Oktoberbabyen ble en septembergutt!

[Svipa & lilleplutten]

Fødselen startet altså med vannavgang. Det var mange tanker som gikk gjennom hodet da! Engstelse og forventning blandet seg. Nå skulle vi endelig få hilse på lilleplutten! Og jeg som ikke hadde pakket fødselsvesken enda engang Jeg ringte føden og fikk beskjed om å komme en tur på kontroll. Jeg spurte om vi kunne spise middag først og det kunne vi Allerede mens vi satt ved matbordet merket jeg de første lette takene.

 

Vi dro opp til sykehuset i 6-tida og fikk beskjed om at alt var i orden. Vi skulle bare dra hjem og slappe av. Hvis riene økte til 1 minutts intensitet og kom med 2-3 minutts mellomrom skulle vi komme tilbake. Hvis ikke skulle vi komme tilbake neste dag på ny kontroll.

 

Riene økte på utover kvelden, men de ble ikke vonde før i 10-tida. Mannen ringte føden og nå fikk vi beskjed om at vi ikke behøvde å tenke så nøye på hvor ofte og hvor lenge. Hvis vi var engstelige og urolige skulle vi bare komme uansett. Riene var nå på rundt minuttet og med et par minutters mellomrom, og jeg syntes det gjorde vondt!, så vi besluttet å dra oppover.

 

Når vi kom på sykehuset ble jeg undersøkt, og jordmora kom til at jeg hadde 3 cm åpning og avflatet mormunn. Dette var nok til å sjekke oss inn på et rom og etter innledende klyster fikk jeg hoppe i badekaret. Jordmor kom med telys og slukket lyset og mannen masserte og masserte.

 

Etter kanskje en time følte jeg meg ferdig med bading og klar for lystgass. Når jordmor neste gang undersøkte var åpningen 5-6 cm, dette gikk framover! Mannen gnudde rygg som en helt og jeg hang over sengekanten og ulte i lystgassen Etter vel en time var jeg lei av å ha det vondt og ba om epidural. Jordmor så vel at jeg nærmet meg slutten og prøvde å få meg til å holde ut litt til. Jeg var ikke så interessert i det, og hun sendte bud på anestesilegen.

 

Rett etter epiduralen var satt startet pressriene. Selv om det var deilig at epiduralen tok toppen av smertene, var det kjedelig at den fikk riene til å dabbe litt av. Etter en times tid satte de drypp og da kom lilleplutten på en halvtime. Jeg revnet litt, men det greide seg med et par små sting.

 

Det var stort å få det lille rynkete og klynkende vesnet opp på magen! Jordmor spurte om vi ville se morkaken og selv om vi hadde bestemt oss for at vi ikke skulle det, hadde vi nå plutselig veldig lyst til å se dette merkelige organet som hadde holdt liv i vår lille prins i 9 måneder. Mannen gikk nå i koma på sofaen, men jeg og lilleplutten var så rusa på fødsel at vi ble liggende å kikke på hverandre resten av natta.

[Tigerpote]

Gratulerer!!! Det hørtes ut som en veldig fin fødsel. Se på morkaka, det er noe jeg ikke har tenkt på. Så et bilde på nettet og ble litt uvel;) Men det kan jo hende jeg vil se den hehe. Den vil jo være vår egen... Uansett, kos dere med den lille:0)

[froeken]

Gratulerer!!