Hva ville dere sagt i denne situasjonen her?

[Livmor]

Sønnen min på 4 år og jeg var på lekebesøk hos en jevnaldrende gutt fra barnehagen i helga. Dette var første gang vi var der, og jeg kjenner bare foreldrene på hils fra barnehagen. Siden gutten min er litt usikker hjemme hos "fremmede" ble jeg der under hele besøket. Jeg og faren til den andre gutten snakket i stua da de to guttene kom inn i rommet. Den andre gutten hadde en liten stokk som han lekte var en pistol, og pekte først på faren sin og lot som om han skjøt på ordentlig, så på meg. Min gutt fikk da store øyne og sa :"mamma, sånn er ikke lov!". Jeg er nemlig streng på at man ikke får peke på andre mennesker med et lekevåpen og "skyte" dem. Jeg ble litt satt ut, og ante ikke hva jeg skulle si. Faren til den andre gutten hadde jo ikke sagt noe.

 

Hva hadde dere sagt til deres barn i en sånn situasjon? Om dere er uenig/enig i akkurat det med skyting spiller ingen rolle, men hvis barnet deres påpeker noe de selv helt klart ikke får lov, sånn min gjorde her.

[It's all about me]

Vi er like strenge på slikt som deg. Kan gjerne leke at de har pistol, men man siker ikke på noen levende.

Tror jeg hadde sakt noe sånt som "Riktig det gutten min. Hos oss er det ikke lov å sikte på andre med lekevåpen."

Da er det ikke noen preken, men det kommer klert fram hva dere synes om saken.

[erteposen + 4]

Jeg hadde vel, i den situasjonen med tanke på at dere ikke kjenner hverandre godt, ignorert gutten min og fått samtalen inn på noe annet. En er jo ulike, og spesielt mange fedre synes vel at vi mødre kan bli litt vel hysteriske. Når jeg ikke kjenner foreldre godt prøver jeg å snu situasjonen rundt. Alle har jo fått med seg at vi som foreldre er uenige så en trenger ikke å gjøre mer ut av det. Presser barnet meg sier jeg at mamma bestemmer over deg, og pappan over kompisen din. Vi er ulike.