Gutten min på 4 trekker seg ut av leken

[Anonym bruker]

fått vite at gutten min på 4 år av og til trekker seg ut av leken når han leker sammen med 3-4 andre gutter i barnehagen. De lurer på om han kjeder seg,men jeg vet at de aktivitetene de driver med er noe han liker. Jeg vet at disse guttene kan være litt voldsomme, de kan ødelegge lekene for hverandre og de har av og til et stygt språk. Gutten vår er litt forsiktig av seg og svært fornuftig. Det sier andre også. Han er svært sjelden slem,ikke stygt språk,godt likt,rettferdig. Ikke bare jeg som mor som sier det men også besteforeldre og de i barnehagen. Han kan være den som sier i fra til voksne om noen gjør noe galt. . Men er det sånn at gutter idag må læres opp til å være tøffe og voldsomme for å godtas sosialt blant andre gutter? Er det derfor han trekker seg ut av og til eller er det bare det at han trekker seg vekk om det blir konflikter,eller trenger han bare litt pusterom av og til? Jeg kan nok være sånn at jeg trenger pusterom for meg selv og er ikke ekstremt sosial av meg. Jo mer jeg tenker på det jo mer synes jeg det er merkelig at barnehagen tok opp dette som om noe var galt med gutten..

[Anonym bruker]

Dytt..

[Anonym bruker]

Du kunne i grunnen like gjerne ha beskrevet sønnen min, for det er akkurat slik han er! Men i hans barnehage har det aldri blitt beskrevet som et problem, men som en del av hans personlighet. Han liker ikke voldsom lek, og når det begynner å gå hardt for seg så trekker han seg unna og finner noen andre å leke med. Han liker også å leke alene, og det skal han selvfølgelig også få lov til. En barnehagedag kan være lang og slitsom, og en liten "time-out" for seg selv er det ingen som har vondt av.

 

Gutten min er også veldig forsiktig av seg (litt pysete vil nok noen kalle det), og trenger derfor litt overtalelse for å bli med på enkelte ting - selv om det egentlig er noe han har lyst til å prøve/være med på. Dette har jeg snakket med barnehagen om, så de vet at de ikke alltid skal ta nei for et nei med en gang, men heller prøve å gjøre han trygg på at det ikke er farlig. Et eksempel på noe han ikke ville være med på i barnehagen var å kjøre med hest og kjerre. Det måtte grundig overtalelse til før han klatret opp i kjerra, men du verden så stolt han var da jeg hentet han i barnehagen den dagen.

 

Ellers må jeg bare si at du ikke skal bekymre deg selv om barnehagen mener at det er et problem. Selv synes jeg at det er deilig å ha et fornuftig og "veloppdragent" barn som er godt likt av alle (både store og små). Jeg har alltid vært nøye på at han ikke får lov til å være slem mot noen, og det står jeg for. Det har nok også medført en veldig sterk rettferdighetssans, og han er kjapp med å gå til de voksne og si i fra dersom noen gjør noe han mener er galt (han er rett og slett en liten skadrehank).

 

Men det er klart av vi prøver å oppmuntre han til å bli litt tøffere og deltakende i en del typer lek. I barnehagen har jeg også fått tilbakemelding på at han begynner å bli litt tøffere, og det blir sett på som positivt. Ikke at de oppmuntrer til rampestreker, men de synes at det er positivt at ikke alltid er det lille vidunderbarnet som aldri gjør noe galt. For litt siden ble han også observert i en "slåsselek" sammen med tre andre gutter, og det tror jeg er første gang han har deltatt i litt tøff fysisk lek. Han er forresten 4,5 år nå, og det er tydelig at det skjer en utvikling på denne fronten. Jeg vil tro at hans personlighet er slik at han aldri vil bli noen "ramp", men jeg håper for hans del at han ikke vil føle seg utenfor. Han har mange gode venner i barnehagen, og det er tydelig at han er godt likt både blant guttene og jentene. Jeg håper og tror at det vil fortsette slik. Unger er tross alt forskjellige, og det som er riktig for noen er ikke riktig for andre. Personligheten får man ikke gjort noe med!