Hva er en god abortgrense?

[Anonym bruker]

Hvor bør abortgrensen gå og hvorfor?

 

Jeg mener at abortgrensen bør gå ved sammensmeltning av egg i kvinnenskropp. Menneskelig liv bør beskyttes fordi mennesket er i en særstilling i samfunnet. Men du kan godt ha en annen grense en meg... fortell, fortell...

[Anonym bruker]

Jeg synes egentlig grensen er 8 uker, når det går fra embryo til foster.

Men dette er ikke realistisk, da mange ikke oppdager det før de er lengre på vei.

[Anonym bruker]

Før hjertet begynner å slå, ved 6-7 uker

[Tante Blås Squaw]

Skal vi snakke om å beskytte menneskeliv, HI? For i så fall vil jeg slå et slag for kvinners rett til fri abort fram til uke 12, slik det er nå.

 

Kvinner er også mennesker, vet du.

[Anonym bruker]

Når hjertet begynner å slå.

[Anonym bruker]

Er su sikker mamma_heksa? Betyr ikke menneske, mann?

[thea - M har gull i gulping]

Synes grensen for abort funker fint nå jeg.. Kanskje sette den ned til uke 10, eller vet ikke jeg..

Dette kan kanskje høres rart ut, men jeg synes at når man finner ut at man er gravid, feks si at du finner ut at du er 5 uker på vei, da synes jeg ikke at du skal få lov til å tenke på det i 7 uker til..

[Anonym bruker]

Hjertet slår før 6-7 uker.

18-21 dager _etter befruktning_ begynner hjertet på et foster å slå, men det kan ikke sees med ultralyd så tidlig, fordi det er så lite.

 

Jeg var forresten på innvendig UL i 6.uke, og så ei lita bønne med et bankende hjerte.

[Tante Blås Squaw]

Opprinnelig er ordet "maninne", som betyr "av mannen er hun tatt" - noe mer du lurte på? ;o)

 

[Anonym bruker]

Jeg greier ikke å se en grense i det hele tatt. Jeg har prøvd, men klarer ikke å få til å se at et begynnende liv, uansett hvor tidlig det er, kan avsluttes. Alle dna er der, alt er begynnelsen til et lite menneske som har smeltet sammen, og skal bli en liten gutt eller jente innen 40 uker.

 

Jeg føler ingen rett til å avslutte dette begynnende livet. Jeg greier ikke å si, med hånden på hjertet, at jeg har rett til å avslutte dette påbegynte lille livet.

 

Jeg har jo vært akkurat der selv en gang. En bitteliten skjør spire, og jeg fikk leve. Selv om jeg hadde en alkoholisert far og en altfor ung mor, har mitt liv vært verdt livet. Og mine barn har fått livet pga meg. Jeg synes det er så stort og ufattelig å tenke på det.

 

Sånn føler jeg det.

[thea - M har gull i gulping]

utrolig bra svar 16.32!

er veldig enig i det du skriver, men jeg tenker også på de som kanskje har blitt voldtatt, eller er alt for unge.. eller kanskje dem som har det så vanskelig at det å sette et liv til verden kan bli helt feil!

Jeg synes det er sinnsykt trist at noen bruker abort som et prevansjonsmiddel..

[Anonym bruker]

Det er en av grunnene til at jeg har tenkt over "tenk om!", men jeg klarer ikke å tenke på det. Spesielt siden jeg vet om 2 tilfeller av voldtektsoffer som har beholdt. Den ene valgte adopsjon, og det gikk veldig bra med gutten. Han vokste opp i et godt hjem, og er evig takknemlig for livet i dag. Det er også kona hans.

Det andre tilfellet valgte dama å beholde, og hun elsker barnet sitt, og angrer ikke avgjørelsen, selv om hun tenkte å ta abort, og hatet det som skjedde med henne (forståelig nok!)

 

Jeg har vært i en situasjon selv, der jeg måtte ta et valg. Ikke at jeg følte abort var eneste løsning, men at tanken var der. Absolutt! Men jeg valgte å beholde, og angrer ikke på det i dag. Jeg vet de fleste i min situasjon hadde tatt abort. Og dette er en av grunnene til at jeg er så sterk i troen på at mange hadde fått det til hvis de hadde beholdt, siden jeg har opplevd det selv.

Jeg kjenner også ei som angrer aborten sin, og som ikke greier å glemme den. Hun har grått mange tårer pga valget, og har vondt inni seg hver gang hun ser et barn som er på alder med det barnet hun tok bort.

Så det er så mange sider ved dette som er skjult. Lite hjelp å få etter aborten for mange, og de må gå med følelsene inni seg.

Jeg vet mange tar abort, og føler det er helt ok, og klarer seg fint etterpå. Og det er bra! Men det er faktisk mange som sliter noe enormt. Og jeg hjertet mitt verker for denne gruppen.

 

 

anonym 16:32

 

 

[Anonym bruker]

AMEN 1632.

[Anonym bruker]

Ja, det begynner visst å slå når fosteret er 3 uker gammelt. Så er man heldig har man funnet ut at man er gravid før det. Da vet jeg ikke helt hva jeg skal mene. Jeg mener noen trenger en sjanse til å ta abort også.

 

[Anonym bruker]

Joda kvinner er også mennesker, det er jeg enig med deg i. Men denne kvinnen har selv gjort noe aktivt for å komme i denne situasjonen, og så lenge denne kvinnen er voksen og bor i et land som dette er det ikke så ofte jeg ser en god nok grunn til å fjerne et lite vesen med hjerte som slår i kroppen din.

Det finnes selvfølgelig unntak og i de tilfellene kan man bruke skjønn om abort er til det beste.

[Anonym bruker]

Takk. Når jeg reflekterer over livet mitt, og meningen med det, hender det at jeg begynner å gråte. Mulig jeg er rar og merkelig. Men jeg er så takknemlig for livet. Jeg synes det er så stort.

[Anonym bruker]

Jeg personlig ville ikke klart å tatt abort uansett.

 

Men jeg synes 12 uker er ok sånn som vi har det i dag.

 

Det eneste jeg reagerer på er at grensen for å få abort dersom det er noe galt med babyen er på 18 uker. Etter dette kan du kun ta abort dersom barnet ikke er levedyktig frem til uke 22.

 

Jeg tror jeg ville ha beholdt min baby uansett, men jeg har fått time til ordinær UL helt i slutten av uke 19, det vil dermed si at jeg ikke har noe som helst annet valg enn å bære frem dersom barnet kan overleve med feilen.

 

Hva da med de som ikke ser seg istand til å ta seg av et funksjonshemmet barn? Får de ordinær UL like sent som meg, så har de jo ikke noe valg!!

 

Dette synes jeg er rare regler! Enten så må ordinær UL settes tidligere, f.eks senest i uke 17 eller 18, eller så burde denne abortgrensen utsettes et par uker...

[Anonym bruker]

De som ikke ser seg istand til å ta seg av barnet, kan adoptere det bort.

 

Det finnes faktisk barnløse som er villige til å adoptere "sånne" barn.

[Anonym bruker]

Du får abort til uke 22 om det er noe alvorlig galt med barnet. Downs regnes som alvorlig galt.

[Anonym bruker]

http://adoptionblogs.typepad.com/adoption/2005/02/adopting_a_chil.html

[Anonym bruker]

sitat: Not only are prospective parents eager to adopt children with the chromosomal disorder, they're lining up to do so -- some agencies have waiting lists of 10 to 15 families who'd love to adopt a child with Down syndrome.

[Anonym bruker]

http://www.ehd.org/movies.php?mov_id=10&cell=6

Limer inn denne her også.

 

Viktig at man vet det er forskjell på mors uke i graviditeten og fosterets alder.

Mange misforstår dette, og tror fosterets uke er den samme. Det er nemlig ikks sånn. Du er nemlig "2 uker på vei" ved unnfangelsen.

[Anonym bruker]

22 dager etter befruktningen.

[Anonym bruker]

hvorfor ser så mange på å få et barn med down syndrom som det verste som kan skje??

 

Ja det er et syndrom, og de er litt annerledes enn oss andre, men de kommuniserer og gir oss tilbakemeldinger og viser glede og sorg osv!

 

Mitt verste mareritt er å få et multifunkjsonshemmet barn. Uten språk, uten noe som helst kommunikasjon eller istand til å vise følelser. og uten noen kontrollerte bevegelser. Fælt ord, men den beste forklaringen en "grønnsak".

 

Jeg ville blitt glad i dette barnet også, men jeg hadde taklet mye bedre å få et barn med downs...

[Anonym bruker]

Hjertet begynner ikke å slå i uke 3. Hallo!