Jeg vil ha barn, samboeren vil vente.... what to do?

[Anonym bruker]

Tenkte ejg skulle høre hva andre mener om den saken her:

 

Jeg er 25 år og har ønsket meg barn i alle år. Vært sammen med kjæresten i 2 år og samboeren har gått fra å ikke ville ha barn til å ville ha....men vil vente et år til. Jeg vil helst begynne å prøve nå..klarer ikke tenke på annet og savner å ha barn i livet mitt merker jeg.

 

Vi krangler om dette flere ganger i uka og det tærer på... for det er helt naturlig for meg å prate om barn eller fortelle ting når jeg kommer over det. Men det er mas og press i samboeren min sine øyne!

 

Samboeren min er ikke forståelsesfull for ønsket mitt, bare sier at barn betyr mer enn forholdet vårt og bla bla bla...men det gjør det jo ikke. Men det er et stort savn, og noe ege ønsker å få, i tillegg til å være med samboeren min.

 

Alle disse kranglene og mangel på omtanke får meg til å se en god del sider av samboeren jeg skulle ønske ikke var der.

 

Trenger noen ord fra dere der ute:)

[Anonym bruker]

Tenk på at han faktisk VIL ha barn.. Bare ikke akkurat nå. Er ikke mye du kan gjøre en å gi han tid.

 

Er det en spes grunn til at han ikke vil ha barn akkurat nå? Kanskje han tenker litt mer økonomisk, praktisk osv.. Gutter er rare, og selv om han ikke vil snakke om dette, syns jeg dere bør det, sånn at du kan finne ut hvorfor han ikke vil nå.. Og hva som kan gjør det..

 

 

MIn ville heller ikke, når jeg ville, men tilslutt.. etter mye mas fra meg, og frustasjon fra han, så kom vi frem til at det var fordi at han var redd for økonomien, og bosituasjonen, og da fikk vi ordnet opp i det, og en dag var han klar.. Og det er verdt å vente på.

 

Du vet hvertfall at han vil ha barn, og det er hvertfall en ting..

[Anonym bruker]

Eneste rådet jeg har er å slutte å mase om det! Vri situasjonen og tenk om han maste om noe du ikke var klar for, ville du blitt fortere klar for det med masse mas?

 

Samboeren min og jeg var også uenig en stund om det å få et barn til, først ville jeg, men ikke han, så snudde det seg, og jeg ville ikke.. Etter et år cirka var begge klare, og gleder oss veldig til familieforøkelse.. Og vi er like spente på om testen skal blir positiv eller ikke, og blir like skuffet når den er negativ.. Mye koseligere å være prøvere sammen, enn å tvinge gjennom sin vilje på noen som ikke vil enda..

 

 

[Anonym bruker]

Ett år går fort og plutselig er det gjort

Han har møtt deg, nå synes jeg du kan møte han også.

 

Lykke til

[It's all about me]

Er ikke akkurat så mye du kan gjøre enn å vente.

Å mase seg til barn er ikke akkurat den rette starten, det kan også fort dytte han i stikk motsatt rettning.

Jeg vet iallfall at hvis jeg blir mast og mast på om å gjøre noe dobbler jeg lett tiden før jeg gjør det...

 

Slik du skriver det virker det som om du bare tenker på dine egne behov, at hans ønsker og behov ikke er like viktige. Han har tross alt gått fra å ikke ville ha til å iallfall ville ha om et år. ET ÅR, det er ikke lenge.

 

Å starte krangel om det flere ganger i uka er jo rett virkemiddel ja, tror du virkelig det inspirerer?

Nei ro deg ned, si at du er så glad for at han vil ha om et år. Vis hvor mye du gleder deg, men ikke mas på han. Fortsetter du slik som det er nå kan jeg nesten garantere deg at det ikke blir noe barn om et år heller.

[Anonym bruker]

hvis det er han du vil ha barn med, så ville jeg smurt meg med tålmodighet. Selv om det er kanskje frustrende og kjedelig. Men vil du at dette skal ødelegge forholdet mellom dere? og blir du gravid uten at han er med på det, så kan det bli en gangske tøff påkjenning for forholdet. Snakk med han heller og som sagt, smør deg med tålomdighet. Den som venter på noe godt vettu ;o)

[Anonym bruker]

Hvis dere krangler om dette flere ganger per uke, så tenker jeg...: Hvor mye vil dere krangle om dette per uke når dere begge er utslitte av mangel på søvn og ungeskrik og bleieskift og mating? Da er det for sent å si "okey, vi skulle ha ventet!"

 

Dere har ikke forståelse for hverandre, noe som er veldig viktig i et forhold. Han er ikke forståelsesfull for dine ønsker og du er ikke det for hans ønsker, men han har endret seg fra å ikke ville ha barn til å ønske det for din skyld. Er ikke det fint?

 

For å unngå disse kranglene, bør du ikke presse han, for jeg er faktisk enig med han i at stadig mas er press. Tenk om han blir så lei dette maset du stadig kommer med, at han går tilbake til å ikke ville ha barn eller i verste fall går fra deg? Da blir drømmen om barn mer fjern enn den er nå.

 

Anbefaler deg, som de andre her, å vente det lille året han vil utsette det og ikke mas mer om det.

[Anonym bruker]

Du sier i overskriften What to do. Det er egentlig ganske enkelt.

 

 

1) Du aksepterer at han ikke er klar og venter

2) Du går ifra han

3) Du fortsetter å mase til han blir lei og han går fra deg

 

 

[Anonym bruker]

14:07 har et rimelig godt poeng, du kan nok neppe ikke gjøre så mye annet.

 

Kjipt når man selv ønsker barn og måtte vente, en graviditet er jo lang i seg selv. Men man kan ikke akkurat tvinge mannen med på å få barn, trur det blir å få leie konsekvenser senere.

 

Mannen blir stuck med nye utgifter, mas, arbeid, oppfølging, pass og må gi frakall på mye fritid - for et barn han egentlig ikke var klar for eller ønsket. Det ville ha blitt din feil til slutt, hvis du skjønner hva jeg mener.

[Anonym bruker]

enig med 14:07.

 

Vil han ikke så vil han ikke. Aksepter det.

[Anonym bruker]

Det virker som ønsket om barn går over alt hos deg. Vil du virkelig ha et barn med en fyr du krangler med mange ganger i uken? Hva slags hjem er det for en unge? Tror du virkelig at når du har mast deg til å bli gravid at kranglene slutter? Det å få barn får jo du mest stabile forhold til å ryke, så hva er sjansen for at deres ustabile forhold vil bestå.

 

Det er mas og press å ha barn, det kan være et helvete å være gravid. Hva bygger ønsket ditt om barn på? Savn etter kjærlighet i barndommen, tanken på å alltid ha noen der å elske og som elsker deg tilbake?

 

Er du moden nok til å få barn så må du være moden nok til å forstå at det å tvinge noen å få et barn når de ikke vil ikke er noe særlig lurt!