Jeg må bare lufte noe her inne...

[Mamma til Mathias&Amilia]

Jeg vet om ei jente som nylig fikk en sønn.

 

Han er bare noen uker gammel nå-men jenta har allerede vært ute på byen opptil flere ganger!

 

Jeg har selv en sønn-og når jeg fikk han ville jeg ikke gå noen steder. Ville bare være med han! Hele tiden! Første gang jeg og typen var ute etter sønnen vår ble født var når gutten var 3 måneder,og det var bare for noen få timer. Vi gikk ut å spiste på en fin restaurant mens foreldrene mine satt barnevakt for den lille hjemme hos oss

 

Han var nesten 7 måneder første gangen han sov en natt borte. Da syns jeg det var greit og at han var stor nok til det.

 

Men-denne jenta jeg kjenner virker ikke som hun har noen problemer med å gå fra sønnen sin og etterlate han med en venninne som barnevakt. For typen hennes er også med når hun går ut.

 

Jeg kjenner dette gjør noe med meg. Jeg blir så frustrert. De tar liksom ikke ansvar for den lille og det virker som de tror at det å ha barn er som en "dans på roser". Er liksom ikke så farlig hvem som passer barnet,så lenge de kan dra ut på byen! Bør jeg si noe til henne og typen?

De bør jo være mest mulig med han lille gutten deres for at han skal bli trygg og føle kjærligheten fra foreldrene sine. Syns dere ikke??

Det verste er-hun ammer egentlig guttungen. Men både pumper og gir han morsmelkerstatning bare fordi hun skal ut! Virker nesten som hun tenker at nå som gutten er ute har hun kroppen for seg selv og driter i han. Blir så provosert. Det de gjør er så uansvarlig,syns jeg!

 

Dette ble veldig langt innlegg,men jeg bare måtte tømme meg. Håper noen kan gi meg en tilbakemelding eller si sin mening på saken.

[Tigerpote]

Jeg ville ikke satt meg til dommer over henne så lenge det ser ut til at babyen har det bra. Jeg vil tippe at hun er veldig ung? Jeg kommer heller ikke til å fly på byen med det samme som ungen er ute for å si det sånn, men så er jeg trolig en del år eldre enn henne også (31). Men for de som velger å ta seg noen fester er ikke det synonymt med at de ikke klarer å ta seg av barnet. Vi er alle forskjellige og har forskjellige behov.

[Nory]

Enig med tigerpote. Dessuten kan det hende at det er det som må til for at hun/de skal ha det bra. Om det å være hjemme hele tiden ikke passer for henne, så vil det bare gjøre henne ulykkelig - og det er jo ikke bra for sønnen hennes heller. Kanskje hun får mer overskudd til han når hun først er hjemme på denne måten. Husk, det som er riktig for deg er ikke nødvendigvis riktig for andre.

 

Jeg hadde en venninne som røykte gjennom hele svangerskapet. Hun var deprimert og i en vanskelig situasjon forøvrig. Røykingen var ikke noe jeg kunne aplaudere akkurat, men det fikk meg til å tenke over et par ting.

 

Ut over det er jeg selvsagt enig med deg og kan ikke se for meg at jeg kommer til å forlate sønnen min frivilllig når han kommer på lang, lang tid

[*1+1=2 små*]

folk er forskjellige...jeg vil si som de andre: så lenge hun har sørget for at noen passer godt på babyn og babyn får mat må hun få lov å gå ut hvis hun trenger det......jeg ville ikke gjort det men det er no meg(er 24 og venter nr 2).

 

Kan jo hende at hun trenger litt tid til å bli vant til det å være mamma og å sture hjemme og bli deprimert hjelper jo i hvertfall ikke...

[♪ ♫ ♥ ♫ ♪]

Jeg skjønner at du blir oppgitt. Kanskje hun ikke vet bedre? Jeg ville aldri ha satt festing før babyen. Den tiden kommer om ikke så lenge. En ting er å kose seg med et glass vin hjemme, men at både mor og far drar på fest noen uker etter fødsel, høres spesielt ut for meg.

 

Barnet blir nok ivaretatt, og lider ingen nød, men jeg mener at egne behov bør komme i siste rekke de første månedene etter fødsel...

[Småtorsk]

For å være helt ærlig, synes jeg dette smaker av moralisme. Mitt motto angående hva andre gjør som foreldre, er: "Så lenge det ikke er direkte skadelig, skal jeg ikke bry meg." Det er så enormt mye vi er forskjellige på, med forskjellige behov og vaner. Og det er faktisk OK!

 

Det er helt klart at å forlate en liten baby over lengre tid, kan være skadelig, Men en bytur er vel ikke det. Det er heller ikke OK at man "setter festing foran babyen", men en bytur eller tre betyr ikke at man gjør det!

 

Så lenge de tar seg forsvarlig av barnet og barnevakta gjør det samme, så synes jeg ikke man skal dømme dem bare fordi de gjør ting anderledes enn en selv.

[Lacey*har fått erta]

Hvis det er hun jeg tror du snakker om, så skjønner jeg at du blir provosert. Men det er bare om det er henne det er snakk om pga andre situasjoner fra før av.

Er det ikke henne, så tenker jeg at du bare skal la det være å irritere deg over det og tenke at det ikke er din sak...

Klokere?

[abella]

Jeg har to kommentarer:

 

Jeg synes vi skal slutte å definere for hverandre hva det vil si "å være en god mor". Det er ikke særlig medsøsterlig å legge dette presset på hverandre. Hver enkelt bør få finne ut av hvor de selv vil legge lista. Synes ikke det høres ut som barnet i dette tilfellet lider av omsorgsforsømmelse.

 

For det andre: Tror du virkelig at hun vil slutte å gå på byen hvis du sier hva du mener til henne? Tvilsomt. Det vil vel mer sannsynlig føre til at hun føler seg dømt av det og blir sint - splid i vennskapet deres - og hun fortsetter å gjøre som før.