Kan noen sparke meg bak?

[Gjest]

Jeg simpelthen avskyr selvmedlidenhet og er på full fart til å velte meg i den. Jeg blir like provosert hver gang jeg sklir utpå, men det er ikke alltid like lett å stoppe. Noen som har gode teknikker for å slakte selvmedlidenheten før den fester seg?

[Gjest]

Hersens pasifister hele gjengen

[Mom2Two]

Okay, stort spark bak fra meg;o)

 

Hva er årsaken til selvmedlidenheten da? Lettere å hjelpe da!

[Gjest]

Takk for sparket

 

Nei du vet. Jeg lider jo en hel del, ingen har noensinne hatt det så fælt som meg, verden er grusom osv osv. Generelt idioti mao.

[Monajenten]

*sparker deg hardt i r#va*

 

Og så vil jeg gi deg en klem!

[:::) Frøken Velferdsrett]

teline peline. tenk på alt du har! du har sønnen din og utdannelsen som er så sammfunsnyttig som det kan få blitt du skal få bli del av noe stot når du er ferdig og få bruke alle sider av deg og den erfaringen livet har gitt deg. du greier deg super bra! og du kommer helt sikkert til å trives når du er ferdig også!

tenk så fin liten familie du og sønnen din er

 

 

[Mom2Two]

Hehe:)

 

Jeg har en god venn som jobber i Darfur, Sudan. Han pleier raskt å få meg ned på jorda om jeg bare er en dråpe selvmedlidende... Funker på meg! Standard frase: "But you live in Cotton Wool World!" Kanskje jeg skal be han ringe deg;o)

 

Siden jeg sparket deg i stad, skal du få en klem nå! *klem klem*

[Gjest]

Man kan alltid stole på at du er helt nydelig *smask*

[Gjest]

Takk, for klem og for spark

[Gjest]

Sudan ja, nå snakker vi perspektiv. Det trengs noen ganger Takker og bukker.

[:::) Frøken Velferdsrett]

og jeg mener vært eneste ord!

 

vi har noe å gi verden vet du

[Mom2Two]

Hehe, ja, da snakker vi virkelig perspektiv altså. Ikke meningen å le en gang, alle har vi jo sett de jævl... bildene derfra, og virkelighten er visst ganske mye verre også....

 

Jeg husker en gang jeg snakket med ham på telefonen. Han var så fornøyd fordi han hadde fått tak i et frosent kyllinglår som han drev og tinte på kjøkkenbenken. Så avledet jeg ham litt med all pratingen, og når han snudde seg sto det en rotte på kjøkkenbenken som hadde sitt eget lille festmåltid:-O

 

Vi har jo vunnet livets lotteri ved å være født så privilegerte;)

[Gjest]

Snakk for deg selv, hos meg er vi nå selvmedlidende Joda, du har rett. På tide å finne senga når klokka bikker midnatt og verden blir vrien.

 

Prates

[:::) Frøken Velferdsrett]

sov godt

 

alt ser så meget bedre ut i morgensol

[Gjest]

Det er sant det. Det får mange av ens egne problemer til å bli nokså trivielle. Jeg takker igjen for perspektivet og finner sengen.

 

Nyt natten!

[Mom2Two]

Middagen smakte ikke like godt den dagen:-p

 

Men man skal ikke glemme at det er lov å synes synd på seg selv i blant. Det vil bestandig være noen som har det verre, så kan ikke alltid tenke slik heller.

 

Uansett problemer, håper jeg de løser seg snart, og at du fikk deg en god natts søvn! :-)

[Mille**]

Vet du, noen ganger er det lov å velte seg i selvmedlidenhet. Trøstespise sjokolade og gråte en skvett eller ti. Tror det kan være veldig forløsende jeg, istedenfor å kjempe imot. Så kan man etterpå lete etter det man har å glede seg over i livet sitt. )

 

Klem

[Gjest]

Løser seg ja.. vel, noen ting er som de er, sånn er det bare. Men livet er objektivt sett slett ikke verst

[cherry coke]

Ja, av og til er det helt lov å synes fryktlig synd i seg selv ;-)

Men nå er det en ny dag og kanskje en bedre dag?

Du får prøve å tenke på alt det du har og har fått til om disse dagene melder sin ankomst igjen.

Du er jo så god atte! Og dessuten virker du som en fantastisk mor for sønnen din=)

Smil og vær glad (men av og til er det lov å gråte også) ;-)

 

Diger bamseklem!

[Gjest]

Tusen takk for fine ord