Hva hadde du tenkt om meg?

[cherry coke]

Jeg er alenemor og hardtarbeidende student. Hverdagen går i studier og være mamma til min herlige datter.

Jeg har "gått glipp av" en del siden jeg er alene og nå ser det ut som at jeg må gå glipp av noe mer.

Jeg er invitert på ikke mindre enn tre bursdager. To av dem er til nære veninner. Jeg får ikke dratt på noen av dem siden jeg ikke har barnevakt. Det er langt unna (8 timer med buss), dyrt (må skaffe bosted selv) og jeg har rett og slett ikke anledning.

Tidligere når jeg har måttet takke nei, har jeg merket at vennene mine blir snurt og litt irriterte. De føler nok at jeg ikke prøver hardt nok.

Jeg prøver å få med meg så mye jeg kan, prøver å være sosial, men det er ikke alltid det er så lett.

Er jo faktisk litt redd for at folk skal slutte å invitere meg på ting siden "hun kommer sikkert ikke uansett".

 

Er trist også, for jeg har virkelig lyst å få med meg dette, men denne gangen er det helt umulig.

[Mammaen til Isak]

Da syns jeg bare at du skal si det til de, akkurat som det er. Så må de velge om de vil ha forståelse for det eller ikke. Venninner burde jo ha det, selvom vi sikkert begge vet at ikke alle har det. Jeg personlig hadde tenkt at det er ikke så lett for deg som er aleine og student å få slike ting til å passe.

Hadde jeg vært deg hadde jeg sagt at jeg dessverre ikke får til å komme pga det og det, også heller tilbudt venninnene å komme på besøk en helg når de er ferdig med feiringene sine.

[fjollefrua]

hvis det er i en helg så kan du vel dra en tur sammen med datteren din? Så besøker dere venninne dine på dagtid og forklarer situasjonen... Da har du ihvertfall vært der for dem, om enn ikke på selve bursdagsfesten...

 

Det hadde jeg prøvd på ihvertfall...

Og jeg ville vurdert å ta toget istedenfor å kjøre selv.

Da kan du finne på masse på toget sammen med datteren din, istedenfor at hun sitter alene bak i en bil.

 

Du finner mange rimelige stedere å overnatte hvis man leter litt...

[Den heldige eier av ett barn]

Lever i den rosenrøde verden hvor jeg tror at ordentlige venner respekterer og forstår dine valg.

 

[cherry coke]

det går ikke tog herfra. Kun buss (1000 kr) eller fly (iallefall 3000 kr). Så det går noen tusenlapper uansett.

 

*sukk*

[Mammaen til Isak]

Og forresten, så kan du få overnatte hos meg! ;o)

[erteposen + 4]

Vi har hatt det som deg, med unntak av at vi var to studenter. Om de kjenner godt nok til situasjonen din forstår venner det, og jeg hadde ikke sluttet å invitere deg. Jeg tror ofte det er viktig å være åpen om sin egen situasjon til venner. Når jeg ser rundt meg er folk "aleinemor/far" på svær ulike måter. Mange har jo barna annenhver uke, og da har en jo mye fri til å være sammen med venner. Andre har ingen familie eller en aktiv barnefar/mor, og da blir jo situasjonen mye mer låst.

 

Jeg fikk en litt snurt beskjed da jeg takka nei til et "på sparken" bryllup i Trondheim forrige helg, og da har jeg tvillinger på 3 mnd. som jeg bare kunne ta med:)

[cherry coke]

Tviler ikke Mammaen til Isak=) Har skjønt i dag at du har et stort hjerte;-)

[Sjefsmegga]

Hei, kjenner meg litt igjen der. Og jeg er ikke alene engang, men det heter noe som tid, råd og overskudd. Gode venner forstår dette, mindre gode klarer man seg vel uten?

Har venninner som nesten aldri kan komme i selskaper her heller, sikkert mye av samme årsak, men jeg slutter hverken å besøke dem eller å invitere dem av den grunn.

[Mammaen til Isak]

Tusen kroner for buss! Det var dyrt......

[cherry coke]

Ja, jeg er helt alene, uten avlastning fra barnefar. Veninnene mine vet dette, men de har ikke barn selv. De har gode jobber, tjener mye og lever egentlig sex og singellivet;-)

Jeg var en del av det før, men med mye på tapetet (skal ha eksamen 5 dager etter denne feiringen også), har jeg ikke sjangs. Jeg forklarer så godt jeg kan, men tror ikke de forstår. En gang sa ene veninna mi til meg at jeg kunne vel bare levere datteren min til naboen? Hehehe, ja det kunne jeg sikkert, men jeg kjenner de ikke;-)

[cherry coke]

Ja, det er dyrt. Det er en 8 timers busstur inkl to bussbytter.

[Mammaen til Isak]

Er det tur retur da? Eller snakker vi tusen kr en vei? Det går ikke an å ta buss til nærmeste togstasjon da også bestille minipris?

[cherry coke]

Det er tur/retur. Tar jeg buss til nærmeste togstasjon er jeg så godt som kommet frem;-)

Bor i ingenmannsland!

[Mammaen til Isak]

He-he, men da har jeg ingen gode råd om akkurat det )

[erteposen + 4]

Uff..jeg fikk barn midt i studietiden selv, og flere av mine nære og gode studievenner levde diplomat livet før de nylig fikk barn. Nå ringer de for å spørre om snørr, amming, barnehage, samlivstrøbbel og gud vet hva, og de sier at de ikke forstod litt av hvordan livet mitt var. De kan heller ikke forstå hvordan vi klarte å studere, jobbe, være sosiale og engasjerte i andre ting enn barna våre. Jeg tror en del har såpass lite empati, enda, at de ikke forstår før de opplever det selv.

 

Hadde vi bodd nærmere kunne vi ha avlasta deg. Her er det så mange barn allikevel:)

[Mamma til 3 gutter-<-@]

Nei, herregud, så mye skal du da ikke yte. Kommer de noen gang til deg da???