barnefaren har fått ny samboer. Hva nå?

[Anonym bruker]

Passer kanskje best på alenesiden, men fint med svar fra de med "våre" barn også

 

Lurer litt på hva som er greit at hun tar del i?

 

Når jeg ber om møte for å regulere barnebidrag/diskutere samværet o.l er hun med.

Hun "oppdrar" ungene i mitt nærvær (irettesettelser er jeg enig i altså, men her gikk hun over grensen av hva jeg syntes er greit)

Og hun legger ut flere bilder på nettsteder (facebook..) av "familien sin" som da er mine barn (og selvfølgelig barnefarens..). har hun lov til det? legge ut bilder for allment syn når ikke begge foreldrene har godtatt dette?

Og generellt når jeg møter henne skravler hun konstant om hvordan barna er++ (som jeg ikke kjenner de..)

 

Syntes hun har tatt over vel mye etter 2 mnd... (kan legge til at hun er 18 år og kan alt...) Har tenkt tanken at hun er ung og usikker på situasjonen, men begynner og irritere meg rimelig mye likevel...

 

Har vært forberedt lenge og hun er ei allright jente, men plager meg litt at hun har tatt så kontrollen og "gjør som hun vil" i forhold til barna..

 

Er jeg små hysterisk eller burde jeg ta en prat om at hun kan kose seg med barna og være en rollemodell, istedet for slik situasjonen er nå...

 

Kan nevnes at jeg har hovedomsorgen, han har kun utvidet samvær.

[lillesøster skal bli storesøster]

Hm, høres jo ut som hun tar litt vel mye del i ungene. Synes du skal ta et møte med bf alene.

Om hun har lov å legge ut bilde vet jeg ikke, men om du legger ut bilder av ungene selv, er det jo ikke slik at de ikke er publisert på nettet.

Har du sagt til bf eller henne at du ikke ønsker det?

 

Synes du skal tenke igjennom ting, og høre om evt bare hun kan komme å prate med deg om det som plager deg. Kan jo hende hun tror det forventes at hun tar del siden kjæresten har barn...

 

Jeg har litt erfaring på området siden samboern har en datter som har vært noe hos oss tidligere, men må jo da legge til at reglene da allerede var "satt" siden jeg da har en sønn som er 1 år eldre enn henne. Jeg måtte da i begynnelsen være streng med henne fordi pappaen ikke klarte å håndheve reglene. Men dette blir jo ikke på samme måte som deres situasjon.

[Not a quitter ♥ mamma til to♥]

Ja hva nå....dere må bare sette dere ned, helst alle tre og finne en løsning som passer for alle. Snakk om hva som er ok og ikke. At hun blander seg i bidraget er for meg fullstendig tullete, dette er en sak mellom deg og bf og ingen andre.

Har selv vært der og burde selv satt meg ned med bf og hans nye fru den gang hun kom inn og lagd kjøreregler. Hun legger seg til tider opp i ting hun ikke burde legge seg opp i....som bidrag. Selv om de har daglig omsorg nå mener jeg det er en sak mellom meg og bf og ordne opp i. Syns og kanskje hun er litt vel innvolvert etter bare 2 mnd, at hun irettesetter barna når de har de er kjempeflott, men når du er der? det er å trakke deg på tærne spør du meg. Å legge bilder av dine barn på fb uten ditt samtykke gjør man bare ikke. Akuratt slike ting må dere sette dere ned å klargjøre, det er klart det er vanskelig for henne og vite hvor grensen din går på slikt, hun er tross alt ingen tankeleser ;P

 

Det er langt bedre å ta den praten tidlig og skape et trygt og godt forhold dere voksne mellom som kan skape et godt samarbeid videre framover, enn å bare la det skure videre med irritasjoner til ballongen sprekker og dere ender med åreslange krangler.

 

Lykke til

[h@ppy elsker høstfargene :)]

Vist dere hare møtet angående barnebidrag og samvær, så kan du forlange at farens nye samboer ikke skal være tilstedet på møtet, det har du krav på. Det forlangte jeg under et møte, for hun blandet seg alt for mye opp i ting, at ingen viste hva faren egentlig mente.

Angående bilder på fb, mener jeg egentlig at faren har like mye å si om den saken som vi, så vist hun har fått lov av faren, så ar hun ikke gjort noe galt..... men vist du er uenig, så må du ta det opp med han...

[Anonym bruker]

Slike ting er alltid sårt når det kommer til egne barn. (snakker av erfaring) men jeg har krevd at når det kommer til ting som skal avgjøres ang vår datter så tar jeg og far disse sammen uten nye partnere. Vi diskuterer og drar i møter og lignende uten våre nye. Så lar jeg de få ha sitt liv hjemme og jeg mitt selv. Har bare innsett at eg får være glad hun er engasjert og gjør det beste for barnet mitt så får jeg svelge de få gangene jeg må overhøre slike samtaler som du refererer til. Har også gitt opp bilder på facebook, for her har onkler og tanter og besteforeldre også lagt ut bilder så jeg har bestemt at så lenge de er OK, med klær osv så får det bare stå til.

 

Dette er aldri lett og man må lære å godta mye rart så fader ikke er enkelt med egne barn.

[skorpionfruen]

skulle jo ikke være anonym, kom borti.

[Anonym bruker]

Nå var jeg 34 da jeg ble stemor, så det hjelper kanskje med noen år på baken, hehe. Men jeg skal innrømme at jeg har trukket i noen tråder ang bidrag. Det var uhorvelig høyt! Men samtidig fikk mor en overgangsordning på 4 mnd før bidraget gikk ned - og det var også min fortjeneste:)

Men jeg har ikke deltatt på møter vedrørende samvær og slikt altså Vi har gjerne en planleggingsbolk hvert halvår, og da hender det jeg er med.

 

Jeg har aldri irettesatt guttungen foran mor. Men jeg har satt grenser dersom han har vært hjemme hos oss, og mor har vært her.

 

Jeg legger stort sett aldri ut bilder på fb, og er veldig forsiktig med det. Men jeg spør far, ikke mor om det er ok.

 

Jeg hadde nok snakket med far om dette, hun er ung og trenger nok veiledning i dette med barn kanskje? Men du kan vel ikke gjøre mer enn å si at du vil ha møtene med far alene, og ellers lære deg å svelge kameler så lenge ungene har det ok hos far.

[Anna Anka]

Inviter til møte. Vær positiv og legg frem dine synspunkter på hva som er ok for deg. Be høflig om respons slik at de skjønner at det de mener også har betydning. Du oppnår nok mest ved å være ydmyk.

 

Lykke til ;-)

[Anonym bruker]

Kjære HI!

Jeg ble selv stemor i en alder av 21, nå er jeg alenemor... Jeg var nok ganske lik stemoren til dine barn, jeg var veldig ivrig og tok villig del i barnas liv. Riktignok deltok jeg kun på felles foreldremøter (fordi jeg hjalp til med lekser hos oss, eksmannen min var ikke god på skolen), jeg var aldri med på foreldresamtaler eller meklingsmøter osv. Jeg irrettesatte heller ikke barna når moren var tilstedet, følte at det ble feil.

 

MEN, jeg engasjerte meg stort for barna, både til morens glede og forargelse. Hun satte jo pris på at barna var glade i meg og fikk god og grundig oppfølging når de var hos faren. Men det var jo ikke noe stas når vi var uenige osv.

 

Nå som jeg er skilt og har fått alt dette litt på avstand ser jeg at det mønsteret eksmannen min og jeg bygget opp rundt stebarna har vært medvirkende til vår skilsmisse. Jeg tok alt for mye ansvar for alt for mange detaljer i barnas liv, enden på visa ble at mannen min "lente" seg for mye på meg og tok alt for lite ansvar for barna og ikke minst forholdet til barnas mor. Etterhvert var det faktisk moren og jeg som møttes og diskuterte samvær osv, helt utrolig!! Jeg gjorde det overbevist om at jeg skulle hjelpe mannen min og fungere som en slags mellomperson, men jeg var jo selvfølgelig partisk og ikke den som skulle ta det ansvaret, det var mannen min som skulle det!

 

Jeg vil anbefale deg å ta en fellesprat med eksen din og hans nye samboer. Hadde jeg kunnet snakke med stemoren "din" ville jeg advart henne mot å ta for stor del i detaljene rundt ansvaret for barna, for sin egen del og for deres. Det er viktig at det er mor og far alene som tar det ansvaret, så kan stemor være en ressurs som står litt på siden. Hadde jeg kunnet gjort ting omigjen hadde jeg engasjert meg mye mindre i alt det praktiske rundt barna og latt faren ta det ansvaret. Så kunne jeg fokusert på å være en støttespiller for far og barna, en voksen ansvarlig som de kan bli glad i og respektere. Det er viktig at stemødre får irrettesette og sette grenser på lik linje som far hjemme i deres hjem, men der føler jeg også at grensen går.

 

Moren til mine tidligere stebarn klarte dessverre ikke å prate ordentlig til meg eller mannen min fra starten av, jeg er temmelig sikker på at jeg ville godtatt noen klare og fornuftige "kjøreregler". Eksmannen min klarte heller ikke å opprettholde en god og sunn dialog med sin eks. Anbefaler deg å lage noen gode kjøreregler sammen med din eks som dere alle kan leve med, at det ikke er noe du trer ned over hodet på dem begge. Det er viktig at du og barnefaren klarer å holde en god dialog, da vil du også høyst sansynlig møte forståelse for synspunktene dine samt at far og stemor etterlever evt. avtaler.

 

Ønsker deg lykke til, selv om jeg har feilet har jeg ikke gitt opp håpet om at det går an å få til et fungerende samarbeid med ekser og steforeldre.