En hverdag fylt med eksplosjoner !

[Anonym bruker]

Ja, slik er vår hverdag.

Jeg føler at jeg mister kontrollen på min kjære datter som fyller 2 år i januar. Hun er og har alltid vært en solskinnsjente, smilende blid og kjempe lett å ha med å gjøre. Vi har hatt en regel her hjemme om at sutt brukes til soving og lengre bil turer, noe som har fungert kjempe bra. Nå har hun fullstendig sutte-dilla å skal ha sutter 24/7 med unntak når hun er i Barnehagen. Å når hun ikke får sutten ekspolderer hun i en timesvis hylskriking ! Hun virkelig skriker i sinne , forbannelse og skuffelse. Og hun påfører seg selv smerte ved å skalle hodet sitt i vegger, gulv, ol.

Dette kommer selvsagt oftere når hun er trøtt, men kan godt finne på å bli like forbanna når hun er skikkelig våken og opplagt

 

Det er ikke bare i sutte sammenhegn hun eksploderer, men også om hun plages med noe f.eks ikke får dukkevogna over dørstokken. Da tar hun hele vogna å dryler inn igjennom stua, hiver seg i gulvet å er helt rabiat. Dette her er noe som skjer mange ganger om dagen. Hun suttrer aldri, men eksploderer med engang! Hyler ut : Neei nei nei nei!! Å hiver seg i gulvet.

 

Hva i all verden skal jeg gjøre med dette sinnet??

Hun er resten av tiden som en sol, kjempe bild og skikkelig god jente!

Dagen er delt opp i : 50% smil og 50 % eksplosjon!

Jeg har lite lyst at hun skal gå med den forbanna sutten hele dagen......

( I Barnehagen bryr hun seg selvsagt ikke om den, å er bare blid hele dagen............. )

 

Noen andre som har sinte barn?

Noen gode råd og tips?

[Anonym bruker]

Her tenker jeg at du egentlig har 2 valg. Enten lar du henne ha smokken mer, eller så slutter dere helt med smokken. Tror det siste er det enkleste i lengden, faktisk. Selv om der nok blir en kamp de første par dagene.

 

Skjer dette kun angående smokken? Eller er der andre ting som også utløser anfallene?

[Anonym bruker]

Er ikke dete ganske normalt for toåringer?

Hun begynner å forstå at hun kan påvirke omgivelsene ved å bruke sinne. Når det gjelder sutten må dere bare være konsekvente. Enten får hun den med en gang hun ber om den eller så må dere si nei uansett hvor mye hun hyler.

Når det gjelder de andre eppisodene roer det seg etter hvert som hun selv blir flinkere og hun lærer mer om hva hun faktisk kan greie og hva hun ikke kan.

[Anonym bruker]

Du har en 2-åring ganske enkelt.

 

Det eneste du trenger å huske er at det er du som setter grensene, ikke hun. At hun blir sint er en naturlig ting når hun ikke får det som hun vil, men jo mer konsekvent dere er, jo fortere lærer hun at sinne og raseri ikke fører fram. Når hun blir sint fordi hun ikke får til ting så er det lurt å helt rolig vise hvordan hun bør gjøre ting.

[Anonym bruker]

Først : Takk for svar! Takk for gode svar! :-)

 

Mener dere at vi bør kutte ut sutten fullstendig, også ved natten?

Eller kan jeg gi henne sutten ved soving, å la det bli med det? For det er det jeg egentlig vil...............Jeg/vi

 

Hun er jo en krutt tønne utenlike..

Å blir sabla fort forbannet i hverdagen, men det ender alltid i et mas om sutt. Å hun holder på i timesvis..

Skal jeg bare si nei, ¨å heller la henne rase fra seg? Selv om hun skaller hodet sitt osv..?

Føles fælt, men jeg tåler det altså . Å jeg holder ut! :-)

 

Gud jeg har snart en 2 åring, .... *wæææ * :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Dytter denne opp jeg.. Trenger råd , tips og innspill :-)

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du, jeg ville latt henne ha smokken jeg da. Velg dine kamper. Det å bruke smokken mye er en bagatell sett i den store sammenheng Hun finner garantert noe annet å trasse for, men da får du fokusert bort fra smokken en periode, så glemmer hun den kanskje litt? Da kan du igjen trappe ned på bruken

 

Ellers høres det ut som en helt normal 2åring. Trøsten er at det går i perioder. Noen gode, mens andre perioder er helt pyton...

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke det er nødvendig å kutte sutten helt, men før eller senere må dere ta den kampen.

 

Når hun blir rabiat ville jeg tatt henne på fanget, holdt henne fast og trøstet henne. Hun er frustrert og har enda ikke lært andre måter å reagere på. Det lærer hun etter hvert.

[*1+1=2 små*]

vi har gjort det slik at sutten skal i en eske og "sove" når hun står opp om morran og det synes hun er ganske spennende. Hun får putte de inn selv og hente de ut når hun skal legge seg på kvelden. Da får hun velge 2 sutter å ha med i senga=)

 

Vi kan også oppleve at hun blir veldig sint om hun ikke får sutten mitt på dagen men jeg pleier å avlede henne og "forklare" at suttene sover til i kveld. Hun roer seg etterhvert og jeg må bare være konsekvent.

 

Ang. dunking i veggen osv.(selvskading): la henne rase fra seg MEN sørg for at hun ikke skader seg. =)

 

Når snuppa vår gjør sånn pleier jeg å holde henne intill meg uten å si noe stort....så får hun være sinna uten at hun skader seg.

 

Tror nok du har en helt vanlig 2 åring i hus altså

[Anonym bruker]

Høres ut som en helt vanlig 2 åring.

 

Jeg har ei på 2,5 som holdt på slik i 3-4 mnd før det var nesten helt borte igjen.

Og nå har minsta startet så smått.

 

sett regler og reaksjonsmønster og vær konsekvens.

Og husk ho gjør det ikke for å være slem det er slik de tester grenser og det er normalt. Så hjelper overode ikke om du blir sinna (selv om det er vanskelig å la være til tider.)

Når de ser at de ikke kommer noen sted med slik oppførsel roer det seg som regel

[Anonym bruker]

Takk igjen for mye gode ord.

Dere er noen smarte damer

 

Det er fint å lese at man mest sannsynlig har en normal snart 2 åring i hus. Jeg skal kanskje prøve det med å legge sutten i ei eske, kanskje det blir mere stas å legge den fra seg da, samt få hente den til soving. Så får jeg kanskje bare ta kampen på dagen ellers, men være flinkere til å avlede osv. Forhåpentligvis vil hun etterhvert roe seg på dette...

 

Uff, snille søte vakre fantastiske sinte datteren min ;-)

 

HI

 

[Anonym bruker]

Da sønnen min var 2 år, fikk han også slike sinne anfall. Flere ganger om dagen. Må si jeg var veldig fortvila, for jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Så til slutt ba jeg han om å gå inn på rommet sitt. Lukke døren og skrike ferdig der inne. Og når han er feridig og trenger trøst, kan han komme ut og få trøst.

 

For oss funket det kjempe bra. Han fikk rast fra seg på rommet sitt, og da han var ferdig fikk han trøst og masse kos fra meg. Vi pratet også om det. Hvorfor han ble så sinna etc. La merke til at han bruker mindre tid på å raser seg ferdig alene på rommet, enn å gjøre det foran meg.