Facebook -veien til selvsentrering.

[ApriIbaby]

Akkurat slik jeg ser det.

Fakset fra Jankåre.net:

 

Facebook, veien til selvsentrering

 

 

Facebook har den siste tiden, med særdeles god drahjelp fra media, blitt et fenomen av seg selv. Et verdenskjent nettsamfunn der man holder kontakt med venner på forskjellige måter. En annen av grunnene for at det har slått så godt ann er hvordan det hele er designet. På samme tiden som det etterhvert er blitt laget mange fine applikasjoner som lar en egendefinere profilen sin til en viss grad, styrer fortsatt Facebook utviklinga da de ikke lar brukere få egendefinere vha f.eks. HTML-koding eller "embedded" innhold. Dette forhindrer effektivt at Facebook vil bli seende ut som en søppelfylling til slutt, eller bli oversvømt med spam, som f.eks. Myspace har blitt. Man har ikke minst gode muligheter når det gjelder det å formalisere sine bekjentskaper.

 

Men hvorfor blir man sittende på Facebook så lenge? Klart, man registrerer seg og sjekker hva hele hysteriet dreier seg om, men etter dette da? Venter man på gamle klassekamerater? Vel, nå har man jo lagt inn en profil der, så nå er man ihvertfall søkbar her, så flott. Men hvorfor blir man værende pålogget her? Det er ikke som om man er her for å få seg nye venner vel? Hovedsaklig er Facebook en tjeneste for en slags administrering/vedlikeholding av ens allerede byggede sosiale nettverk. Adder man vilt fremmede mennesker her? Tja, det er nok noen som gjør dette óg, men de er nok et bittelite mindretall.

 

Alt dreier seg om å skape oppmerksomhet rundt egen person.

 

La oss bryte ned noen av Facebook's funksjoner. Hva er "poke" godt for? Pirke borti noen, bare for å la dem vite at dem har blitt "poke"-et? Neida, når man har "poke"-et noen vil man selvfølgelig få oppmerksomhet fra denne personen man "poke"-et og eventuelt få et "poke" tilbake, eller enda bedre; en melding på "wall"-en hvor man refererer til det meningsløse "poke"-et; "Heyaa, du poker meg! skal poke deg 10 ganger tilbake så det så:p" eller en annen unødvendig kommentar. Man "poker" noen for å få en respons, og denne responsen blir oppmerksomhet rettet mot egen person.

 

Hva med denne "wall"-en da? Hva i all verden er dette for slags måte å føre en samtale på? Hvorfor skal en konversasjon mellom TO personer foregå og være tilgengelig for allmenhetens skue? Hvilke andre personer har interesse av å følge med på trivielle samtaler som hadde gjort seg bedre på en av de ypperlige IM-klienter vi har i dag? Og hvorfor kan ikke personer som har ført en slik triviell samtale slette alle disse postene, som det ikke er noe poeng overhodet at blir værende igjen der. Beholder man disse postene som et slags trofé over hvilke sosiale aktiviteter man har deltatt i? Jeg tror det. Det samme er med det å ha en egen boks hvor man viser frem alle gaver man har fått av sine bekjente. Ja, det er hyggelig for den som mottar gaven der og da selvsagt, men hvorfor stille den ut slik at alle andre som besøker profilen ser dette? Dette er jo ikke av relevans for andre mennesker enn degselv og den du fikk gaven fra. Som sagt, et trofé over sosialt samkvem. Alle slike sosiale troféer akummulerer i ens sosiale rang/status virker det som om. Blant den ekstroverte person, og de som gjerne skulle ha ønsket de var ekstroverte, vil jeg tro dette er nøyaktig tilfellet.

 

Skryteapplikasjoner i horder!

 

Også har man denne Zombie-applikasjonen, som er en av de mest populære, som går ut på at en Facebook-bruker "biter" en av sine venner slik at denne vennen også blir til en zombie (med offerets samtykke selvsagt). Dermed vil det stå noe sånt som dette på profilen: "Reidar has been bitten by Petter and is now a Zombie". Nok et trofé over sosialt samkvem. Denne er bare EN av de mange applikasjonene som har som formål å "skryte" på en eller annen måte.

 

Aldri før på noe nettsamfunn har jeg sett en skreddersydd applikasjon som tar for seg hvor bereist man er. I denne applikasjonen krysser man av på verdenskartet hvor man har vært. Deretter kan alle som besøker profilen ens se og eventuelt misunne. Utallige slike programmer finnes! Man har ofte hørt utrykket som sier at "amerikanerne er flinke til å prate om seg selv". Kanskje de kan lære resten av verden dette også, gjennom f.eks. Facebook? Men er dette en god ting?

 

Og hva skjer med å liste opp interessene sine i fineste detalj? Som om ikke vennene dine kjenner deg godt nok fra før?

 

Oppmerksomhet, takk!

 

Så har man også denne status-greia; hvor det står f.eks. "Petter is ...", hvor man skal fylle ut ... med valgfritt innhold. F.eks.: "Petter is tired of working" Når man har fylt ut med innhold vil alle på vennelista få vite hva man har endret status til. Man henvender seg på en måte til både alle og ingen på samme tiden, noe jeg finner veldig snodig. Det blir noe a la å skrike ut, midt blant hele venneflokken sin: "Jeg er litt tettere i det høyre neseboret enn jeg er i det venstre". Hvem var dette utsagnet myntet på av alle de som hadde tilgang til dette utsagnet? Vel, det er en totalt unyttig informasjonbit for enselv såfremt en ikke har en overdrevet bekymring for den skrikende persons helse i dette tilfellet. Til slutt blir denne informasjonen reagert på av ingen. Det eneste man har oppnådd er ren og skjær oppmerksomhet.

 

Sosiale troféer

 

Hva med disse gamle bekjente som du egentlig aldri klassifiserte som dine venner, og som du kan vedde hatten din på at de heller ikke klassifiserte degselv som venn, som legger deg til som venn likevel? Hvorfor er de interessert i å ha deg som venn på Facebook? Snakker de til deg etter de har addet deg? Nei, de snakker like lite med deg som de gjorde den gangen for lenge siden. Men nå har de plutselig transformert seg fra det å være en bekjent på grensa til fremmed, til en venn. Denne vennen, som slettes ikke er det man kaller en venn, glir rett inn blant alle de andre vennene på lista di, så da vil disse også framstå som dine venner blant dine andre venner. Og det er bra å kunne kalle mange for sine venner. En person med flere venner vil bli oppfattet som en person med et større sosialt nettverk, ergo aktuell person har antakeligvis høyere sosial IQ, som igjen er bra. Å være sosial blir sett på som en positiv egenskap av allmenheten. Desto flere venner, desto bedre. Det at du får denne personen på vennelista di, og denne personen får degselv på vennelista si blir til slutt en vinn-vinn situasjon for begge. (Tilsvarende et sosialt trofé)

 

Man har til og med anledning til å føre inn hele CV'en på profilen sin slik at alle vennene kan få se hvor du har jobbet. Kanskje ikke det jeg kaller et sosialt trofé, men likevel et trofé som forhåpentligvis skal gi egoet en annerkjennelse av noe slag. Hvorfor ikke spare CV-en til en sammenheng der den kan være relevant, f.eks. når du skal søke en jobb? Fellesnevneren blant alle de nevnte funksjonene er at de fremhever den innvolverte person. Man kan hele tiden finne frem til den skrytende undertonen.

 

Det er viktig å oppdatere sin status...

 

Prikken over i-en kommer først når nesten alt man foretar seg på Facebook (ikke bare status-endring), om det skulle være profilendring, kommentar skrevet, ny venn, ny addet applikasjon osv., blir formidlet via en såkalt "mini-feed" til alle en har på vennelista si. Da får en maksimal oppmerksomhet, mao mer trafikk på egen profil som er det ønskelige. Takk til høyere makter for at det ikke finnes besøksteller eller visning av profilbesøkende personer. (Kanskje dette kommer i fremtiden?)

 

Selv har jeg i hvert fall deaktivert all form for videreformidling til mine venner når jeg foretar meg noe på Facebook. Wall'en har jeg også deaktivert og erstattet med en beskjed som lyder: " Kommunikasjon med meg, her på Facebook, foregår via Inbox/Messages." Den eneste måten noen kan bli oppmerksomme på meg på Facebook den dag i dag er hvis de genuint kommer til å tenke på meg i en eller annen slags sammenheng, eller at de tilfeldigvis ser meg på en av mine venners venneliste. Misforstå meg rett, jeg liker oppmerksomhet som alle andre vesener, men jeg ønsker ikke å drive tekstbasert reklame for megselv for at noen skal gi meg denne oppmerksomheten. Det er direkte trist å være vitne til venner som skifter status (som vises for alle på venneliste) 15 ganger i løpet av en dag. Det er jo ikke som om de legger skjul på at de vet at mange personer leser dette. Tyder bare på at de ikke får tilstrekkelig med oppmerksomhet ellers i livet sitt. Man håper og tror at alle bryr seg om hver minste ting man tar seg til på Facebook, men når man tenker over det finner man ut at det er nøyaktig disse tingene man ikke bryr seg om hos andre. Jeg har lite behov for å vite at kameraten min gleder seg til å spise middag.

 

Tenk over det...

 

Hva gjør man egentlig på Facebook? Det hele begynte kanskje som en sosial nettverkstjeneste med et formål, men det ser ut til å ha endt som et sykehus for oppmerksomhetssykdom. Er du der for tilstedeværelsens skyld? Er du der for å representer degselv og hva du bedriver, er god for,interesserer deg for og whatnot, eller er du der for illusjonen av det å være sosial? Er du ensom?

 

[Let's hear it for the boys!]

Ok, jeg kom halvveis og gadd ikke mer. Facebook er ikke aktuelt nok.

[PAVEEL]

jeg personlig har ikke lagt ut så mye privat info, og sjekker aldri andres for det bryr meg ikke.

men synes det er artig å lese om hva andre driver med, hva de gjør på etc.

synes det er en kjekk side jeg.

 

poke gjør jeg aldri.

disse der mafiawars, poker greiene og farm greiene driver jeg ikke med.

[Tante Blås Squaw]

Det er ikke lett å være hipp, skjønner jeg! ;o) Fjasboka er jo såååååååå ut asså *ler*

 

Gud, jeg er glad jeg driter i hva ungdomskulturen forteller meg at jeg må mislike for å være kul.

[Tokatter_USA]

Jeg kjenner ikke igjen denne beskrivelsen.

For meg er det en fin måte å kommunisere på. Jeg har ikke tid eller ork til lange emailer, så å legge inn en kommentar i ny og ne til interessante statusoppdateringer (og de ser jeg flust av) passer meg utmerket. Jeg oppdaterer ikke så mye selv. Det er i grunnen sånn jeg fungerer i RL også. Jeg vil ikke være sentrum for oppmerksomhet, legger heller ikke ut på lange diskusjoner, men holder meg litt i bakgrunnen og sier en kommentar her og der (når jeg er sammen med mange).

 

Jeg er overhodet ikke ensom, men jeg jobber alene, opp til 50 timer i uken, og det er ikke alltid like lett å følge med på det som skjer i byen, blant venner og kjente. Men via Facebook er det lettere å være oppdatert på lokale begivenheter. Men så har jeg mange FB-aktive venner også.

 

Og sist, men ikke minst, holder jeg bedre kontakt med søsteren min i Norge. Vi liker ikke å snakke i telefon, og vi har ikke tid til å emaile, men FB er mdt i blinken. Vi skriver selvfølgelig private meldinger til hverandre, og ikke så mye på wallen.

[Snuppa!]

Så sant så sant... Jeg er der fordi det er enklere å holde kontakten med venner og familie. Og følge med på hva som foregår, er vel litt nysgjerrig av meg. Og gud så mye enkelte skriver om seg selv da, enkelte kan ikke gå på do engang uten å kungjøre det på facebook..