Skjems skikkelig av 6åringen min.

[Hoppsann er Gravid for 3-Gang]

Var på kontroll med toåringen i dag å storebror var med si han har høstferie.

gikk greit hos helsesøster, men når vi skulle inn hos legen skulle elstemann fikle med utstyre å maste å maste. legen og jeg ga klar beskje om at han ikke skulle røre noen ting. joda han måtte det for han var den andre doktoren.

begynte å pompe med blodtryks måleren. nektet å høre etter når jeg snakket til ham.

to åringn merket hvor stressa jeg var så han og begynne å tulle ekstremt.

når vi skulle hjem hadde jeg en umulig toåring på armen uten sko å klær, nektet å ta det på, bare ropte ao ao.

å en 6åring som jeg måtte mase på flere ganger med å ta på sko og jakke.

kokt så en hummer å ganske frustret gikk jeg der fra uten å vite verken vekt eller høyde på toåringen.

Har aldri hvert så flau øve ungene min efør. futtigrisen.

6åringen min har en tendens t å oppføre seg slik, som feks når han blir hentet på sfo. springer rundt hele bygget å bare tuller. driter i om de ansatte der og gir an beskjed om at han må gå for de skal stenge.

er det mulig å ha en sånn unge.

vet ikke hva jeg skal gjøre lenger.

time out hjelper ikke, hjelper ikke å ta fra ham leker eller goder. blir aldri belønnet med noe når han tuller, så dagen blir veldig enkel.

er 20uker på vei med 3mann.lurer virkelig på om jeg klarer dette. er alene med ungene annen hver uke.

[Rosemarin]

Det at han løper når du skal hente han, det har jeg opplevd med min 6 åring. Da sier jeg til han: skal du løpe noen runder først? Og tenker at det er helt greit. Da er det ikke like morsomt lengre. Og det gir seg fort.

 

Jeg opplever med situasjonen du beskriver som at det er gutten som har kontrollen. Hadde min 6 åring gjort slik du beskriver hos legen, hadde jeg sagt at det er uaktuelt. Og at han da må vente ute hvis han ikke slutter. Eller at dere hadde gått og fått en ny time. Da viser du at det ikke er greit. Jeg gir også konsekvenser. Fortsetter uønsket oppførsel, så blir det en konsekvens. Det får fort slutt på uønsket oppførsel, da han vet at jeg gjør alvor av det.

Det kan være inndragning av DS spilltid, tv tid ol. Det har hendt at han fortsetter på tross av konsekvens, og da blir det i tillegg ikke lørdagsgodteri.

 

Høres strengt ut. Men vi har det veldig bra, og dette fungerer for oss. Vi har fokus på det som er positivt. Etter en slik hendelse du beskriver vil det være naturlig for meg å høre om hva grunnen er. Føler han at han har fått for lite oppmerksomhet. Og da spørre hva han ønsker. Er det noe dere kan gjøre sammen bare dere to.

[Snuppa!]

Offa, stakkars deg, høres ikke noe gøy ut. Høres ut fra innlegget ditt at han rett og slett ikke hører etter og bryr seg ikke hva du eller legen, de på sfo sier.

Er vanskelig å si hva du burde gjøre men tror jeg hadde bestilt en time hos helsesøster for å få gode råd.

[Rosemarin]

du sier det ikke hjelper med inndragning. Da tenker jeg du kan prøve med andre løsninger.

Jeg er helt sikker på at det finnes en løsning.

Er du sliten? Ikke uvanlig når en er gravid og i tilegg har 2 barn fra før. Kan du få litt avlastning av familie?

Jeg tror du må prøve å snu situasjonen. Tenk på hva du ønsker. Hvordan vil du at 6 åringen din skal oppføre seg. Og legge til rette for det. Med f.eks bruk av et belønningsystem. Jeg er sikker på at 6 åringen din egentlig er en flott gutt med sine positive egenskaper. Det gjelder bare å få dem frem.

[Turtelduen]

Det jeg ser her som funker på vår 6 åring om han blir sånn er å sette han på badet.

Her har det aldri funket med timeout. Og ikke tar han imot når vi snakker til han når han er sånn. Nå er han vant til at han må oppføre seg før han kommer ut, så han har som regel roet seg ned til når han kommer ut. Tar ca 5 min.

Og da får vi snakket ordentlig sammen. Og han er er rolig og forståelsesfull.

Nå har jeg alltid vært konsekvent og han skjønner når jeg mener ting.

Men det høres utrolig slitsomt ut, min har heldigvis ikke vært sånn på lenge nå. En gang i blant. Tror det kommer av at han vet hvor skapet skal stå her i huset.

Håper du får noen ordning på det, ta var på deg selv og få avlastning. For en sliten mamma klarer nok ikke å orden på en umulig unge. Da kan det fort gå i stå...

Er jeg sliten når min unge blir sånn, må jeg bare overlate det til mannen min. For det takler jeg ikke. Så skaff deg hjelp, kanskje fast barnevakt o.l...