Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2009 #1 Skrevet 7. oktober 2009 Jeg vil påstå at alle mine venninner klager på mennene sine. Det er ikke store greiene, men småting som de irriterer seg over (f.eks at de ikke starter på middagen selv om de er først hjemme, ikke står opp med ungene om morningen ol). Jeg forstår godt at de klager, vi trenger alle å få ut litt frustrasjon innimellom. Samtidig vet jeg ikke helt hva jeg skal svare, for det virker som om det er forventet at jeg også skal si at "Ja, min gjør heller ikke slik eller slik". Men hva da når man ikke har noe å klage på? Min er ikke feilfri, men han er perfekt for meg. Jeg har ikke lyst til å klage på bagateller og på den måten utlevere min mann... Hvordan er dere? Klager dere mye til venninner eller er dere fornøyde med valget dere har tatt? For man velger jo å leve med irritasjonsmomentene, uansett hvor store eller små de er...
Småtorsk Skrevet 7. oktober 2009 #2 Skrevet 7. oktober 2009 Klager veldig, veldig lite. Skyter masse! Men han er fabelaktig fin, da, synes jeg, og gjr absolutt alt for meg. At han ikke har samme oppfatning av husarbeid som meg, får jeg tåle, i hvertfall nå som han insisterer på å gjøre ALT av husarbeid nå som jeg er på tjukka,
Gjest Skrevet 7. oktober 2009 #3 Skrevet 7. oktober 2009 Jeg klager ikke mye. Heller skryting. Han står opp sin dag i helga, deler på alt ansvar, jobber som en helt og støtter sin kone. For all del,det er som regel jeg som lager maten, men han gjør andre ting i huset som jeg ikke gjør, så da går det jo opp i opp.
Tigerpote Skrevet 7. oktober 2009 #4 Skrevet 7. oktober 2009 Jeg klager aldri over mannen min, for jeg har ingenting å klage over:) Han er bare super på alle måter, og gjør bokstavelig talt alt for tiden, siden jeg for tiden ligner på Michelin-mannen med kulemage og har tusen plager (og synes litt synd på meg selv).
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2009 #5 Skrevet 7. oktober 2009 Skal være ærlig å si at det hender jeg klager.. Men da kun til ei spes venninne. Ei som virkelig kjenner meg, og vet at selv om jeg klager en gang når det er fullmåne, så betyr ikke det at han er sånn og sånn hele tiden. Samtidig som hun kan si at hun forstår meg.. Ellers en det klager jeg ikke på han til andre.. Det har jeg ikke lyst til.. Er ikke mye å klage på heller, men noen ganger kan det bli for mye sure sokker på gulvet, og da er venninna mi grei å ha.. haha
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2009 #6 Skrevet 7. oktober 2009 Likte småtorsk sin kommentar om at hun skyter masse! Ellers klager jeg litt innimellom, men det er da mest til han det angår, ikke til alle andre.
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2009 #7 Skrevet 7. oktober 2009 Men dere som skryter mye av mennene deres... Synes ikke dere det føles litt rart å gjøre det fremfor disse som klager? Jeg er kjempestolt av min mann og han tilfredsstiller meg på alle tenkelige måter, men jeg tenker at disse klagerne ikke synes det er så spennende å høre på.. Passer forøvrig på å fortelle han hva jeg mener HI
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2009 #8 Skrevet 7. oktober 2009 Klager bare når det er noe å klage på... Det er i gjennomsnitt 3 ganger om dagen... :-) Neida... Jeg gir mer uttrykk for frustrasjon og at jeg er oppgitt, men kaller det ikke å klage. Forteller ofte dette til venninner, men forventer absolutt ikke at de skal si at de også har det sånn, men kanskje at de forstår det er frustrerende(?) Jeg visste hvordan han var når jeg tok valget å gifte meg med han og som jeg sa i talen i bryllupet "av og til er du noe av det dummeste Gud har skapt, men er jo så glad i den dummingen også":-)
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2009 #9 Skrevet 7. oktober 2009 Ærlig talt så er ikke de klagene jeg kommer med til venninnene mine helt legitime, eller hva jeg skal si. Vi har det ganske greit, men når venninnene mine sliter med mer alvorlige ting blir det litt dumt av meg å skrye av hvor godt vi stort sett har det. Blir fort an man slenger seg på den vanlige " de mannfolka altså..." i en can`t live with them, can`t live without them-tone. De få tinga som "plager" meg innimellom har vi valgt selv, så det blir litt dumt å klage over...
Gjest Skrevet 7. oktober 2009 #10 Skrevet 7. oktober 2009 Klager veldig lite. Ingen av oss er perfekte, men de små tingene han har er liksom ikke noe å irritere seg så veldig over heller. Når venninner klager svarer jeg bare noei duren "uff ja, det må være plagsomt!", medfølende, men kan jo ikke si det samme selv gjerne.
Let's hear it for the boys! Skrevet 7. oktober 2009 #11 Skrevet 7. oktober 2009 Jeg liker ikke å klage på samboeren min til andre, rett og slett fordi det er vårt privatliv og jeg er en veldig privat person. Ikke har jeg så mye å klage på heller, egentlig
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2009 #13 Skrevet 7. oktober 2009 NN 12.50: Akkurat slik er det for meg og. Nesten så jeg finner på ting bare for å ha noe å komme med.... "Joa...han er jo litt treig til tider". hi
Berta_78 Skrevet 7. oktober 2009 #14 Skrevet 7. oktober 2009 Verken klager eller skryter. Vi har ikke tradisjon for det i venninnegjengen egentlig.. Klager eller skryter bare hvis det er virkelig big deal.
Sånn kan det gå Skrevet 7. oktober 2009 #15 Skrevet 7. oktober 2009 Vi har vært sammen i over 20 år, men jeg har aldri noen gang klaget på han. Om det er noe jeg ikke liker eller er uenig i så tar jeg det opp med han selv. Ellers skryter jeg ofte av han, for han er verdens beste.
Småtorsk Skrevet 7. oktober 2009 #16 Skrevet 7. oktober 2009 Oi, skyter da gitt! Joda, liker å sitte med salthagla klar, det er utrolig hvor flink han har blitt til husarbeid etter en ladning eller to der ryggen møter beina!;-)
Anonym bruker Skrevet 7. oktober 2009 #17 Skrevet 7. oktober 2009 Klager TIL ham om det er noe, jeg liker ikke å snakke stygt om ham til venner.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå