Trenger råd for legging. Skriker til han kaster opp.

[mamma-T]

Vår lille skjønne gutt vil ikke sovne på kveldene lengre.

Han er supertrøtt, god og mett, men vil dessverre bare sove på mammas pupp. Gir han kveldspupp inne på soverommet og han sovner ved brystet, men våkner med en gang han kommer over i sengen. Og han skriker da gjerne til han spyr, selv om han har kommet opp for å rape også.

Har også forsøkt å legge han fra våken tilstand.

Noen kvelder har vi holdt på i 3 timer, før det dessverre er jeg som gir meg og legger meg med han...

Vi har faste rutiner før legging hver kveld, men likevel skjer det samme igjen og igjen.

Han har blitt mye mer urolig på nettene også nå, og vil helst bare ligge inntil meg.

 

Noen som har noen gode råd til en sliten mamma?

[Ranni]

Hvor gammel er han?

[mamma-T]

Ja, huff det glemte jeg å nevne... Han er 6 måneder.

[Bilba og gutta :)]

Hva er det med disse små i den alderen egentlig??

Min er også 6 mnd og har blitt helt håpløs om nettene.... han er grei og legge, men etter et par timer er h******* i gang.....

 

Tar han smokk? Min gjorde ikke det før, men gjør det nå etter at jeg fant en type han likte. Min sovner også ved puppen, så noen ganger lurer jeg puppen ut og smokken inn....

[mamma-T]

Nei, smokk tar han ikke. Den spytter han ut med det samme. Tror jeg har forsøkt alle typene som jeg har sett i butikkene.....eller... Hvilken type er det din lille tar?

[bønni]

Min pjokk på 11 mndr er litt som din. Han har perioder da han blir umulig å få til å sovne i sengen sin. Vi har faste kveldsrutiner som han kjenner godt, men det kan altså skjære seg helt å putte han alene i sengen. Da hyler han til han blir aldeles fortvilet, brekker seg og er helt utrøstelig med mindre han får pupp - og det får han jo til slutt. Jeg går aldri fra ham, men jeg sitter ved sengen og prøver å få ham til å roe seg. De periodene han skriker mye før han sovner er han også ofte mer urolig om natta.

 

Jeg har egentlig kommet til at han ikke skal få gråte seg fortvilet, det er som regel en grunn til at han skriker. Tenner, magen, mange nye inntrykk som kan gi uro. Så han får roe seg og sovne ved puppen eller i fanget hvis han trenger det. Og våkner han på natta så tar jeg han fort over til meg uten at han kaver seg opp. Jeg synes det virker som om han fort roer seg og blir "leggbar" igjen etter en sånn trygghetskur.

 

Nå sover jeg heldigvis bra selv om han ligger inntil meg, - så lenge han sover da.... ;-)

 

Så mitt eneste råd er egentlig å makse kosen - hehe - sikkert helt upedagogisk og bortskjemmende, men men. Jeg synes det funker :-)

 

[Bilba og gutta :)]

mamma-T: husker ikke om der er mam eller nuk. Får kjøpt de i vanlige matbutikker i alle fall. Har hørt flere også, som bare vil ha denne typen. De er litt store og fyller opp munnen på en måte... mange av de andre er så små og flate. Selve smokken er av lateks og er ganske stor og rund. Så er det noen hull på hver side av den.... tror det er mam

[FruTB]

Ja, jeg har også sluttet å "stresse" med sove-i-egen-seng-hele-natten-problematikken nå. Han har perioder der han for alt i verden IKKE skal sove i sengen sin. Jeg er sikker på at Bo også hadde grått til han kastet opp om jeg hadde vært litt staere/mer utholdende. Men jeg gir ham det han vil ha (innen for rimelighetens grenser selvsagt) og merker at de urolige periodene går veldig fort over når han får ekstra masse kos, og får sove sammen med oss.

 

Nå sover han oftere og oftere natten gjennom i egen seng - det gjorde han _ikke_tidligere da jeg stresset med dette!

 

[Frøken Freken]

Snuppelure gråter også til hun kaster opp, og det er en forjævlig følelse å se sitt eget barn brekke seg så kveldsmaten velter ut, mens tårene triller nedover kinnene. Jenta mi ble vrien over natta da hun var 8 mnd, jeg gikk da ikke fra henne mens hun gråt, strøk henne på ryggen og hodet, holdt henne i hånda, tok henne opp og roet henne før jeg la henne igjen. Gjennomsnittlig tok legginga en time. Like etter hun fylte ett år ble jeg strengere fordi jeg merket at hun kontrollerte gråtinga selv, og etter min mening var stor nok til å tåle å gråte alene. På det tidspunktet sluttet jeg å gi melk før legging, slik at kveldsmaten fikk synke og ikke kom i retur like lett. Jeg gikk ut av rommet, lot henne hyle i 5-6 minutter, gikk inn og var der til hun slluttet å gråte for så å gå rett ut igjen. Ikke noe kos og klapp. Utrolig nok tok det kun 3 kvelder før hun begynte å sovne umiddelbart uten gråting. Hun våkner imidlertid et par ganger i løpet av kvelden og natta, men er lettere å roe da.

Jeg er veldig fornøyd med strategien jeg har valgt, jeg syns ikke små barn skal gråte alene - gråt er deres eneste måte å meddele at de ikke har det ok, og da skal de ikke oppleve avvisning. Samtidig må de nødvendigvis lære seg av med gråtinga på ett eller annet tidspunkt, det er ikke bra for dem å gråte flere timer i uka heller, når de faktisk kan lære seg å finne roen. Du må selv velge hvordan du vil forholde deg til dette, jeg kjenner folk som har sovet med barnet sitt i flere år og jeg kjenner folk som har kjørt gråtekur på små unger. Jeg er sikker på at du er en god mamma og velger det som passer for dere! Lykke til!