Hvor troverdig er en 3-4 åring

[Anonym bruker]

Hei,

 

Bare lurer, lang historie kort.

 

Datter som fyller fire snart.

Flyttet fra eks samboeren for 1,5 år siden. Han ny kjæreste og jeg ny kjæreste. Ingen nye barn enda på noen. Han har vanlig samvær 1 dag i uken og annenhver helg. Jeg resten.

 

I kveld før leggetid snakket vi om at hun skulle til pappa i helga. Han har fra torsdag til mandag morgen.

 

Så ble hun spurt om hun ville bo mest hos mamma eller pappa (ja, man skal jo ikke spørre henne om å velge mellom en av oss). Hun har vært helt fornøyd med opplegget som det har vært nå. Og snakker aldri om pappaen sin når hun er hjemme hos meg. Vil ikke ringe han eller sier ikke at hun savner han. Men jeg er alltid positiv hver gang hun skal dit. Og at hun endelig skal reise til pappa... Jeg oppmuntrer jo til samværet med han..

 

Poenget er, idag sa hun at hun bare ville bo hos pappaen sin, hele tiden... Det var jo ikke koselig å høre da.....

Kanskje hun bare ikke skjønte spørsmålet, og hva jeg spurte om.?

 

Men hvor troverdig er det, hva tror dere?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ikke spør ungen om sånt. Hun skjønner ikke omfanget heller.

 

Min 3-åring ser dinosaurer, leker med usynlige venner og har en fantasi som ikke ligner grisen. Jeg ville ikke drømt om å sette han på sånne valg.

[Gjest Antarctica]

Om det er troverdig, hva så? Hun har utbytte av dere begge og har krav på samvær med begge. Hvirfor spørre om sånt, hun har jo ingen makt over samvær/bostedsavtaler...? Hadde du tenkt hun skulle velge deg, og deretter skulle du slå det i hodet på faren....?

[Mamma`n til Will& Ailo]

Syns ikke du skal legge så mye i det ,i morgen sier hun kanskje at hun vil være hos deg hele tiden .

[Anonym bruker]

MIn 4 åring vil bo hos faren sin, fordi pappahelgene er som oftes mye mer moro enn vanlig hverdag hjemme hos mamma.

 

 

[Anonym bruker]

Min 3-åring ser ikke dinosauruser og har usynlige venner og ikke en vill fantasi..

 

Men ser poenget, takk for svaret.. Ikke noe bry seg om... Hun burde aldri blitt spurt.... Greit, greit....

[Anonym bruker]

 

Nå er alle 4 vokse rundt henne gode venner, og det er ikke et valg hvem side hun er på. Hun har det bra hos begge.. Aldri tvilt på det.

Men jeg har oppdragelsen og pappa har all morroa...Det er en forskjell på stedene hun bor på...

[Anonym bruker]

Takk for det, hun har det bra med begge.. Hun har nok ikke skjønt omfanget enda... Slår meg til ro med det..

[Anonym bruker]

det er uansett sånn at barn er ekstremt lojale, og slike spørsmål setter de i en skikkelig knipe. For uansett hva hun svarer blir noen såret. og det skjønner barnet. Og det klarer å sense din reaksjon på svaret også, selv om du ikke sier at du blir lei deg..

Ikke utsett barnet ditt for dette. Kanskje hun svarer slik for å vise at hun synes det er grit med den nye kjæresten til pappaen, og for å vise at hun aksepterer den nye?

[Anonym bruker]

En 4 åring lever i nuet og er overhode ikke troverdig. Du må derimot ha troen på deg selv.

[Anonym bruker]

Hvorfor er det viktig at banr velger en av foreldrene etter brudd?

 

Skjønner dere ikke at barn elsker begge foreldrene like mye?

 

 

 

Vokste opp som skilsmissebarn, og mamma var på hugget hele tiden. Barndommen min besto av at hun snakket stygt om pappa hele tiden, og prøvde å rakke ned på han overfor oss søsken. Han var en drittsekk i hennes øyne, og lot aldri en eneste anledning gå fra seg til å trykke han ned i skiten foran oss barna.

Det endte opp med at jeg, som var pappajente, begynte å skjule at jeg møtte pappa på byen, skjule at jeg snakket med han på telefonen og skjule hva jeg ga han i julegave. I hennes øyne fortjente han nemlig ikke samvær og gaver.

 

Og det fortsetter fremdeles etter at jeg har blitt voksen! Hun spør og graver, og blir drit sur hvis det kommer fram at jo, jeg gir han selsvagt julegave!

 

Bitterhet er farlig.

[Anonym bruker]

Har dere vanlig pappa-samvær dere også?

Og hva sier du da?

[Anonym bruker]

Mens vi ventet på barnefordelingsak, tok min ex vår 3-4 åring med til sin psykolog. Mens ex'en ventet på gangen spurte psykologen hvem barnet ville bo hos. Barnet visste at psykologne og ex'en var "venner" og hadde vel grunn til å anta hvilket svar psykologen ønsket.

 

Likevel framla ex'ens psykolog denne samtalen med barnet i retten som uttrykk for "barnets egen mening".

[Anonym bruker]

Hun skal ikke velge side.

 

Jeg er selv skilsmissebarn. Jeg vet hvordan det er. Og dette er ikke for meg en konkurranse om hvem som er best... For vi er alle sammen veldig gode venner....! Jeg er alltid positiv til henne om pappaen og den nye kjæresten. Jeg var TIDLIG ute med å vise jenta mi at det var helt greit at hun prata om og likte henne.. Og at hun var heldig som hadde så mange som brydde seg om henne... For det er hun.

 

Bare litt paff da hun sa hun BARE ville være hos pappaen sin, og ikke hos meg i hele tatt..

Og det fra jenta som roper fra andre siden av barnehagen og river i porten hver gang hun ser bilen min komme i barnehagen... Og hopper i armene mine..

[Anonym bruker]

Vi tegna bursdagskort sammen til den nye kjæresten hans for at hun sammen med meg skulle skjønne at det var greit at pappa hadde ny dame...

 

Det finnes ikke noe bitterhet i dette.. Bare med oppmuntring...

Dette er ingen krangling mellom foreldrene.. Men bare hvor troverdig tankegangen til treåringen er...

[Anonym bruker]

er så enig med deg 21:24!!

 

kommer også fra et skilsmissehjem.. og mamma pratet dritt om pappa så fort hun fikk sjansen... mens pappa derimot ikke gjorde det vedr henne. den gangen var det nok mer vanlig at det var dette ordinære samværet 2.hver helg ... men skulle ønske jeg hadde bodd mer hos pappa. for det var ikke bare det at han fikk all "moroa".. men det var svært lite krangel der. det var mye latter og prat!!

nå er muligens min mor ekstremt dårlig på å føle noe som helst bortsett fra egne ting. men da pappa døde av kreft og jeg gråt og gråt og var helt fra meg .. så sier dama; du kan ikke fortsette slik, alle mister noen. kom over det!!!

jada-.. det er en god mor det!!

 

og fremdeles snakker hun ikke om han!!

 

la barna være glad i begge foreldrene! ikke snakk stygt om den andre foran barna! men vær glad for alt de opplever sammen med dem! og gled dere på barnas vegne!!

[Tommage♀♂]

Men da vet du vel egentlig svaret på spørsmålet ditt selv da;)

 

Frøkna på snart 4 fortalte meg i all fortrolighet at hun ønsket at politiet skulle komme og ta lillebror, for hun var lei av ham.

Jeg ser jo daglig hvor godt de leker sammen, og hvor glade de er når de treffes etter noen timer fra hverandre, så jeg legger ikke mer i det enn det var. Et øyeblikks følelse.

[Anonym bruker]

Og jeg håper den begrunnelsen ble lagt vekk på fordi psykologen var en venn...?

 

[Anonym bruker]

De veksler på det hele tiden. Min 3 åring vil bare ha meg og ikke til pappa, bare mamma. Så noen ganger.... ja vil til pappa, bare pappa, mamma kan gå vekk, sa han sist til meg. Han så strengt på meg når han sa det, det var i det jeg skulle ta han med hjem. De hadde hatt det kjempegøy. Så det betyr absolutt ingen verdens ting. De lever i nuet.. Hun vil bo hos deg mesteparten fordi hun er vandt med det. Særlig kan pappa bli veldig populær hvis gøye ting skjer. Det gjør det jo ofte hvis det er skjeldent samvær. Jeg blir faktisk glad nå gutten min sier bare pappa, vekk med mamma. Fordi jeg vet jeg er nr 1, men jeg ser at da har han det så godt og jeg blir glad. Gutten min har det bra selv om ikke mamma og pappa bor sammen.

[Anonym bruker]

Siden du var så positiv i stemmen, tenkte hun kanskje at det var riktig svar?

Ærlig talt, vær voksen og trygg mamma og la ungen slippe slike spørsmål!