Når man tenker over...

[Mummimamma 09+12]

...hvor mye vi vet og krever her i Norge kan man begynne på lure på hvordan de klarer seg andre steder som i afrika osv. Der har de ikke ultralyd og får ikke regnet terminen på dagen. Lurer på hvordan de er til sins. Her blir vi "overhysteriske" som oftest og drittlei hvis vi går over tida. Putter i oss kapsler og gjør alt mulig for å få ungen ut i tide, smører oss nedentil for å ikke spjæle og får modningsakupunktur. Bruker masse penger på at alt skal gå prikkfritt. Stresser vi hverandre opp? Jeg tror egentlig vi må roe oss litt ned og tenke fornuftig. La naturen gå sin gang og hvis det drøyer over tida og ingenting skjer, da kan vi ha grunn til å klage og skaffe hjelp til å bli igangstatt.

 

Jeg prøver bare å se litt objektivt på ting for tida og selv ikke la meg bli lurt av alt mulig som skal selges... Er klar over at jeg selv kommer til å være drittlei og har sikkert lyst til å prøve ut kjerringråd rundt termindatoen, men håper at jeg kan la naturen gå sin gang og ikke være utslitt til fødsel fordi jeg har prøvd å vaske hele huset eller annet for å få igang fødselen. Det fungerer jo egentlig ikke....man blir bare sliten og litt for fiksert tror jeg.

[Si-]

Godt og viktig innlegg! Tror det beste er å fylle tida med meningsfulle aktiviteter uten å slite seg ut de siste ukene/dagene. Sist greide jeg det, fordi jeg var mye sprekere den gangen. Nå sliter jeg litt med å orke å gjøre noe konstruktivt, og da begynner en å kjede seg og blir utrolig sjølopptatt. Var f.eks. i bursdag med storesøster på lørdag, og det var så deilig både å ha noe å se fram til for oss begge, og noe moro å fylle dagen med. Kjenner suget etter noe annet å sette fokus på enn meg sjøl og magen. Er lei av å være så - bokstavelig talt - navlebeskuende.