Har du vokst opp hos fosterforeldre?

[Anonym bruker]

Hei!

 

Vi er en familie i slutten av 20 åra, med ett barn under 5 som har tatt avgjørelsen om å bli fosterhjem. Vi har vært i kontakt med bufetat og skal ha besøk av dem. Samt begynne på PRIDE kurs over nyttår.

Jeg gleder meg utrolig til denne oppgaven. Leser alt jeg finner om informasjon.

Har nettopp sett et sterkt innslag på NRK "Ingens barn".

(http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/554647)

Nå vil jeg gjøre alt for at vi skal bli et trygt og kjærlig fosterhjem.

I den forbindelse ønsker jeg å høre mer fra selve fosterbarna. Ikke noe spesiellt, men kanskje fortelle om hva som var bra, dårlig, hva du savnet, skulle hatt mer av, små episoder du husker etc.

 

Håper noen vil dele sin historie med oss.

 

Klem

 

Marin

[Anonym bruker]

Bodd i perioder i fosterhjem. Heldigvis vokste jeg ikke opp der. Men jeg skulle gjerne vokst opp i et fosterhjem, men da i et hjem hvor de brydde seg om MEG, og ikke inntekten for å ha et fosterbarn først og fremst.

 

Jeg skulle også ønske de hadde barn som var yngre enn meg, ikke eldre.

 

Jeg skulle ønske jeg bodde i et fosterhjem som hadde gjort at jeg kunne gått på samme skole som før, så slapp jeg å bli kalt "byunge", og bli mobbet for dialekten min

 

Jeg skulle ønske at jeg kunne besøkt mamma og pappa oftere, og ikke bare jul og påske.

 

Jeg skulle ønske jeg kunne fått dratt i begravelsen til min kjæreste bestemor når hun døde.

 

Jeg skulle ønske jeg bodde i et fosterhjem som gjorde det mulig å ha venner i nærheten, og ikke langt borte fra folk, isolert og ensomt.

 

Jeg savnet nærkontakt, jeg savnet at noen brydde seg om meg, spurte meg om jeg hadde det bra, om jeg trengte leksehjelp eller om hva slags fremtidsdrømmer jeg hadde.

 

Når jeg ser tilbake, følte jeg meg veldig ensom, usynlig og forferdelig forlatt.

Og fordi jeg var veldig sjenert, "snill" og stille, visste de ikke hvordan jeg hadde det på innsiden.

 

Stille vann har dypest grunn.........

 

 

 

 

Lykke til som fosterforeldre! Det trengs mange flere, og gode fosterforeldre.

[Anonym bruker]

Dette var rørende å lese. Du har nok ikke vokst opp i et godt fosterhjem. Kanskje du har fått alt du har trengt, bortsett fra det viktigste. Kjærlighet.

 

Når jeg så dokumentaren må jeg si jeg ble sjokkert over hvor mye enkelte måtte flytte. Og jeg tenker på hva f*** som feiler de fosterforeldrene. Javel, en livskrise. Man kan ikke bare "si opp" et barn av den grunn! De er jo en del av familien og krisen. Man jobber, bearbeider og kommer seg videre.. Ble sjokkert. Trodde aldri i verden at folk som ville hjelpe gjorde slik. Vi har hvertfall helt andre premisser for å bli fosterforeldre.

 

Tusen takk for svaret ditt, det vil hjelpe oss mye =)

 

*stor klem*

[Anonym bruker]

Jeg fikk mat. Manglet ikke mat. Fikk så mye at jeg la på meg unødvendig mye der.

Men det er mye mer et barn trenger, og selv om barnet er samarbeidsvillig og "enkelt å ha med å gjøre", trenger barnet mye oppmerksomhet og en klem innimellom. En "jeg bryr meg om deg"-samtale innimellom.

 

 

[Anonym bruker]

Prøver å dytte i håp om å få flere erfaringer :-)

 

Marin

[Anonym bruker]

Jeg kan godt fortelle om min oppvekst i fosterhjem. De hadde to barn som var yngre enn meg. Kom dit rett fra et sykt hjem med en sprø og alkoholisert mor. Var ikke vant med NOE "normalt" som grenser, kjærlighet osv.

 

Fosterforeldrene mine har all ære for den jeg er i dag. De var fantastiske.

Den beste oppskriften for å gjøre livet til et fosterbarn perfekt er å leve helt som vanlig. Behandle oss som vanlige mennesker, med samme regler og forventninger som til egne barn. Nå har jeg en familie jeg elsker og som jeg hører til i. Fostersøsknene mine er søsknene mine like mye som mine biologiske søsken, og jeg har lært hvordan en familie bør være.

 

hilsen -M

 

 

 

[Anonym bruker]

JA hadde jeg ikke vokst opp i et, hadde jeg nok sittet med sprøytespissen i arma!!

 

Vokste opp i et godt fosterhjem, men savna fosterforeldre som behandlet oss og egne barn likt, samt gidda å bry seg etter fylte 16 år når tenåringsopprøret kom.

 

De takla generelt lite av oppførsel som for fosterbarn er helt normalt ,men for vanlige tenåringer er litt vel ekstremt.

 

Savna også mer kontakt med foreldrene , 1 gang pr.mnd er lite.

 

Vær ekstra raus med godord og kos til fosterbarna og vær ekstra påpasselige når de er tenåringer, hold kontakten med dem etter at de flytter, en melding, et brev eller en telefon er hyggelig!! Vis at dere bryr dere ved å bruke endel av pengene dere får på barna i form av klær og andre goder!!

[Anonym bruker]

Fantastisk! Er helt enig med deg i at man skal behandle dem som egne barn. Og det kommer vi også til å gjøre :-)

 

Takk for svaret.

 

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for svaret!

Som sagt, kommer vi til å behandle fosterbarnet akkurat på lik linje som vårt eget produserte.

[Anonym bruker]

Jeg har hatt fosterforeldre... Og har ikke god erfaring... Jeg måtte ta bussen til skolen, mens deres barn som gikk på samme skole og startet samtidig ble kjørt. Jeg fikk 1000,- i mnd som jeg måtte betale "min del" av deres tlfregning med og jeg måtte betale mat for de. Jeg ble veldig tynn mens jeg bodde der.. Fikk meg kjæreste og fortermor avtalte møte med hans foreldre og forklarte hvilke problemer jeg ville skaffe deres sønn, for jeg var tross alt et problembarn... Da jeg var 18 flyttet jeg og da sendte de meg faktura for "uoppgjort tlfregning, 3 pølser i brød og leie av rom i 2 uker fordi jeg flyttet 2 uker etter jeg ble 18".. Regningen var på 1500,-.

 

Jeg kan ikke takke de for at alt er gått så bra med meg... Det kan jeg takke foreldrene til min kjæreste for. Heldigvis klarte de ikke sabotere forholdet. Selv om det tok slutt etter noen år, har jeg fortsatt kontakt med hele familien hans og de er mamma 2 og pappa 2 for meg.

 

Jeg gleder meg over å se ditt engasjement HI. Fosterbarn trenger folk som dere. Oppriktig interesserte og de som sjekker hva det innebærer før de kaster seg ut i det er det bare en ting å gjøre med..... *applaus*

[Anonym bruker]

Herregud, er det mulig?

Har hørt så mye rart etter at jeg har begynt å finne informasjon om dette. Fatter og begriper ikke hvorfor enkelte melder sin interesse om de ikke skulle bry seg om barna. Er det noen som virkelig trenger omsorg er det jo nettopp denne gruppen barn! Men vil tro at enkelte desverre gjør det for "lønnen". Barnevernet skulle vært mye flinkere til å nøste opp i disse problemene. Får tro og håpe at det blir bedre.

 

Godt og høre at du fikk en famile som brydde seg, dog de ikke var fosterforeldrene dine.

 

Takk for svar! :-) Er til utrolig mye hjelp.

[Anonym bruker]

Jeg håper "pølsebrød-fosterforeldrene" ble meldt til barnevernet. Sånne fosterforeldre trengs ikke!

[Anonym bruker]

"pølsebrød-fosterforeldrene" har (etter hva jeg vet) 3 fosterbarn boende hos seg i dag som da..

[Anonym bruker]

Det er trist! Har du tenkt på å snakke med noen om dette? Du har nemlig et ansvar synes jeg! Jeg kjenner ei som ble misbrukt i fosterhjemmet, og der ble alle sammen før henne også misbrukt. Misbruket sluttet med henne.

 

Noen må sørge for at ringen blir sluttet.

[Anonym bruker]

Jeg har forklart alt til barnevernet og de er ikke enig med meg. Er dessverre lite å gjøre da. Følte meg "misbrukt" der, men på en annen måte.... "misbrukt" for at de skulle få sin lønn.. Aner ikke hvor mye man får i året per barn, men de levde sikkert fint på det...

 

Lurer litt på å bli fosterforelder selv for å bidra til det liver jeg "ikke fikk", men med 4 barn hjemme og en på vei er det litt vanskelig akkurat nå, men etter barna flytter ut, skal jeg ha hjemmet mitt åpent for de og om mulig ta fra mine fosterforeldre sine barn... Håper virkelig ikke de andre barna har det slik jeg hadde det...

[Anonym bruker]

Jeg har bodd i to fosterhjem og tre beredtskapshjem.

Beredtskapshjemmene var bra folk.

1 fosterhjemmet var ikke noe særlig. De var dypt kristne, og man ble tvunget med på menighetsmøter. Så det ble sene onsdags og søndagskvelder. Vi kranglet alltid om inne og utetider. Alt som gikk galt i huset var min feil. Jeg fikk fortsette på den skolen jeg hadde gått på tidligere. Jeg fikk så vidt lov til å trene.

 

Den andre fosterfamilien var bedre. De var ikke kristne. Jeg fikk gå skole, jeg fikk trene så mye jeg ville, jeg hadde også bra ute og innetider.

De oppfordret meg til å gjøre ting som jeg var intr i. Jeg hadde også moped der. Jeg hadde det ganske så greit der til å være i den situasjonen jeg var i.

 

Jeg håper at dere kan gi fosterbarnet deres kjærlighet, og dyrke det hun eller han er intr i. Og gi fornuftige grenser.

[Anonym bruker]

Ja, jeg har bodd i 2 forskjellige fosterhjem.

 

Det første jeg bodde i var ikke noe særlig. De forskjellsbehandlet meg og sine 2 biologiske barn i ganske stor grad. Bodde der i 2 år, og fikk vel en bukse og en kjole på de to åra jeg bodde der.. Hadde ikke akkurat all verdens med klær fra mitt "ordentlige" hjem, så jeg så ut som en fillefrans som gikk i de samme grusomme skoa og 2 gensere og 3 bukser i 2 år, fra jeg var 14 til 16!! (Mens de biologiske fikk masse, masse, og gjerne mens jeg var med på handleturene og så på men ikke fikk en dritt..)

 

De dro også til utlandet uten meg i en uke, og de hadde handlet masse ting som de stolt viste til meg da de kom hjem.. Og jeg fikk i gave to sjokolader (økonomipakning) med sløyfe rundt!!!! Kan ramse opp eksempler i det uendelige... Fosterfaren min var grei nok, men det hjalp ikke så mye når ungene og mora ganske tydelig ikke synes noe om at jeg bodde der.. (overhørte henne snakke om meg når hun ikke trodde jeg hørte)

 

Det andre fosterhjemmet var kjempe fint.. Der fikk jeg alt jeg trengte og mer til. De hadde voksne barn som hadde flyttet ut, så jeg var på en måte "enebarn" der. Har ikke mye kontakt med de den dag i dag, og det er igrunn litt trist.

 

Lykke til som fostermor