Gå til innhold

Til ettertanke........................


Snilla med 3 skatter :-)

Anbefalte innlegg

Skrevet

Noen ganger kommer det inn noe fint på tryneboka også, slik som denne:

 

En mann kom sent hjem fra jobb, trøtt og irritabel. Ved døren ventet hans 5 år gamle sønn. Sønn: Pappa, kan jeg spørre deg om noe?

Far: Selvfølgelig. Hva lurer du på? svarte mannen.

Sønn: Pappa, hvor mye tjener du i timen?

Far: Det har du ingenting med! Hvorfor spør du om sånt? spurte mannen sint.

Sønn: Jeg har bare lyst til å vite det. Kan du ikke være så snill å fortelle meg det?

Far: Hvis du absolutt må vite det, så tjener jeg 250 kr. i timen.

Sønn: Åhh, sa sønnen og kikket ned i gulvet. Kan jeg få lov til å låne 100 kroner av deg?

Faren ble rasende. Hvis den eneste grunnen til at du vil vite hvor mye jeg tjener, er for at du kan gå ut og kjøpe deg en idiotisk leke eller annet tull, da kan du marsjere rett inn på rommet ditt og legge deg. Tenk over hvilken egoist du er! Jeg jobber ikke flere timer hver eneste dag for slik barnslig frekkhet!

Sønnen gikk stille til rommet sitt og lukket døren.

 

Mannen gikk og satte seg i stolen og ble mer og mer irritert over sønnens frekke spørsmål. Hvordan våger han å spørre om hvor mye jeg tjener bare for å få penger?

 

Omtrent en time senere hadde mannen roet seg og begynte å tenke seg litt om: Kanskje guttungen virkelig trengte de 100 kronene for å kjøpe noe han trengte, og dessuten maste han svært sjelden om å få penger

Mannen gikk til guttens soveroms dør, banket på og åpnet. Sover du, gutten min? spurte han.Nei, pappa, jeg er våken, svarte gutten.

Jeg har tenkt meg litt om og kanskje jeg var litt for streng mot deg, sa mannen. Det har vært en lang dag og uheldigvis tok jeg sinnet mitt ut på deg. Her er de 100 kronene du spurte om å få låne

 

Gutten satte seg straks smilende opp og ropte: Tusen takk, pappa! Så stakk han hånden innunder puten og dro frem noen krøllete sedler.

Da mannen så at sønnen allerede hadde penger, begynte han å bli sint igjen. Sønnen telte pengene sakte og kikket opp på faren. Hvorfor skulle du ha flere penger når du allerede har? murret faren. Fordi jeg ikke hadde nok, men nå har jeg det! svarte sønnen.

Pappa, nå har jeg 250 kroner. Kan jeg få lov til å kjøpe en time av tiden din, for da kan du komme hjem en time tidligere i morgen og spise middag sammen med oss?

Faren var knust. Han la armene rundt sønnen sin og ba om forlatelse.

 

Dette er bare en kort påminnelse til alle som jobber mye. Vi skal ikke bare la tiden renne vekk uten å være sammen med de som virkelig betyr noe for oss, de som står oss nært.

Vær så snill og husk på å spandere tid verd 250 kroner på noen du virkelig bryr deg om.

 

Hvis vi dør i morgen, vil bedriften vi jobber for kunne erstatte oss i løpet av få timer; men familie og venner vi forlater, vil savne oss resten av livet.

Videoannonse
Annonse
Gjest Sauen har 2 jenter =)
Skrevet

Så sant så sant=)

Jeg leste en gang om en eller annen skamrik kineser (?) som sa, rett før han døde, at han nok var en av verdens rikeste mennesker, men allikevel så uendelig fattig, for han hadde brukt hele livet på jobb og aldri brukt tid på det som virkelig betyr noe...

Skrevet

uff, ja jeg må si at jeg tror mange har det akkurat sånn.

 

Vi har valgt å flytte litt ut på "landet" for å ha råd til et stort nok hus, og samtidig ikke være avhengig av at begge jobber 120% for å ha råd til å bo.

 

Jeg sa opp jobben min når jeg gikk gravid, nettopp for å kunne ha muligheten til å være mer hjemme med barna. Sambo jobber turnus så han har fri 2 uker på 5 uker...

Så vi skal være masse sammen med barna våre begge to...

Man får ikke barn for at andre skal passe på de hele tiden...

Skrevet

Men noen pappaer som er "important", og jobber mye og har dessverre så høy timebetaling at gutten på 5 ikke har råd til å kjøpe seg litt ekstra tid med pappaen =(

Skrevet

jeg dytter denne jeg, for tror det er flere som trenger å lese den...

poster den inne på pappaforumet også jeg... ;)

Skrevet

 

Kjempefin,og absolutt noe å tenke på...

har klippet inn en av samme type,som jeg synes er så fin.....

 

 

 

 

Tanker ved en barneseng ~

 

~ Det er kveld, jeg står ved sengen til den lille gutten min.

Jeg ser undrende,- har du sovnet alt, sovnet før jeg rakk inn å be kveldsbønn med deg - og si godnatt?

 

Det er bare en liten stund siden du ropte :

"Kom inn til meg pappa, det er noe jeg vil si deg".

Stemmen min var vel litt trøtt, litt hard da jeg svarte:

"Ja da, vent litt, - jeg må rydde etter deg først".

 

Det lå leker, bøker og klær overalt. Jeg ryddet og sa:

"Se nå er jeg ferdig, - nå kommer jeg til deg".

Da svarte du ikke, nei for du sov.

 

Jeg blir så liten, så fattig og veik, der jeg står ved lille sengen din.

Du trodde vel det nå, at pappa svek deg.

Hvorfor gikk jeg ikke med det samme du ropte?

Jeg kunne vel ryddet etterpå, da du hadde sovnet. Nå får jeg ikke vite

hva det var du ville si. Var du sorgfull for noe, ...eller glad?

Skulle du fortelle om den vesle døde fuglen du fant på veien, ...eller

hvor katten gikk hen da du slapp ham ut i sta?

Skulle jeg fortelle om engler, om himmelen, ...eller om stjernen som

tindret så klart?

Jeg får ikke vite det nå, du sover.

 

Snart er du stor, blir voksen, drar ut. - Da trenger du ikke lenger rope

på pappa. Du er ikke lengre min vesle gutt, ...jeg vet vel knapt hvor

du drar, her jeg sitter alene i stua. Den er ryddig og fin nå.

Det ligger ikke lenger leker og slenger.

 

Da tenker jeg: Hvorfor maste jeg slik ?

Hvorfor hadde jeg så liten tid ?

 

Hva gjorde vel rotet mot det å kjenne to barnearmer om halsen min,

og en munn så varm hviske imot øret: "Pappa, jeg er gutten din".

 

Jeg bøyer meg ned. Da ser jeg en tåre som ligger på kinnet ditt. Den

bevrer og skjelver før den renner.

Jeg stryker deg så forsiktig over luggen din. "Tilgi meg, gutten min".

Da våkner du brått og slår øynene opp. Du drar meg så fast ned til deg.

Munnen hvisker mot kinnet mitt :

 

"Jeg er så glad i deg pappa, det var det jeg ville si deg. "

 

 

 

 

 

Skrevet

Jaja, hormonell som jeg er, titter jeg inn til min lille snupp, og merker at tårene triller,

 

Vil bare holde henne og la tiden stå stille.

 

 

 

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...