17.maifeiring og samvær - trenger tips og råd.

[Monajenten]

Jeg har en datter på snart 6 år som er hos faren annenhver helg (torsdag til mandag.) De bor 10-15 minutter unna oss.

 

Vi har endret litt på samværsavtalen i det siste - til det bedre, men vi blir ikke enige om 17. mai.

Tidligere har vi hatt det sånn at hun er annenhvert år hos hver av oss, fra 16. mai til kvelden på 17. mai. Men da vi skulle endre avtalen, sa han at han ikke var interessert i å gå i tog med skolen hennes på 17. mai fordi det var jo ikke deres nærområde..!

 

Jeg er ikke glad i 17. mai selv, og jeg hater å gå i tog. Men selvfølgelig gjør jeg det for datteren min sin skyld som nå har begynt på skolen og naturligvis ønsker å gå i tog med klassen sin.

 

Faren hennes foreslo da altså at han kunne bare droppe å ha henne på 17. mai så kunne jeg gå med henne hvert år....jeg har selvfølgelig lyst til å ha henne hjemme mest mulig, men dette syns jeg var urimelig. Hadde jeg elsket 17. mai over alt på jord hadde det vært noe annet, men jeg syns faktisk ikke at det er riktig at han bare skal droppe ut når det er snakk om én gang annenhvert år.

 

Vi har ikke snakket mer om det, men det punktet står uavklart på samværsavtalen.

 

Hva mener dere? Er det greit at han dropper 17. mai fordi han ikke gidder å feire og gå i tog med hennes klasse? Jeg tenker jo selvsagt på henne også, hun liker jo å være med faren sin.

 

Ærlige meninger settes stor pris på! :-)

[Gjest Sekretøsa]

Nei, det er ikke greit gjort. Men jeg er redd for at du ikke kommer så langt med å tvinge han, desverre.

 

Nå er det vel en gang sånn at man er litt pliktige til å gå i tog med klassen sin, er det ikke?

Om han velger å ditche henne på en såååå koselig dag (ja, jeg er glad i 17.mai) så er jo det veldig synd for henne....

[mayaya]

Så lenge du lar henne føle seg svært ønsket hos deg, synes jeg du heller skal fokusere på det. Du bor ved skolen og vil gjerne ha henne der, og da har dere gjort det sånn at hun får bruke mest mulig tid sammen med skolevenner på en barnas dag

[Monajenten]

Hun er såklart alltid ønsket hos meg:-) Jeg bare syns det er litt irriterende at han kan bestemme seg for å droppe en såpass stor feiring fordi han ikke "gidder". Ihvertfall når jeg ikke liker sånne ting selv. Men selvsagt skal hun få gå i tog, det skulle da bare mangle.

 

Jeg mener jeg foreslo at han kunne jo gå i tog med henne og så kunne de bruke ettermiddagen på den lokale skolen, som de har gjort tidligere. Men nei, det toget var et stort problem.

[:::) Frøken Velferdsrett]

tenk på det sånn her:

 

nå får jeg mulighet til å gi henne tradisjoner som hun kan ha vært år og ikke bare anden vært. og jeg får mulighet til å gjøre 17 mai til vår dag og lage minner som hun kan ha med seg resten av livet.

 

også lar du pappa være rar og angre på dette siden

[Monajenten]

Det var skjønt skrevet:-)

 

Tusen takk, Gunnar:-)

[Alba44]

Signerer ::

[Mor&barn]

Også går jo ungene i tog på egenhånd. Her går iallefall alle førsteklassinger alene og blir hentet etterpå. Er ikke det normalt?

[Monajenten]

Gjør de det? Dette er jo første skoleår, så jeg trodde kanskje foreldrene gikk med dem også.

[solita 06]

Enig med :: jeg og.

 

La faren være rar så kan du være "The better person" dersom han ikke skjønner at 17.mai ikke er hans dag men barnas!

 

Blir sikkert kjempefint og ikke gå glipp av hennes glede og forventning annet hvert år. Og så er det sikkert ikke snakk om mer enn et par år før hun går alene i tog.

 

Jeg jobbet i en 1. klasse et år, det var mange foreldre med i toget men ikke alle, tror ikke det var oligatorisk. Og dette var på en stor skole midt i Oslo.

[mai mammaen til to]

17 mai er jo barnas dag og ikke foreldrenes dag vel?

 

jeg hadde tenkt jippiiiii jeg fikk 17 mai.. men jeg liker 17 mai da.... men det er jo en kavete dag osv men det er kjekt å gjøre noe gøy for barna denne dagen.

 

 

[It's all about me]

Ja barnefar burde ta sin del av 17 mai. MEN 17 mai er en stor dag for barna, så jeg hadde heller sakt "ja takk, jeg tar 17 mai fast". Og med det følt meg sikker på at jenta fikk en best mulig dag istedetfor å tenke på at hun ble skuffa hos en pappa som gjorde en halvhjertet innsats.

Jeg synes 17 mai er kjedelig, men etter jeg fikk barn storkoser jeg meg når jeg ser dems glede over alt som skjer.

Enkelte anledninger hadde jeg ikke giddet å ta kampen, men heller tenkt på barnas glede og barnefarens tap.