alle forskjellige måter å takle det på, men for min del måtte jeg innse at jeg måtte gjennom en sorgprosess hvor jeg måtte gråte gråte gråte, snakke snakke snakke og ta den tiden jeg trengte før jeg var klar for å gå tilbake til jobb igjen (ingen på jobben som vet at vi prøver å få barn og derfor orket jeg ikke å gå tilbake før jeg var psykisk på beina igjen).

Da jeg stod midt oppi det så trodde jeg aldri jeg skulle komme dit jeg er i dag med full prøving og positive tanker på at det skal gå bra neste gang, men der er jeg altså nå

Sender varme tanker til deg:))))

[Puppen og lillemor]

takk igjen.. jeg innser at jeg kanskje må til fastlegen på mandag for å få en forlenget sykemelding.. tanken på å gå tilbake på jobb gjør meg helt kvalm.. ingen som vet at vi prøver der heller.. får ta helgen til hjelp og se hvordan det føles..

 

jeg har en tendens til å "være tøff" - og kanskje jeg bare må innse at den strategien ikke fungerer denne gangen

[☆Meg og lille snuppis+knerten☆]

Hei!

 

Henger meg på det Maddemor over her sier - den fysiske delen av det gikk kjempefint, men den psykiske biten er kjempetøff!!! Jeg hadde en MA i uke 12 med tvillinger i begynnelsen av mars. Kjempetøft - hadde jo annonsert til hele verden bare 4 dager før at jeg var gravid - greide ikke skjule det heller pga stor mage siden det var tvillinger... Kollegaer også fikk vite det... var tøft å måtte fortelle at det hadde gått galt!!! Var sykmeldt lenge etter det (ca 2 mnd), men vi begynte nå ihvertfall å prøve igjen med en gang etter utskraping. Jeg blødde i ca 14 dager og etter det prøvde vi igjen. Fikk tilbake mensen 1 gang, og så satt det en ny spire med en gang - ble såååå glad og trodde ikke det kom til å gå galt igjen. Jeg fikk tidlig UL i uke 10 bare for å sjekke at alt var bra siden jeg mistet i MA sist (ingen hjerteslag på noen av fostrene på UL i uke 12) - men så viste det seg jammen meg at det gikk galt igjen - ingen hjerteslag da heller... =(

Ble rett og slett knust - var sykmeldt i ca 1 uke etter aborten (fikk da tabletter for å sette igang rier og sammentrekninger pga at det var så kort tid siden utskraping sist). Har nå forsøkt å bli gravid igjen etter det - dette skjedde den 30.mai. Har gått på pergotime nå siden det er 18 mnd siden vi begynte å prøve på nr 2. Etter 2 kurer har det ikke skjedd noenting - er nå i første pausemåned så håper det sitter en liten spire nå og jeg håper den sitter de neste 9 mnd... Bare noen dager igjen til jeg kan teste...

 

Ville bare si at du må gi deg tid til å sørge, tid til å komme deg til hektene igjen... Få deg forlenget sykmelding og gjør positive ting - gå deg en tur eller gjør noe du liker, kanskje en hobby du har eller lignende - det kan hjelpe deg og komme videre...

 

Mannen min sa noe veldig fint til meg når jeg mistet andre gang - han sa: Du kommer nok aldri til å glemme dette, men du må lære deg å leve med det!! Og det er så sant, så sant!!

 

Ville bare si at du får ta tiden til hjelp - og så ønsker jeg deg lykke, lykke til videre med prøvingen =)

 

Klem fra