Trenger et råd om barn og forventet dødsfall jeg, jenter.

[Reveenka]

Kort fortalt: I løpet av seks år har vi mistet mormor, farmor, en reservebestemor som vi var nær knyttet til samt oldemor. I alle dødsfallene har ungene vært med hele tiden, og vært involvert så langt det har vært mulig og ønskelig både i sykdomsperioder og begravelser. Har vært veldig bevisst på deres deltagelse, og har latt dem delta så mye de har ønsket(har ganske mye erfaring også faglig på barn som pårørende til kritisk syke)uten å presse dem.

 

nå har min tante(min mors søster), som de tre største kjenner godt selvom vi ser henne sjelden siden hun bor i utlandet, fått kreft i pancreas og lever. Vi vet hun kommer til å dø før sommeren.

Denne gangen ønsker jeg å forskåne dem helt, og vil ikke fortelle dem at hun er syk - men er usikker på om det er det rette?

 

Jeg vil helst ikke snakke med dem om det, jeg vil ikke ta dem med hvis jeg drar for å si farvel. Jeg vil helst bare fortelle dem når det skjer at tante er borte, at hun var gammel og ble plutselig syk. Ønsker ikke at de skal være nødt til å leve med vissheten om at enda et familiemedlem de kjenner godt er syk og skal dø, og at de skal bli redde for kreft og sykdom enda en gang.

 

Hva tror dere, tenker jeg riktig? Hadde vært fint med noen innspill.

 

Glemte å si at det er et par år siden de så henne sist, og at jeg derfor håper at hun liksom allerede har blitt litt "fjern" for dem, om dere skjønner.

 

 

 

[mamma søker barn-har fått 2]

Oi da, dere har vel fått deres porsjon nå eller?

 

Men jeg ser tankegangen din. Og jeg forstår deg veldig godt.

Vi bruker det samme om pappa, som jo døde før mine ble født. At han ble gammel og døde.....(selv om det ikke er tilfelle)

Ikke greit for de å forstå at så mange de kjenner blir syke og dør, og som deg tenker jeg at de kanskje blir redd for sykdom generelt.

Og med alt som svirrer rundt de små nå med svineinfluensaen i tillegg.

 

Nei jeg tror jeg ville gjort som deg. Hun ble veldig gammel og døde.... veeeldig gammel.

For jeg tullet nemlig litt med min Kjære da han fylte 40 og sa at nå var han fryktelig gammel..... Og da leggetid kom spurte Storebror om pappa skulle dø, siden jeg hadde sagt at han var så gammel.

 

Så barn og død, alder og sykdom er jammen ikke lett.

 

Men her støtter jeg din avgjørelse fullt ut.

 

Ta vare på deg selv nå da.

 

[Gummelillan]

Huff, her har du altså min fulle støtte. En slik "løgn" tror jeg faktisk er det eneste rette. Ingen vits i å uroe de mer enn nødvendig synes nå jeg.

 

Stemmer i med MSB - dere må da virkelig ha fått deres "dose" nå?!

[Attpåklatten :-)™]

Er fullt og helt enig med deg Reven:)

 

Det er også vår oppgave å skåne barna våre så langt vi kan. De har blitt introdusert for sykdom og død, men skal ikke overmannes fullstendig. Barn skal få være barn, naturlige og bekymringsløse så langt det er mulig!

 

Gode klemmer til deg og dine.....tøffe tak.