Savner å jobbe! Plutselig var jeg sykmeldt:(

[Jewel & Baby nr 2?]

Men nå må jeg faktisk tenke på meg selv. Jeg har nå kommet til uke 27 og har jobbet 100 % fram til nå. Har vært kvalm i fire og en halv mnd, og slitt med bekkenlåsning siden uke 10. Takket være en fantastisk arbeidsgiver som virkelig har tatt hensyn og lagt til rette har dette gått overraskende bra. Nå skal det sies at jeg elsker jobben min, og jeg har til tider vært veldig trøtt og sliten etter jobb. Kunne sove 2 timer på ettermiddagen etter jobb.

 

For å komme til saken, så er det verken bekkenlåsning eller kvalmen som resulterte i at jeg plutselig var 100 % sykemeldt. Jeg har følt meg trøtt og sliten de to siste ukene. Men på fredag var jeg helt utkjørt etter jobben, følte meg uvel og ekstremt trøtt hele helga. Ble utslitt av å gå inn i butikken for å handle litt, i tillegg har jeg hatt hodepine hele helga. Så helga ble stort sett tilbragt i senga, orket ingenting, dårlig matlyst også. På mandag var jeg ikke på jobb, da jeg følte meg dårlig. Formen ble ikke bedre, så tilslutt ble det en tur på legevakten. Alle prøvene var fine, bortsett fra blodtrykket. Det var så høyt at legen mente det var årsaken til at jeg var dårlig. Så da ble jeg sykemeldt 50 % med beskjed om å ta kontakt med fastlegen dagen etter for å måle blodtrykket. Dagen etter var blodtrykket var fortsatt høyt og det ble besluttet at jeg måtte sykemeldes 100 % slik at man kan se om det går ned igjen. Så kan man evt vurdere om jeg kan jobbe litt, men 100 % tilbake kunne jeg bare glemme fikk jeg beskjed om...

 

Selv om jeg savner å jobbe, så er ikke jobb hele livet. Jeg må tenke på den lille i magen, jeg har ikke lyst til å oppleve komplikasjoner i forhold til fødsel pga blodtrykket evt svangerskapsforgiftning- noe som jeg er litt redd for å få nå. Jeg elsker den lille i magen og må ta dette på alvor. Jeg kjeder meg, men må bare prøve å få tiden til å gå.

 

Ikke for å angripe noen, men har lest en del innlegg her inne hvor jeg føler folk planlegger å sykmelde seg av ulike årsaker. Det er litt sårt for min del i hvertfall som elsker jobben min og gjerne skulle vært på jobb.

Men jeg elsker meg selv og babyen mer! Dette var i hvertfall ikke planlagt!

[mamman til to gutter]

Det kjedeligste ved å være sykemeldt er at man er jo sykemeldt fordi man er for dårlig til å jobbe og da er man jo for dårlig til å gjøre så mye annet også. Jeg har vært sykemeldt 100% 1mnd pga ekstrem svangerskapskvalme og er strålende fornøyd med å kunne begynne og jobbe 50% som jeg gjør nå. Bare det å komme seg litt ut hjemmefra hjelper mye, men som du sier, babyen er viktigst!

 

Hold deg hjemme og slapp av det du kan, finn på noe du syns er morsomt du kan gjøre uten at du blir sliten av det. Jeg har strikket en del ullklær til han jeg har fra før og har garn til noe til den i magen liggende klart når jeg er ferdig med det til eldste. Det er en ting som er helt greit å gjøre selvom man må ligge mye i ro. Syns du strikke er kjedelig, så er det sikkert noe annet du kan gjøre:-) Så kan du håpe på at du kan jobbe litt etterhvert sånn at du slipper å gå bare hjemme, for det er kjedelig når man ikke har en baby hjemme i tillegg, for da er det bare koselig:-D

 

God bedring!

[Lykkebabis!]

Hei Jewel og Baby - vi har det helt likt! Jeg elsker også jobben min, men ble plutselig så utrolig slack og hadde dundrende hodepine (pleier ikke ha det) og klarte ikke gjøre noen ting. Til slutt tok jeg kontakt med legen min, noe jeg aldri gjør - så da føle jeg meg litt bekymret faktisk. Blodtrykket var høyt og jeg ble sykemeldt en uke, men etter en uke var det fremdels høyt, og det ble en uke til, og i den uken var jeg på bt sjekk annen hver dag. Og blodtrykket steg - sist torsdag ble jeg da sent til Bærum og måtte tilbringe et døgn der, for så å nå bli sykemeldt en måned. Nå skal jeg gjøre ingenting - og de ser ut til å gjøre susen. Jeg har hatt kjempeproblemer med å godta at kroppen krever total ro. I starten når jeg var sykemeld logget jeg meg på og jobbet littegranne, men nå har jeg lært at å ta det med ro og gjøre ingenting er noe helt annet enn hva jeg trodde. Når jeg lå på bærum et døgn og ikke kunne gjøre noe som helst (ingen praktiske saker og huslige sysler) så gikk bt ned etter en stund - hvilket bare beviser at en MÅ TA DET MED RO.

 

Jeg er rett og slett flau over å være sykemeldt - og synes situasjonen er forferdelig frustrerende. Men så har jeg også kommet frem til at det er andre ting som er viktigere i livet; at det går bra med lille babis er alt som teller nå, så nå prøver jeg snu min holdning til å kunne nyte å være hjemme. Det er selvfølgelig mye lettere nå som formen er mye bedre, for sist uke følte jeg meg bare elendig. Men jeg skjønner hva du mener med at det er mange som liksom håper på å bli sykemeldt og at det er drømmen å surre hjemme mest mulig. Jeg savner jobb, kollegaer, litt liv og fart - men har nå forsonet meg med tanken på at jeg må luske her hjemme.

 

Lykke til - all forståelse og støtte for ditt syn - deler det 100% - men håper vi kan klare å heller fokusere på det postitive; det skal gå så fint og vi skal IKKE få svangerskapsforgiftning! Har foresten 100 dager igjen idag, jeg.

 

[Jewel & Baby nr 2?]

En gutt + bitteliten spire:

Takk for omtanken, jeg har allerede satt i gang med strikkeprosjekt. Må ha noe å gjøre føler jeg, og det blir jo til babyen det jeg lager:) Håper etterhvert jeg kan jobbe kanskje et par halve dager, men det må lege vurdere etterhvert. Godt du har kommet deg litt på jobb igjen da. Man blir litt isolert når man er hjemme på dagtid, de fleste jobber jo. Håper resten av svangerskapet ditt går bra.

 

Klem:)

 

Lykkebabis:

Ja vi får fokusere på positive ting, man trenger ikke få svangerskapsforgiftning selv om man har høyt blodtrykk. Jeg er førstegangsfødende og har 93 dager igjen i dag:)

 

Hvor høyt var blodtrykket ditt når du ble innlagt? Jeg har noen ting jeg gjerne skulle ordnet før babyen kommer, men det får bli når jeg føler meg litt bedre. Må kjøpe litt tøy og utstyr til fødebagen min. Heldigvis så har vi det meste klart! Mannen min er mye borte og opptatt med oppussing når han er hjemme, så jeg føler ikke han har så mye å gå på heller.

 

Lurer litt på hvor mye i ro jeg egentlig må være. Jeg har som mål å gå en tur hver dag også, tror det kan være bra for blodtrykket. Skal til kontroll om noen dager så da er jeg spent på om trykket har gått ned, jeg har i allefall slappet av, og hodepinen er borte så det må jo være et godt tegn:)

 

Håper resten av svangerskapet går bra- for oss alle!

 

Klem

 

[Kreps80]

Hei! Vil bare kommentere at jeg syns dere har veldig bra holdninger, jeg har også reagert litt på hvordan enkelte tenker av og til, selv om jeg også kunne tenkt meg en dag i ny og ne til å "pludre" hjemme, så vet jeg at med en gang man må være hjemme og attpåtil være i ro, så er det ikke så gøy som det høres ut som (var en uke på sykehus i sommer og hold på å få anfall det var så kjedelig!)

 

jeg er ikke så langt enda jeg da, er en sniktitt her inne, hører ikke til før mandag, men jeg syns dere fortjente skryt for det er det altfor lite av oss jenter imellom! håper jeg slipper å komme i samme situasjon som dere, men i tilfelle skal jeg også prøve å være positiv som dere!

 

 

[Lykkebabis!]

Jewel og Baby - blodtrykket var på 147/97 da jeg var på Bærum. For sikkerhetsskyld var min mann i India hele den uken jeg var dårligt og da jeg ble lagt inn, så det var ikke så stas. Men det var slett ikke så dramatisk altså,det er bare at de vil være på den sikre siden, og det er jo flott at helsevesenet tar det alvorlig. Men så føler man seg plutselig fryktelig pasent, da. Uff. Men som sagt er ikke nødvendigvis høyt blodtrykk noen stor krise, det var denne hodepinen og allmenntilstanden som ble bekymringen til slutt. Men som sagt; med ro så har det nå blitt veldig bra og sist jeg var hos fastlegen var det faktisk på 142/88 og fomen føles sååååå mye bedre. Så det er håp for deg skal du se, bare ta det kjempemedro og sov masse. For min del er det bare å fortsette i dette gode løpet. Som sagt så er det helt greit å ha litt høyt blodtrykk - trenger overhode ikke utvikle seg til noe mer, men det er lurt å ta sine forhåndsregler og passe på at dette går bra.

Lykke til videre - selv håper jeg på å kanskje få komme tilbake til jobb i november, men har bestemt meg for å konsentere meg om oktober først og ikke hele tiden planlegge sånn. Må jeg ta det med ro og være sykemeldt helt til januar så skal jeg gjøre det. Får se på det sånn; siste gang i livet du kan tenket bare på deg selv!

 

Jeg har foresten også begynt å strikke.