savner BF... selv om vi absolutt ikke hadde det bra sammen. trenger råd!

[Anonym bruker]

På januar gjorde jeg det slutt og flyttet fra BF. vi har ei datter sammen på snart 3 år. Vi var sammen i 4 år. Da vi hadde vært sammen i litt over 1 år begynte han å vise en annen side av seg selv. Dominant, kontrollerende og hadde humørsvingninger at av en annen verden. Det viser seg, etter samtale med en terapaut, at jeg ble utsatt for lett psykisk mishandling. Jeg hadde en viss følelse av det når vi var sammen, men syns det er ganske sterkt å kalle det akkurat det. Jeg va utrolig ulykkelig, ble tynn og fikk en rar oppførsel...

 

MEN... nå begynner savnet å melde seg ganske sterkt, å jeg fatter ikke hvorfor! Jeg VIL og TØRR ikke å gå tilbake til han, selv om jeg kjenner det nå, at jeg begynner å få veldig lyst til det. Han går i terapi og jeg prater også med terapauten innimellom. Jeg har fått inntrykk av at han skjønner hva han har gjort og har forandret seg. Vet jo det med at de fleste ikke forandrer seg, men er det ikke noen som har noen solskinnshistorier å fortelle meg om at ting har blitt bedre?

 

Jeg trenger råd.. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har fått meg ny kjæreste som er helt enestående snill, men jeg tenker masse på xen...

[Anonym bruker]

Dette høres veldig likt ut min situasjon for noen år siden, ting var veldig bra i starten men etterhvert som årene gikk fikk jeg oppleve mer og mer sinne fra BF. tilslutt ble det nok og jeg gikk ifra han og fikk etterhvert både en og to nye kjærester. men selv om det hadde gått nesten ett år merket jeg et stort tomrom, vi hadde jo tross alt hatt det endel godt i tiden vi var sammen også. BF gikk også i terapi men jeg viste ikke om det på det tidspunktet, men de gangene jeg traff han merket jeg et noe var forandret. som mange andre jenter spurte jeg råd hos min mor og søster, og rådet jeg fikk var at hvis jeg følte som jeg gjorde skulle jeg gå for det, fordi da hadde følelsene greid å presse seg forbi nye kjærester og ny start selv om det ikke det var det jeg ville i utgangspunktet. jeg ville være ferdig med alt det vonde. da jeg pratet med BF om dette ble det klart at han fortsatt hadde følelser for meg også så vi bestemte oss for å ta ting rolig og for å få litt hjelp fra profesjonnelle underveis hvis det skulle bli nødvendig. men når vi så smått begynnte å være litt sammen igjen gikk ting litt fortere enn planlagt uten at det var noe problem, for dette er nå 2,5 år siden og ting er bedre enn noen gang og jeg har ikke angret ett sekund på at jeg turte å lytte til følelsene mine. å det beste av alt er at datteren vår igjen har begge foreldrene sine på plass hver dag.

det rådet jeg vil komme med er at du ikke må holde igjen følelsene dine, for det gjorde jeg en stund mens vi prøvde oss litt frem igjen, for når jeg og kjæresten har pratet om dette i ettertid var det nesten så jeg mistet han fordi han hele tiden følte tilværelsen som en evig test som han aldri fikk noe fasitsvar på. så finn BF og vær deg selv og kos dere sammen.

jeg skjønner veldig godt skepsisen din, men hvis kroppen din sier fra som den gjør nå er det nok en grunn til det.

det gikk bra for min del og som sagt angrer jeg ikke på det, og kan i samme anledning nevne at ei veninne av meg har gjort det samme og hun har det også bra nå.

ps. den første rådgiveren vi hadde var ikke spesielt flink så vi byttet henne når vi ikke følte at vi fikk noe hjelp, men så fant vi en veldig veldig flink en som hjalp oss litt- for det viste seg at vi klarte dette veldig bra selv;)

[Anonym bruker]

takk for svar ja utrolig hvor likt det skulle være jeg har gjort det slutt med han jeg var sammen med nå da. så nå er det sikkert greit å ta tia litt til hjelp, være litt alene og finne ut om jeg vil tilbake til xen...

 

noe av det verste er alle som vet hvordan vi hadde det sammen som sier de ikke fatter det hvis jeg går tilbake til han. de blir nesten sint på meg bare jeg never det... men mamma har sagt det samme til meg som moren din til deg. hvis jeg virkelig savner han synes hun jeg skal gå for det, og hun er i den generasjon som synes foreldrene til barna bør være sammen nesten for enhver pris... så lenge det ikke er psykisk eller fysisk mishandling selvfølgelig. hun synes også det virker som han har forandret seg....

 

jaja tiden får vise. tusen takk for hyggelig svar har sett det er noen som er inne og skriver stygge svar til mange her inne...

 

veldig glad på dine vegne at dere har det bra sammen