Biomor lager så mye unødvendig styr...

[Anonym bruker]

Alltid skal samvær endres hit og dit, alltid skal hun lage masse bråk og slenge dritt om vi ikke kan stille opp på 5 min, nå hun brått har funnet ut at hun skal på fest.

 

Vi forsøker å sette ned foten gang på gang da vi har bruk for furutsigbarhet, men da benytter hun bare datteren som budbringer i stedet (14 år).

 

Vi får slengte beskyldninger som at vi ikke bryr oss om datter, etc. fordi vi ikke alltid danser etter morens pipe. Da er det bare vår felles som betyr noe for far etc.

 

Synes virkelig biomor må ta seg sammen, og se at vi jobber for å få til det beste for datteren. En forutsigbar hverdag.

[Anonym bruker]

Mange biomødre som bruker "ikke glad i barnet" og "bryr deg ikke om barnet" mot fedrene gitt. Blir stadig brukt hos oss også. Vi kan ikke stille opp på timen og kan hun ikke respektere det er det hennes problem. Forhåndsavtaler er noe annet og det å spørre om det passer.

[Gjest Antarctica]

Hvis jeg blir aleine en gang skal jeg bli en skikkelig rigid mor, en som aldri bytter noe, uten i ytterste nød. Jeg tror også forutsigbarhet er viktig. Har dere prøvd å svare på telefonen, at ja, det skulle vi gjerne, men du rakk oss ikke, vi sitter nå på ferga mellom xx og xx, sorry, sees over helga? (dette funker selvsagt bare på mobiltelefonen...)

[Anonym bruker]

Kjenner det godt igjen. Hun kommer stadig med helt urimelige ønsker, om bytting av helger, enten at hun forlanger det selv, og skaper helsike om hun ikke får det igjennom, eller hun sender barna som budbringer.

 

Hun vi likke endre samværsavtalen, og holder glatt barna tilbake fra samvær om hun så ønsker det. For hun vil ikke sende dem med en far som ikkebryr seg, dette sier hun når han står på døra, om han kommer to minutter for seint. Men selv bytter hun i tide og utide og kan ikke holde en avtale, og kan godt være en dag for sein.

 

Hun holder også på slik når det gjelder penger. Forlanger frisørtimer og klær, utstyr og ting som hun har lovet dem, ting som han faktisk også er i mot at barn skal ha. Og følger han ikke etter blir det sabotering av samvær, eller hun sender barna til oss, over lengre tid, tiltross for at det er umulig å gjennømføre pga hans jobb, noe som hun vet veldig godt.

Det er også lange triader om at han ikke tar ansvar for barna. Fordi han ikke gjør som hun vil. Så for barnas skyld er vi alltid parat. Bidraget reduseres ikke og vi tar store utlegg som bidrag er ment å dekke.

[Gjest Antarctica]

Men hva om dere fører dagbok i f eks tre måneder. Eller seks, om dere trenger lengere tid for å finne et "gjennomsnittstall".

I den boka fører dere opp alle netter barnet/barna sover hos dere, både planlagt og uforutsett samvær. Før gjerne opp utgifter som egentlig skal være innunder bidraget, f eks barnas kontingent på fritidsaktiviteter, SFO o.l.

 

Når et antall måneder er gått ser dere sikkert et mønster. Da kan dere (eller mannen din, da) begjære ny mekling, og ha med seg dokumentasjonen. Hvis dere da opprinnelig hadde avtalt annen hver helg og en ukedag, dvs "vanlig samvær", utregnet til 8 overnattinger i måneden, men så viser dagboka at dere i snitt har 12 overnattinger i mnd., da kan dere regne ut hele greia på nytt. Bidrag og alt.

 

Og så kan dere jo tilby å avtalefeste de 12 dagene pr mnd, og argumentere med at barnet er der så mye uansett, og at det er veldig hyggelig, men dere vil vite hvilke dger det skal skje PÅ FORHÅND. Både dere og barnet trenger regelmessighet, det vil dere får medhold i.

 

Og dersom mor skulle trenge enda mer avlasting utover dette, da er det kanskje på sin plass å si til henne at da har hun selv ansvar for å finne barnevakt?

 

Argumentet med "en far som ikke bryr seg" er lett å slenge ut. Dere kan bare slenge tilbake at dere gjerne tar 100% bare hun betaler bidrag og overholder sine to helger i måneden.... da får pipen en annen lyd, det lover jeg!

[Anonym bruker]

Hei Pashla,

 

Tusen takk for mange gode tips. Flere av de er utprøvd flere ganger.

 

Mor nekter plent å møte til mekling o.l. (Nok klar over at hun har en veldig svak sak)

 

Vi hadde et priv. møte for 3-4 mnd siden hvor hun lovet "gull og grønne skoger", men etter 2 uker var alt tilbake til det gamle og ustabile, mas, kjefting, beslyldninger etc.

 

Vi har tidligere en 50/50 løsning som var lite hensiktsmessig, ettersom det et 40 min mellom der far og mor bor. Vennene er jo der moren bor. I tillegg ble det mye rot med datoene, da moren skulle ditt og datt.. (Ting som vi andre mødre nedprioriteter uten å tenke)

 

Nå har vi en ca 30/70 løsning. Barnet er her annenvær onsdag etter skolen til søndag kveld.

 

Snakket lenge med barnet i dag, som en konsekvens av de beskyldningene moren har sendt på det siste.. Det viser seg å være totalt oppspinn..

 

Barnet (14 år) er mye mer fornøyd med 30/70 løsningen, og det er vi også ettersom vi ser hun trives mye bedre og vi har fått et mer stabilt familieliv.

 

Svært takknemmelig for alle gode tips og anbefalinger jeg kan få :-)

 

HI