under et år å har nesten ikke sett andre barn

[Anonym bruker]

gjør det noe .jeg har kjempe dårlig samvittighet.men håper ungen ikke tar skade av det.han er jo fortsatt veldig liten.eller begynner det å bli viktig??

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er det viktig at barnet ditt får omgås andre barn! Ikke bare har de godt av det, men de syns det er kjempegøy også.. har du ingen venner/familie som har barn som sønnen din kan leke med da?

 

[Anonym bruker]

Barn under et år har ikke behov for å "leke" med andre barn! De kan selvfølgelig ha nytte av å se at det fins andre individer på deres størrelse, men babyer har først og fremst behov for å omgås sine omsorgspersoner!

 

Ta det helt med ro - det går nok fint. Hvis h*n skal begynne i bhgen om ikke lenge er det kanskje en fordel å omgås litt andre smårollinger.

[Anonym bruker]

nei har ingen venner med barn.å ikke noen i familien heller som jeg har kontakt med som har barn..trist.

[Gjest Tale30]

Ikke vær redd for at det har skadet barnet!

 

Men dersom dere har en Åpen barnehage i nærheten kan du jo begynne så smått å dra dit med barnet. Det er veldig greit for både deg og barnet å trene litt før barnet skal begynne i barnehage. Det er også veldig kjekt for mamma å treffe andre voksne

 

Vi stortrives i alle fall på Åpen BArnehage, og vi går også på babysang i kirken. Men jeg har venner som ikke har hatt sosial omgang med andre barn gjennom permisjonen, og den ene av dem vet jeg i alle fall har et barn som er kjempesosial og godt tilpasset i barnehage.

[Tante Gustava]

Ingen skade er nok skjedd

Men det kan jo være fint for den lille å få omgås andre barn etterhvert. Anbefaler åpen barnehage hvis de har det der du bor, hvis du ikke kjenner noen andre med barn. Ellers så skal han vel kanskje begynne i vanlig barnehage snart?

[Anonym bruker]

Ingenting er verre enn unger som ikke har sett andre unger. De blir mammadalter og lettere usikre, jeg tenker da i forbindelse med barnehagestart osv.

 

Kanskje du kan ta en tur i åpen barnehage?

[Anonym bruker]

jeg fyller ut søknadskjema til barnehage nå.men det spørs om han får plass før til høsten og da er han 1,5 år.

[Anonym bruker]

jg var veldig redd som barn å er det enda.usikker på meg selv.redd det vil smitte over på lillemann

[Anonym bruker]

ta med barnet til lekeparken, til lekeland osv slik at han/ hun kan se barn i samspill. Barn lærer ved å observere og ved å delta, men før de tør å delta er det mye observasjonsarbeid for å kunne forstå hvordan lek foregår. Det er komplekse ting som skjer i lek, man skal vente på tur, være snill, gi andre barn spillerom, være lydhør osv. Dette er ikke egenskaper man har inne, det er noe man lærer i samspill med andre og under observasjon.

 

Han/hun har nok ikke tatt noe skade av det ennå, på det store plan. Men det kan fort skje at barnet ditt vil henge etter i lek når han/hun kommer i BHG fordi det rett og slett er skumelt og uvant å se andre barn i lek og prøve å være med i leken.

 

Barn begynner ikke med samlek (rollepsill, bygge klosser sammen, leke krig osv) før de er 2-3 år, men "ved-siden av-leken" er kjempeviktig for utviklingen, og den leken begynner når barnet er 6 mndr (sånn ca, noen før enn andre, noen en del senere) og gir grunnlaget for barnets utvikling av samlek.

 

Så begynn i dag, ta med barnet ut hvor det er andre barn. Lekerommene på kjøpesentere er som regel fulle av småbarn, og lekeland og svømmehaller med babysvøming er også kjempefine steder å sosialiserer barnet ditt

[Anonym bruker]

Var 11:53 HI?

 

Er det i så fall slik at du selv kvier deg for å gå i Åpen barnehage?

 

Det kan virke skummelt, men det er virkelig ikke farlig. Forsøk en gang, og du skal se at det går mye greiere enn du tror. Det kan kanskje gi deg selvtillit også at du gjennomfører noe slikt med barnet. Lykke til.

[Anonym bruker]

ja jeg kvier meg for åpen barnehage.ofte jeg tenker at jeg ikke burde hatt noen unge.er så redd for å ikke klare å følge opp ungen min..har angst.føler meg så alene med mine problemer å føler jeg er den eneste i hele verden som sliter sånn.en ensom sjel er jeg.det passer dårlig å ha angst å ha et barn.men jeg må gjøre ALT for å stille opp.føler kanskje det beste hadde vært om han startet i barnehage raskt fordi da vil han få være med andre barn.

[Anonym bruker]

vet det er mange som sliter med angst.men hvor er alle.å hvor er mødre med angst.eller mister kanskje de fleste omsorgen for ungen sin ??Mødre med psykiske lidelser.

[Anonym bruker]

Er litt som deg, HI, kvier meg for sosiale forpliktelser, og dessuten har vi null familie her vi bor, heller ingen ordentlige venner. Bor noen i gata her med barn i samme alder, så de har vi truffet innimellom, men de er ofte opptatte med andre ting, så har ikke vært ofte.

Gikk likevel fint med barnehagestart for jenta, hun var 21 mnd når hun begynte(går halv dag).

Har tatt henne med på kjøpesenter, stranda og andre steder hvor folk med småunger ofte oppholder seg, så da har vi truffet litt andre barn slik at hun har fått prøve seg med litt lek og interaskjonmed jevnaldrede.

 

Hun har trengt litt tid på å bli "varm i trøja" sammen med andre tidligere, men det har gått veldig fint:-)

 

Barselgruppe og Åpen barnehage her i kommunen har ligget en bit unna, og busstidene har passet dårlig, og siden vi en lang periode hadde bare èn bil, så ble det ikke slik at jeg og jenta kunne prøve oss i Å.b.hage eller barselgruppe.

 

Prøv å benytt deg av de mulighetene dere får, enten i butikker(lekebutikk er et supert sted å treffe andre på), friområder sm div. parker, eller åpne områder på kjøpesenter, barnepassen på treningssenter eller kanskje lekeland om det finnes noe slikt i nærheten.

[Anonym bruker]

snakk med HS, kanskje du kan få home start hjelp slik at du kan få tid til terapitimer og barnet kan bli tatt med på sosiale ting med en trillepike. Du bør få hjelp til å bekjempe angsten din, for barnet trenger en mamma som ikke er redd for å gå ut døra.

 

Og du er ikke noe dårlig mor! Du sliter med en sykdom, og det gjør mange mødre som er kjempeflinke med barna sine

[Anonym bruker]

Jeg har det også som dere.

Jeg kvier meg veldig for å prøve nye ting, ting som jeg ikke vet hvordan fungerer og som gjør meg usikker.

 

Tenk at du gjør det for barnet ditt. Du kan kanskje ta med deg ei venninne eller din mor første gangen du går, så føler du deg ikke helt alene?

[Anonym bruker]

Mødre med angst mister ikke omsorgen for barnet sitt nei, de fleste med angst fungerer i samfunnet.

 

Jeg har selv angst, men jeg tvinger meg selv til å gjennomføre alt en person uten angst ville ha gjort i øpet av en dag. Etter at jeg fikk barn har jeg i enda større grad utfordret meg selv ved å sette barnet først. Jeg har sagt til meg selv at ingen ting er å frykte mer enn å senere i livet oppdage at man ikke har klart å gi barnet sitt det det trengte.

 

Snakk med fastlegen din. Angst kan behandles. Desom du har levd lenge med dette er det gjerne snakk om å lære seg å leve med angsten.

 

Dette går så bra så. Du har allerede identifisert problemet, nå kan du jobbe for å finne løsningen.

 

Lykke lykke til, og husk du er IKKE alene med problemet.

[Anonym bruker]

takk for svar:)Jeg har meldt meg på akropolis.men ungen har fast sovetid fra 10-12.30 hver dag-å barneparken er oppe fra 09-13 00 så det er ikke så lett å få dratt.så nå er jeg støttemedlem. nå våkner han snart så nå får vi komme oss ut..snart...

[Anonym bruker]

Barn begynner ikke å legge ordentlig merke til andre barn før de er litt eldre, så dette går nok helt fint:o) Men må jo være koselig for deg å omgås andre med babyer også )