Hva har BF å si?

[Anonym bruker]

Dersom man holder på med en fyr eller har en one night stand eller liknende, og man blir gravid, hva har det å si hva BF vil?

Hvis han ikke vil ha barnet, men du vil, er det da rett at han må være med å betale for noe han ikke ville?

Eller motsatt, hva om han gjerne vi lha barnet, men du vil ta abort?

Spørsmålet mitt er vel kanskje, har BF noe som helst han skulle ha sagt når det gjelder noe som ødelegger/beriker livet hans?

[Anonym bruker]

Det er slike tilfeller som kan være helt umulig å få en perfekt løsning på for alle. Kvinner skal føde, så de må få bestemme over sin egen kropp (det å gå gravid er ikke piece of cake for alle!), men hvis far vil ha barnet og mor ikke vil, er det mor som bestemmer. Ikke rettferdig for far, så moralen er: Hvis du overhodet ikke kan tenke deg å få barn - ikke ha sex! Har du pult, må du påta deg ansvaret det er. Det blir kanskje ikke rettferdig å tvinge en far til å betale for et barn han ikke vil ha, men det er heller ikke rettferdig å tvinge en kvinne til å gå gravid mot sin vilje. Så jeg tror ikke BF har så mye å si.

[Anonym bruker]

Barnefar har ingenting å si..

 

Velger mor å ta abort må han bare stå på sidelinjen og sørge over barnet som aldri ble noe av.

 

Velger mor å beholde må han betale bidrag i minst 18 år, uansett om han ville beholde barnet eller ikke.

[Anonym bruker]

til anonym 12:48

Det er sånn jeg ser deg også.. Syns det er trist! JEg har ikke noe godt forslag til hvordan det kan endres, men jeg syns det er mange egoistiske kvinner der ute, som først trumfer igjennom å bære frem et barn, for så å kreve alt de har krav på av penger og samvær osv selv når BF ikke vil.

[Gjest ->>-]

Han har ingenting å si i forhold til abort/ikke abort.

 

Han er pliktig til å betale bidrag for barnet, uansett.

 

Barnet har rett til samvær med begge foreldre (kan åpenbart ikke tvangsgjennomføres om far nekter, men far vil stort sett få samvær om han på noe tidspunkt skulle ønske det).

[Gjest Antarctica]

Ja, jøss. For ønskedrømmen til alle kvinner er jo å bli alenemødre med en uansvarlig og motvillig barnefar!

 

Stikk fingeren i jorda. Man "trumfer ikke gjennom" å bære fram et barn. Man slites av tvil og bekymringer, men gjør et valg man kan leve med - og det er ER faktisk ikke sånn at noen har vetorett, eller at privatsfæren er dekket av demokratiske ordninger der "begge skal velge like mye". De skal ikke det, vettu. Livet er et kaldt og forblåst sted, og mange avgjørelser er ikke oppe i klasseråd med likt antall lapper i hatten. Det er sånn det er å være voksen.