mer enn bare mor Skrevet 5. oktober 2009 #1 Skrevet 5. oktober 2009 barn (og foreldre) er jo så forskjellige når det gjelder dette, så jeg synes det er litt interessant å høre hvordan dere gjør det noen flytter jo de med en gang de sover hele natta, andre har de på eget rom fra fødselen av, og noen har de inne hos seg så lenge som mulig omtrent. Og så varierer det jo litt fra baby til baby - noen sover mye bedre på eget rom enn på samme rom som foreldrene. JEG har hørt at det er gunstig for babyer å sove på samme rom som foreldrene med hensyn til krybbedød, da babyen sover lettere når han/hun ligger på samme rom som foreldrene (fler lyder, osv.). Har dere hørt det? Og når går det da greit å legge de på eget rom med tanke på krybbedød?
lamana Skrevet 5. oktober 2009 #2 Skrevet 5. oktober 2009 Vi flyttet gutten vår på eget rom da han var litt over 4 mnd. Synes det var greit for han lagde masse lyder så det var umulig å sove. Og han våknet så snart vi snudde oss i senga eller mannen min snorket. Så det var best for oss alle. Etter det sov vi mye bedre. Nå er han 10 mnd gammel og er veldig glad i rommet sitt.
MissStine Skrevet 5. oktober 2009 #3 Skrevet 5. oktober 2009 Lille snuppa er nå 7mnd, og sover fremdeles på vårt rom. Jeg føler at det er litt tryggere å ha henne der, for da har jeg litt mer kontroll! Men regner med at når hun bikker året, så blir det til at hun flytter inn på sitt eget rom.
Gutt april 09 + ? august 11 Skrevet 5. oktober 2009 #4 Skrevet 5. oktober 2009 Hei! Lillegutt her hadde en helt "vanlig" rytme med mat hver 3. time. Jeg satt i stua på kvelden og hadde en del jeg skulle gjøre, så da mini skulle i seng rundt halv ni tenkte jeg legge han i sprinkelsenga si på eget rom for å begynne å gjøre han vant med senga si og omgivelsene, Ettersom han hadde tre timers rutiner, regnet jeg med at han ville være våken igjen ved halv tolv tiden og tenkte derfor ta han med inn i vugga på soverommet vårt da jeg tenkte legge meg selv da. Men mini sov godt han. Faktisk gjennom hele natta!) Og det har han gjort siden!! Dette var natt til 3 mnds dagen hans. Når vi er borte og må dele rom nå, sover han dårlig. Jeg tror vi plager hverandre om natta når vi deler rom. Alt fra vridninger i senga til snorkelyder etc. Jeg angrer ikke et sekund i alle fall!
♥tosmåtroll♥ Skrevet 5. oktober 2009 #5 Skrevet 5. oktober 2009 Vi flyttet lillegutt inn på eget rom (rommet er vegg i vegg da) da han var to mnd! Han laget så syyykt masse lyder da han sov, at jeg fikk omtrent ikke sove!! Nå sover vi begge mYYe bedre! Han sover fra 21.00-5-6 om morgenen...herlig!! Da er det litt pupp i senga vår, og rett i egen seng igjen! Har merket det er lettere å legge han om dagen også i egen seng! Sover som en engel!! Noen synes dette er vel tidlig, menføler dette var det rette for oss! Har babycallen på + begge dørene åpne, så jeg føler meg trygg på å høre han hvis det skulle være noe!!
Gulljente+gullgutt Skrevet 5. oktober 2009 #6 Skrevet 5. oktober 2009 Da hun var 5 mnd. Da hadde vi pusset opp rommet hennes, og jeg var klar for å prøve en natt uten henne på rommet. Jeg våknet til stadighet av hennes lyder, og jeg tror at hun våknet av våre. Hun har fra da av sovet myyye bedre. Fra 7 mnd har hun sovet rundt, dvs fra 19.30 til ca 07.30. Det er deilig. Hun er nå 8 mnd, og vi har det kjempebra begge to (alle 3 ;-)) ps hun sover i pose da hun turnet så mye i sengen. Det begynte vi og med når hun flyttet på eget rom. Mulig det og har hatt en innvirkning :-)
HH72 Skrevet 5. oktober 2009 #7 Skrevet 5. oktober 2009 5 mndr. Fordi han begynte å våkne hyppigere og hyppigere om natta fra ca 3,5 mndr. Dette viste seg å ikke være pga sult, første natt i eget rom var det stille til kl 05! Meget vellykket altså-fra 3 til 1 nattmåltid på et blunk
Rampegutt08+Bøllefrø12 Skrevet 5. oktober 2009 #8 Skrevet 5. oktober 2009 Patrick var 3 mnd gammel da han flytta inn på rommet sitt tvers over gangen, og null problem;) Eneste som var stress var å amme på natta, for da måtte jeg hente han inn i senga våres. Men han kava så da han lå på våres rom, så det gikk bare ikke. Han våknet kun da han skulle ha mat etter det:) Men etter 6 mnd sov han helt rundt av seg selv, fra 7-6 uten mat. Vi har alltid babycaller inne på rommet, og døra åpen. Dette med krybbedød er ikke noe jeg bekymrer meg for mye over, men hvis du skal vente til det er "GREIT" å legge babyen inn på eget rom, så er jo det 1 år eller noe i den duren.. Og det er rett og slett ikke noe for oss;) Max 6 mnd på nestemann.
Snuppa + Spire Skrevet 5. oktober 2009 #9 Skrevet 5. oktober 2009 Snuppa er nå litt over 5 mnd, og jeg leker med tanken på å legge henne på eget rom... Det er opp en etasje da, så det blir liksom litt langt unna, men med dørene åpne og babycall skulle det går greit. Hun har nettopp begynt å sove igjennom natten, fra 1930 til ca 0700 (våkner av og til enda - men tror kanskje det er pga lyder fra oss). Og så sover jeg så dårlig for tiden, våkner flere ganger i løpet av natten. Er så mange som sier søvnen blir bedre for alle, så har tenkt å prøve når hun nærmer seg 6 mnd. Må bare få ryddet barnerommet og laget litt koselig der - har blitt lagringsplass for alt mulig ser jeg
Lemonia Skrevet 5. oktober 2009 #10 Skrevet 5. oktober 2009 Vi flyttet ham inn på eget rom da han var 5 mnd. Da var vi lei av å være stille på rommet for ikke å forstyrre ham, og siden han allerede ved 3-4 mnd hadde sluttet å få mat om natten var det heller ingen praktiske grunner til å ha ham på vårt soverom lenger. Krybbedød har vi ikke bekymret oss for.
Mahari81 og den lille Bie <3 Skrevet 5. oktober 2009 #11 Skrevet 5. oktober 2009 Flyttet på eget rom rundt 7 mnd. Hvorfor; hun våknet når jeg kom å la meg, og hver time etter det,kjente vel lukten av melk og ville ligge med puppen i munnen resten av natta:o). Nå er hun litt over 9 mnd og våkner stort sett bare rundt 04.00 på natta for litt mat og sovner igjen. Hadde ikke klart å ha henne på eget rom før, ville ha kontroll på hvordan hun hadde det. Men det kom til et punkt hvor søvn var nødvendig for hele familien.
Snuppa + Spire Skrevet 5. oktober 2009 #12 Skrevet 5. oktober 2009 Har forresten også hørt dette med krybbedød. Men de fleste tilfeller skjer fra 2-5 mnd så føler det er trygt med eget rom når hun er halvt år. Dessuten er det viktigst å forebygge med å ligge på rygg, ingen røyking, og passe på at hun ikke blir for varm...
Knotten & lille persille Skrevet 5. oktober 2009 #13 Skrevet 5. oktober 2009 La henne på eget rom da hun var ca 2 mnd. Eldste var et lite h.... på natten frem til han var 4 år. Han samsov jeg med helt til han var så gammel. Da vi planla nr 2 sa jeg til meg selv at denne gangen skal babyen iallfall ikke sove i sengen med meg og slik ble det. Hun sov i vugge vedsiden av sengen min til hun var nede i ett måltid pr natt og da ble hun flyttet. Skal sies at pappaen hennes durer som en motorsag om natten så det hadde også innvirkning på avgjørelsen. Har en stressless inne på rommet hennes som jeg ammer i om hun våkner på natten for mat.
juline Skrevet 5. oktober 2009 #14 Skrevet 5. oktober 2009 Vi flytta vesla mot rommet hennes da hun var bare 2 uker gammel (begynnte aa flytte vugga lenger og lenger bort fra senga vaar, og innen noen dager kom hun helt inn paa rommet sitt tvers over gangen fra vaart, vaar litt usikker førstegangs hønemor ja;) Jeg skjønnte jo fort at det ikke var noe problem aa høre gryntinga hennes naar hun vaakner om natta for aa faa mat, man blir jo saa var for den lyden. Mannen min hører oss derimot ikke i det hele tatt, og blir derfor opplagt til jobben om morran. Funker supert for oss. Hun er 3.5 md gammel naa. Jeg har aldri skjønt hvordan krybbedød kan forhindres ved at barn sover inne hos foreldrene -man vokner jo av at ungen lager lyder, ikke motsatt? Og hvis det er fordi at de sover mer urolig, saa er jo det helt motsatt av det jeg prøver aa oppnaa -jeg priser meg utrolig heldig hvis jeg faar fem timers uavbrutt søvn!
Gjest Skrevet 5. oktober 2009 #15 Skrevet 5. oktober 2009 Flytta på eget rom når han var 7 uker. Rett og slett fordi han laga så mye lyder, så jeg klarte ikke sove på samme rom som han. Men det funka fint det, hadde jo babycall og døra oppe. Og han sov mye mer etter han kom på eget rom, spiste bare 1-2 ganger om natta på den tiden. Jeg klarer enda ikke å sove på rom med han(han er 11 mnd nå) Vi sover dårlig begge to og vekker hverandre.
nelliik m/blå & rosa Skrevet 5. oktober 2009 #16 Skrevet 5. oktober 2009 Her flyttet vi lille blå inn på eget rom da han var 9-10 mnd Sluttet også med (natt-)amming den perioden. Så derfor gikk det litt gradvis for seg.. Fra han var 3 mnd var han et lite natt-monster og våknet stadig oftere, tullet og styret på om natta. Han sov så sykt urolig og skulle ofte ha pupp flere ganger om natta. Vi fikk mindre og mindre søvn, vi, var konstant sliten. Han våknet av absolutt alle lyder. Og i det hele tatt!! Så det vi først gjorde; var å la han sove alene på rommet vårt mens vi overtok sovesofaen på hans rom. Dørene var åpne og babycallen på, første natta våknet han faktisk bare 1 (!!!) gang. Utrolig. Da ammet jeg han i vår seng, før jeg gikk tilbake til sovesofaen. Neste dag ingen oppvåkning, så hadde han vel ett par dager med noe oppvåkning og natt-amming osv. Så byttet vi rom, han fikk sitt eget og vi fikk vårt tilbake. Da stengte vi dørene, har rommene ved siden av hverandre, brukte bare babycallen og natt-monstert forsvant helt & holdent!! Jeg lover Siden han ble 10 mnd har vi hatt en liten natt-engel Ingen oppvåkninger av våre lyder, generellt også, ingen urolig søvn eller tull!! Han sover som en stein fra ca kl. 19 til kl. 06, han sovner tilogmed av seg selv nå (det klarte han heller ikke det halve året det sto på). Han er straks 1 år og for oss har denne løsningen vært helt perfekt for å få slutt på disse nattlige aktivitetene!! Vi gjør det heller tidligere på nestemann, om vi kan slippe 6 mnd med netter fra HEL****..! Jah, så ille var det fra han var 3 til han var 9-10 mnd. Skal også sies at han hadde KISS1 da. Og dette med krybbedød; så skrives det jo at smokken minst kan være like beskyttende som at barnet sover på samme rom. Ellers det med at barnet skal sove på rygg, ikke være overopphetet, har foreldre som røyker, eller foreldre som samsover med barna sine etter å ha røyket/drukket/tatt medikamenter osv. Jeg anbefaler deg å gjøre det som duuu føler er rett for dere! Lykke til.
Indigo 08-10-13 Skrevet 5. oktober 2009 #17 Skrevet 5. oktober 2009 Vi flyttet lillegutt på eget soverom da han var 6 1/2 mnd, desperat etter å få meg litt mer søvn. Puppegutt som helst ville ha pupp og kos hele natta. Nå ved 10 mnd sover han natta gjennom fra 19 til 06, elsker rommet sitt:) Nestmann blir flytta på eget soverom tidligere, ihvertfall ikke noe senere!
Trollemor75 Skrevet 6. oktober 2009 #18 Skrevet 6. oktober 2009 Hei! Jeg har også hørt om det med krybbedød, og Gro Nylander anbefaler at barnet sover i samme rom som foreldrene det første året. Når det er sagt, flyttet jeg Trollet til eget rom (rett ved siden av vårt, som en forlengelse av vårt rom) når han var 1 mnd gammel. Jeg klarte rett og slett ikke å sove med han så nært oss. Det gikk kjempebra å flytte han over, han gikk med på det fra 1. natt. Nå er han 7,5 mndr gammel. Jeg sover bedre, samtidig som jeg våkner med en gang han lager et "uvanlig" lyd. Det trenger ikke være så høyt, jeg sover MEGET lett. Vil gjøre det samme med nestemann.
Mama,sunshine-kid og lillesøs Skrevet 6. oktober 2009 #19 Skrevet 6. oktober 2009 Lillesøs skal inn på eget rom om et par uker, må bare bli ferdig med det først:-) Hun er 6 mnd nå. Og hvorfor? For at mor og far skal kunne ha seg i ro og fred:-D. Nei da, hun sover så lett og vi må luske rundt, ikke tenne lys osv.
MammantilPatrick Skrevet 6. oktober 2009 #20 Skrevet 6. oktober 2009 Flyttet han på eget rom da han var 5 mnd, da hadde han sluttet å spise på natta. Det har gått kjempebra, han sover seg gjennom hele natta. Godt for han og godt for oss:)
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå