Hvordan er sosiallivet deres, og hvor mange barn har dere?

[Anonym bruker]

Vi har foreløpig kun ett, men er mye mer hjemme enn før likevel. Prøver å invitere til middager nå og da, men er mer sammen med familien (dvs foreldre & søsken) enn venner...

 

 

[Anonym bruker]

Hei.

 

Vil si at vi har et veldig godt sosialt liv. Vi har to barn, ei jente på 4 mnd og en gutt på 4:)

 

Vi har så og si alle våre nærme venner i nærheten (gåavstand). Så vi treffes ofte. Vi er en vennegjeng på 6 par, egentlig 8 men de bor ganske langt unna. Vi er på middag/har middag ca 2 ganger i uken med alle sammen, og i helgene er vi enten sammen både dag og kveld med venner eller familie. Vi arrangerer utflukter, lekerunder og verksted, og storkoser oss. Men vi sørger jo for litt alenetid også selvfølgelig.

 

Vi er veldig sosiale da, sikkert litt over gjennomsnittet, men vi ville ikke hatt det annerledes!

[Anonym bruker]

HI her. Det høres veldig hyggelig ut, 12.16. Vi har ingen venner akkurat der vi bor (flyttet 4 mil ut av Oslo hvor vi bodde før). Jeg har inntrykk av at alle har nok med sitt for tiden. Vi er flinke til å invitere folk, men blir sjeldent invitert tilbake (med unntak av ett vennepar - vi 4 har god og "likestillt" kontakt). Som regel er jeg fornøyd med tingenes tilstand slik de er pr i dag, men så kommer det dager jeg kunne ønske vi hadde planer med venner i alle fall én helg...(igjen - ser bort fra det ene venneparet vi har som faktisk er gode på å opprettholde kontakt, tross litt avstand mellom oss)

[erteposen + 4]

Vi har fire og er vel litt vel sosiale synes jeg. Vi bor i en bygate med masse barn, og har ofte besøk av andre barnefamilier i helgene. Om kveldene er det alltid noen i nabolaget som skal på et arr. eller ta et glass vin, og det er lett å henge seg med siden vi bor midt i byen. Vi har ikke familie her.

[Gjest losen]

Har ikke så mye overskudd til å være sosial. Ofte føles det som en plikt, mer enn lyst. Men er som regel greit når vi har kommt oss ut.

 

[-68mamma]

Vi har to små (3 og 6 år) og et til tider labert sosialliv synes jeg.

Mannen er innimellom med en kompis og ser en fortballkamp og tar en øl - kanskje en gang i måneden, og jeg er på jentegreier kanskje 4-5 ganger i året.

Vi har noen lunsjer eller skogsturer med venner som også har barn, dette er koselig og populært.

Men synes det er for lite av par-greier på kveldstid.

Vi har god tilgang på barnevakt gjennom en barnevaktservice, men våre venner som også alle har små barn har kanskje ikke like god tilgang på noen som kan passe ungene på kvelden.

Derfor er det veldig sjelden vi inviteres bort på kvelden, dette synes jeg er leit.

Og vi kan jo liksom ikke invitere oss selv bort til folk heller...

Håper det tar seg opp etterhvert som barna blir større rundt omkring.

 

Mannen og jeg er ute sammen da - spiser middag, går på konserter etc - men hadde vært koselig å gjøre dette med andre også, ikke bare oss to hele tiden.

 

[Anonym bruker]

Lite overskudd her også! Kunne ønske vi hadde mer, men når helga kommer så er det kun sofaen som frister etter at barna er i seng. Har 3 barn

[Anonym bruker]

Sosiallivet vårt er ikke akkurat til å skryte av. Etter at vi fikk barn, har liksom vennene gitt blaffen i å invitere oss på besøk, fordi de tror at vi er "syke" siden vi har en baby virker det som (8mnd gammel). Vi bor også litt langt unna de fleste vennene våre, så alle syns det er så langt å ta turen ut hit (er ikke mer enn 15 min fra "sentrum" i byen der vi bor, men..) Utrolig dårlig av vennene våre syns vi..

vi er 26 og 27 år gamle, med venner på samme alder, så det er jo litt barnslig, er det ikke?:S

[Tigerpote]

Vi venter vår første, har altså ingen barn "ute" ennå. Mannen har masse venner, jeg har 2 venninner som jeg treffer innimellom, det hender seg at vi 3 parene møtes også. Familiene til mannen og meg bor ikke her vi bor, så det blir mest per besøk og telefon eller internett.

 

Ellers er jeg nok ganske asosial egentlig. Orker rett og slett ikke å gjøre så mye mer enn jobb, mann og hjem, trives veldig godt med det:) Med unntak av min hyperaktivitet her inne for tiden da.

 

Vil tro at vi eller jeg da, vil bli mer sosial etter at babyen er ute, for da "må" man kanskje? Og blir kanskje kjent med andre foreldre.

 

Men jeg er nok en litt ensom ulv, som aldri hadde orket et hektisk sosialt liv ala det som anonym over her har:)

[Anonym bruker]

HI her igjen. Enig med deg, anonym 14.17 Våre venner har barn - i alle fall de fleste, og de er likevel mye dårligere enn oss til å invitere. De som ikke har barn bør jo forstå at vi har både tid og lyst til å være kun voksne noen ganger, når vi flere ganger inviterer dem på middag til oss. Savner dog venner i lokalmiljøet. Hadde (har) jo en barselgruppe, men der er det lite aktivitet gitt... Føler det er veldig viktig å få litt tid utenfor husets 4 vegger også - gjerne uten både mann og barn noen ganger

[Gjest]

Alt for dårlig. Vi har veldig få venner med barn og de bor langt unna og voksne uten barn synes jo stort sett barn er noe herk og barnevakter er det dårlig med, så da blir det litt dårlig med det sosiale. Men jeg treffer jo en del voksne på lekeplassen og sånt da.

[Knotten & lille persille]

Tja, noen helger er vi veldig sosiale og er mye sammen med både familie og venner. Andre uker er vi slappere og mer innendørs. Vi har to barn på 8 år og 6 mnd. Minste legger seg kl 19 så det setter en effektiv stopper for aktiviteter på kveldstid. Eldste er med på sportsaktiviteter og der er det alltid en av oss som er med så det tar en del tid. Jeg er hjemme i perm og treffer venner på dagtid som også er hjemme med barn så får dekket behovet for sosial omgang på den måten. Vi er maaange med småbarn i år så det er veldig hyggelig. Hadde nok ikke truffet så mange andre voksne om ikke det var for dette. Er altfor dårlige til å ha barnevakt, har fortsatt tilgode å gjøre noe sammen uten barna på kveldstid.

[Anonym bruker]

HoHoHo, det der høres ut som en ensom anyonym (anonym 12.16) som prøver å beskrive livet slik hun ØNSKER at det skal være;-)

 

Morsomt.